web analytics

Category Archives: Hummer og kanari

Hummer og kanari

Rønnebyen

florøsjela photo
Photo by Hjorthefoto

Det er nokre tema ein helst bør styre unna om ein ikkje likar å krangle med folk. Innvandring. Vaksiner og alternativ medisin. Israel-Palestina. Turstimerkinga i Eikefjord. Lista kan gjerast lenger om ein vil, men eg trur eg har fått med meg dei verste minefelta. På eit unntak nær. Eg tenker på Florø-sjela. Debatten om korleis byen vår skal sjå ut. Skal vi rive eller restaurere? Bygge nytt, eller ta vare på det gamle? Det skjer mykje i sentrum for tida, og ikkje alle likar det dei ser. Byen vert øydelagt, seier dei. Sjela forsvinn og vi blir som Førde. Andre vil rive meir og bygge nytt. Frontane er steile. Dette vart tydeleg i to parallelle Facebook-trådar for litt sida. Det var stor underhaldning.

I den eine tråden handla det mest om huset som dei driv og snekrar saman i Hans Blomgata no. Det var delte meiningar så klart, men stemninga gjekk i retning av at dette huset aldri skulle ha vore bygd. Det var for stort, det passa ikkje inn i gata, og det hadde vore mykje betre om ein hadde teke vare på det gamle huset som stod der før. Fleire kom med kritikk av kommunen som lot pengefolka herje på omtrent slik dei ville, utan omsyn til naboane. Somme gjekk til og med så langt at dei tok i bruk ordet korrupsjon.

I den andre tråden var det Trovik-kvartalet det handla om, denne skammens plett på byens indrefilet. Her var ein også sinna på byråkratane, men her var det motsatt. Her sto dei i vegen for dei som ville skape noko nytt her i byen. Pengefolka som ville bruke midler av eiga lomme for å få til noko som ville vere til glede for alle, vart motarbeidd av inkompetente regelryttarar som ikkje har større glede i livet enn å øydelegge for andre.

Ikkje tru på halvparten av det du ser, ikkje noko av det du høyrer, sang Lou Reed i si tid. Byråkratane og politikarane som gladeleg lot seg kjøpe i det eine tilfellet, var altså stivbeinte gledesdreparar i det andre. Begge deler kan ikkje vere sant. Sanninga er nok heller at folk flest ikkje veit stort om plan og bygningslov, sentrumsplanar. kulturvern og politiske prosessar. I røynda er det ikkje onde menneske som sit der og kastar terning om kven som skal få bygge og kven som skal få nei. Det er vanlege folk som deg og meg som gjer så godt dei kan for å forvalte eit regelverk, og vurdere interesser opp mot kvarandre. Sørge for at alt skjer etter boka. Nettopp for å hindre at alt berre blir den rikastes rett. Dei kan gjere feil, det kan vi alle, men alt er ikkje ein stor konspirasjon. Diverre. Livet er for ein stor del kaos og ute av kontroll. Det hadde vore mykje enklare om konspirasjonsteoriar flest faktisk var sanne. Det ville tyde på at vi faktisk kan styre vår eiga skjebne. Men lat oss ikkje spore av dette tanketoget.

Gunnar Staalesen skreiv om Florø for 25 år sida at byen med sine kvitmåla hus mest minna om ei sørlandsby som uvisst av kva grunn var forvist til Vestlandet. Når dei som har flytta vekk tenkjer tilbake på korleis det var, er det desse husa dei tenkjer på. Vi som fortsatt bur her også. Akkurat slik vi gløymer alle dagene det regna då vi var born, og sommaren var berre ein einaste lang solskinnsdag, går vi forbi dei stygge husa utan å sjå dei. Men sørlandsbyen er ein illusjon. Staalesen skreiv også om betongblokker med gråpapir for vindauga. Når folk som aldri har vore her før kjem til byen, er det ikkje dei pittoreske gamle husa dei ser. Dei ser dei gamle husa som treng måling og nye vindauge. Eller ei gravemaskin og ei knusarball. Dei ser ein liten og litt sliten by i identitetskrise. Ein by som slitest mellom det han ein gong var, og det han ein gong kanskje skal bli. Ein by i limbo, og der har Florø vore sidan åttitalet. Minst. Florø by har ein slags forsoffen sjarm, men eg vågar meg likevel på ein brannfakkel: Dei siste åra har fienden i aust kasta av seg stempelet som landets styggaste by, og tatt grep som gjer at Førde sentrum i dag fremstår som meir innbydande enn Florø på mange vis. Kan vi vere tilfreds med det? Nei!

Jernbana kjem aldri til Florø, skreiv Staalesen. Det toget har gått, og difor er byen eit Noreg i miniatyr. Ein stad der du alltid vil kjenne deg heime. Det er jo også ein attest å ta med seg, men eg trur ikkje det blir mindre heimekoseleg av å rive nokre rønner i sentrum. Grunneigarar må halde vedlike, eller bøteleggast slik at dei sel til nokon som vil. Tida er moden for å ta grep. Få vekk rønnene. Bygg nytt.

Men ikkje naboen min, då. Han får restaurere!

Hummer og kanari

Samtaler med Tildibopp #25

image

– Hvordan er formen i dag Bopp? Har du vondt i hodet i dag også, eller er du frisk igjen?

– Bra igjen.

– Det var jo det jeg sa.

– Jeg liker ikke folk som skryter av seg selv og noe de har sagt.

Hummer og kanari

Reformfiaskoen

Folkerøystingssracet som har gått sin gong dei siste månadane, går mot slutten. Innan 1. juli skal alt vere over, og fylkesmenn og -kvinner kan starte jobben med å teikne nye kart over korleis kommunestrukturen bør vere i framtida. Det blir ikkje akkurat ein enkel jobb. Trenden er nemleg den same over heile landet: Låg valdeltaking, og nei til samanslåing. Med under ein månad igjen til prosessen skal vere over, er det berre elleve kommunar som har blitt einige om at dei skal slå seg saman. Dei fleste ligg i Vestfold, som uansett ikkje er stort større enn ein eplehage i Sogn, og som godt kunne vore slått saman for lenge sidan.

Fleire ordførarar har vore i media og klaga dei siste vekene. Kommunereforma er ein nasjonal fiasko. Den er uryddig. Umogen. Konsekvensane er uklåre. Viktige spørsmål er ikkje avklarte. Det har dei mykje rett i, men det spelar ikkje noko rolle. Resultatet hadde blitt det same uansett strategi frå regjeringa. Sjølv verdas verste spåkone med sprekk i krystallkula, ein halv kortstokk i manko, og null kaffigrut att i koppen, kunne ha forutsett dette.

At eit flertal nordmenn skal seie ja til frivilleg å slå seg saman med nabokommunen er ein så fjern tanke at ein må vere politikar med ekstra stor avstand til røynda for å tenke tanken. Likevel har det blitt pøst ut skattepengar på prosjektet. Intensjonsavtaler har vorte forhandla fram i alle himmelretningar. Konsekvensar har vorte utgreia til det ytterste. Politikarar, administrasjon og dyre konsulentar har jobba på spreng. Kommunal- og moderniseringsdepartementet åleine har brukt nær ein kvart milliard på dette så langt. Fylkeskommunane og kommunanes utgifter kjem i tillegg. Pengar kasta bort på ein prosess alle måtte vite utfallet av. Kvifor?

Fordi eit fleirtal på Stortinget meiner at ei kommunereform kan vere ein god ide. Samstundes meiner dei sjølv at dei fortener å bli attvalde. Difor har dei funne ut at ei kommunereform bør ha ei lokal forankring som femner så vidt som mogleg. Dette høyres fint ut, men det betyr eigentleg berre at ingen har lyst til å ta den politiske kostnaden med å tvinge på folk ei reform dei ikkje har bede om. I staden for å vise politisk leiarskap har vi brukt ein kvart milliard kroner på ein skinnprosess der utfallet var gitt på førehand. Slik er demokratiet. Det er det beste vi har, men det er dyrt.

Det er ikkje slik at folk flest er i mot kommunesamanslåingar. Dei fleste som ikkje har investert kjensler i debatten, ser at det er rimeleg uproblematisk å slå saman Naustdal og Førde. Alle som ikkje er frå Sunnmøre kan være einige i at Ørsta og Volda like godt kan slå seg saman til ei større eining. Vi har ikkje skruplar med å slå saman andre sine kommuner, men vår eigen kommune lyt nok bli ståande åleine. Vi kan ikkje slå oss saman med surrebukkane på andre sida av grensa. Vi har ikkje noko felles med dei, vel?

Det handlar om korleis vi definerer oss sjølve. Kven er vi? Kor kjem vi frå? Og i denne globaliseringas tidsalder verkar det som om vi berre blir meir og meir lokale. I Storbritannia blei innbyggarane i 2011 spurde om sin nasjonale identitet. Er dei først og fremst britar? Eller er dei skottar, walisarar og engelskmenn? Resultatet var at kun eit lite mindretal såg på seg sjølve som britar. Sjølv om dei kunne sette fleire kryss, og vere både skotte og brite på same tid, var tendensen klar. Dei fleste var anten skottar, walisarar eller engelskmenn. Og berre det.

Vi identifiserer oss med plassen vi kjem frå, men kanskje definerer vi oss nesten like mykje ut i frå kva vi ikkje er? Arne Hjorth Johansen, Markegata, 6900 Florø. Sunnfjord. Sogn og Fjordane. Vestlandet. Norge. Skandinavia. Europa. Jordkloden. Verdsrommet. Ikkje Førde. Slik skriv vi adressa vår, og forandrar du på det, gjer du noko med identiteten vår. Vi endrar oss ikkje frivillig. Skal det bli noko dreis på denne reforma må det tvang til. Det burde dei ha visst, rikspolitikarane våre. Dei burde heller brukt pengane på å utforske korleis vi kan løyse problema kommunane står overfor innanfor dagens kommunestruktur. Eg trur det er mogleg.

Hummer og kanari

Linker du ikke kommer til å trykke på #30

tumblr_mkfu4rF9nQ1qa70eyo1_500

“You want to know about diversity in soccer?” Andreassen asks. “Here’s a story about diversity in soccer.”

A few years ago, when Andreassen was head of Washington Youth Soccer, a 15-year-old girl from a lower-income community south of Seattle showed up in the town’s league. Her family was from Mexico, and she had grown up with several older brothers who loved soccer and had developed tremendous skill playing with them. The league organizers wanted her to go to an Olympic Development Program tournament in Arizona that is scouted by college coaches, and because her family had little money, a sponsor was found to pay for the trip.

The girl played brilliantly at the tournament. She was surrounded by college coaches who flooded her with offers, which is unheard of for a sophomore in high school playing at an ODP tournament. But when she returned home her father banned her from playing soccer. He was undocumented, and he feared that if she became a college player, someone would notify the government and he would be deported.

They never saw her again.

Veldig interessant sak fra amerikansk fotball. Jeg mener soccer. Hvorfor er ikke det amerikanske landslaget stappa fullt av folk med latin-amerikansk bakgrunn? Her finner du forklaringen.

(…) those who wanted to get ahead in this system … had to anticipate the Führer’s will and take action to prepare and promote what they thought to be Hitler’s intentions. This not only explains why the regime was so dynamic but also why it became more and more radical. In competing for the dictator’s favour, his paladins tried to trump one another with ever more extreme demands and measures.

Hvor mange Hitler-biografier er det egentlig mulig å lese?

In order to understand Game of Thrones, you have to understand its context. But in Thrones’ case, it’s operating within multiple different contexts. The three most important are that it’s made by people in the 2000s prestige television model, based on novels written in a 1990s fantasy literature context, and viewed (and discussed!) in the era of 2010s Peak TV. There are a bunch of other considerations that affect matters, from George R.R. Martin’s writing pace to the casting of the child actors, but the ones I mentioned above are the most critical to understanding the question: “Why is Game of Thronesthe way it is?”

Ja, hvorfor er Game of Thrones det det er?

Before, when we’ve seen Daenerys address a huge crowd, she’s done so with a very sympathetic message. Sure, as Daario points out, she’s a conqueror. But she’s done so in the name of freedom. She’s been freeing the enslaved of Astapor, Yunkai, and Meereen while toppling their rulers. But in this week’s episode, it’s all about what Daenerys wants. She doesn’t even promise her new blood riders a better life, she just promises to work them harder than any khalasar has ever been worked.

Og vil Daenerys ende opp som The Mad Queen? Jeg har ikke trodd det, men forrige episode peker i den retningen?

Er dette en gullgruve? Kanskje? I hvert fall er det en bråte med russiske filmer som ligger online og kan sees helt gratis. Noen er dubbet, andre er tekstet. Gå berserk!

All Soviet Movies

Ålreit, dette er for spesielt interesserte. Selv jeg er ikke så interessert egentlig, men jeg leste det likevel. Nigeria er klodens beste Scrabble-nasjon, og de holder seg unna de lange ordene.

Kort er bedre enn kortere for verdens nye Scrabble-stjerner

All representations of large penises in ancient Greek art and literature are associated with foolish, lustful men, or the animal-like satyrs. Meanwhile, the ideal Greek man was rational, intellectual and authoritative. He may still have had a lot of sex, but this was unrelated to his penis size, and his small penis allowed him to remain coolly logical.

Hvorfor har de så små peniser på gamle statuer? Kom igjen, jeg vet du har lurt på dette!

Small Beer Press er forlaget til Gavin Grant og Hjorthefavoritt Kelly Link. Nå samarbeider de med en annen favoritt, John Crowley, om å gi ut en firehundre år gammel science fiction-roman. Sært, men kult. Og vil du ha den i hardback kan du støtte dette via kickstarter.

Og hva heter boka? Chymische Hochzeit Christiani Rosencreutz anno 1459

Man kan lære mye om føkka folk på diverse forum på internetten. Her har Something Awful gjort jobben med å trekke ut noen høydepunkter fra reddit-sub’en Raised by Narcissts, slik at vi andre kan holde oss langt unna.

r/raisedbynarcissists, or RBN for short, aims to be a support group for people who grew up with narcissistic parents and suffered emotional abuse. It all sounds fine and beneficial until you remember that this is Reddit, so naturally a good number of submissions are from the most feeble dweebs imaginable venting about micro-aggressions supposedly caused by their parents.

In the same way that they don’t tend to read Judy Blume novels, act out the lyrics to I Will Survive or treat themselves to a long day at the spa, men do not, as a rule, ‘get’ Dirty Dancing. Equally, women are less likely to obsess over films full of Nazis and explosions. The twain are destined never to meet – otherwise the most successful film in history would be called The Dirty Dancing Dozen.

Gutta skjønner ikke Dirty Dancing, men fortvil ikke. Her er hjelp å få!

Two things need to be borne in mind here. First, this study comes from the IMF’s research division – not from those staffers who fly into bankrupt countries, haggle over loan terms with cash-strapped governments and administer the fiscal waterboarding. Since 2008, a big gap has opened up between what the IMF thinks and what it does.

Nyliberalismens langsomme død er i gang?

Hummer og kanari

Skam

skam photo
Photo by Tjook

Dei siste vekene har vore vanskelege for oss som har gått stad og blitt hekta på TV-serien som har heimsøkt vårt land dei siste månadene. Vil William svare på tekstmeldingane frå Noora? Kva skjedde eigentleg på den festen? Vart Noora dopa ned og valdteken av den sleske Nico, broren til William, eller drakk ho berre for mykje og sovna utan klede på, utan at noko gale skjedde? Slikt kan jo skje den beste. Vil dei unge turtelduene finne tilbake til kvarandre? Skjelvande av spenning har vi trykt “oppdater” fleire gonger for dagen for å sjå om NRK har lagt ut noko nytt materiale sidan sist.

Ja, eg snakkar sjølvsagt om Skam. NRKs serie om fem jenter i første klasse på vidaregåande. Her har NRK verkeleg skote blink, med ei banebrytande blanding av internett, TV og sosiale medium. Små klipp kvar dag, sett saman til ein lengre episode kvar fredag for dei som føretrekkjer å sjå det på lineær-TV. Krydra med Instagram-foto frå karakteranes ekte, men fiktive, Instagram-kontoar. Tekstmeldingar og Facebook-chat. Serien er laga for ei ganske smal målgruppe, jenter på seksten år, men har i vår vorte omfamna av folk i alle aldersgrupper. Vaksne folk, menn og kvinner i alle aldersgrupper, har late seg rive med. Dei klarar nesten ikkje å snakke om noko anna. Det viser seg at sjølv smellfeite menn på snart femti har ei tander lita seksten år gammal jente inni seg ein plass, og alt ho vil er å hooke med William. Nokre meiner at det no har blitt alt for mykje av det gode.

Eg kan forstå at nokre meiner det har blitt litt vel mykje Skam den siste tida, når den noko monomane islamkritiske nettsida Dokument.no, og deira redaktør Hans Rustad, tek fatt i serien og gjer den til ein aktør i kulturkampen. På feil side. Då er det ikkje rart ein kjem i stuss. Skam er reklame for islam, skriv Rustad. Eg siterer: «Når jentene er nedpulte og har mist sin identitet, kan ein lansere islam som ideal. Det er dét som skjer i Skam».

Dette er ufrivilleg humor av den typen ein ikkje kan finne på om ein så prøver. Hysterisk morosamt. Og litt trist. Men det er ikkje viktig. Verre er det at av alle dei viktige og debattverdige tema ein kan finne i Skam, har det no blitt slik at den debatten som dominerer er spørsmålet om ikkje ungdommen bør få ha denne serien for seg sjølv. Må foreldregenerasjonen verkeleg blande seg inn og øydelegge dette her? Om vi absolutt må sjå på, kan vi i det minste vere så snille å halde kjeft om det? Dette er for fjortisar, ikkje førtiser. Hands off!

Ja, det var rette ræva som feis, som det så vulgært heiter. Den dagen ungdommen let meg få ha mobilladaren, høyretelefonane, nettbrettet og Game of Thrones i fred skal eg vurdere å høyre på dei. Sjølvsagt treng ein ikkje vere seksten år for å ha glede av Skam. Like lite som ein treng å vere russisk spion for å ha glede av The Americans, purk i Baltimore for å ha glede av The Wire, eller italiensk gangster for å like Sopranos. Ein treng ikkje ha vore jaga av zombiar for å kunne relatere seg til The Walking Dead. Det held å ha jobba litt i butikk.

Skam er verkeleg eksepsjonelt bra. Den fortel ei historie som er lett attkjennande for alle som er, eller ein gong har vore, tenåring. Den tek opp alvorlege tema, men utan peikefingrar og formaningar. Den gjer sjåarane nok rom til å tenke sjølve. Den leikar seg med stereotypar. Utfordrar fordommane våre på subtilt vis. Sjølvsagt kan vaksne sjå dette. Ein kan sjå på Skam og kose seg med alt det openberre talentet som viser seg fram både framfor og bak kamera. Ein treng ikkje noko alibi. Det er ein tullete debatt. Dessverre er den symptomatisk for mykje av det norske ordskiftet. Alt for ofte ender debatten opp i ein debatt om debatten. Kan ein ungdomspolitikar kalle ein statsråd for ei kjerring? Er det lov å drive harselas med same statsråd når ho duppar rundt i Middelhavet i overlevingsdrakt? Er det lov å meine noko om Skam – sjølv om ein har bikka førti? Er det mogleg å få til ein betre offentleg debatt her i landet? Kven må eg hooke med for å det til?

Men no har eg måla meg inn i eit hjørne. I staden for ei djup analyse av kvifor William ikkje er den dritsekken serieskaparane i starten ville ha oss til å tru at han var, har eg våga å ta debatten om debatten. Eg har gått i mi eiga felle og gjort akkurat det same eg ville at andre skulle stoppe med. Eg burde visst betre. Det er ei skam.

Men vent! Har de fått det med dykk? William har svart!

%d bloggers like this: