web analytics

Category Archives: Hummer og kanari

Hummer og kanari

Se og Hør hos tannlegen

Okay. Jeg går ikke så ofte til tannlegen. Kombinasjonen av tannlegeskrekk og dårlig råd gjør at jeg drøyer alt for lenge mellom hver gang. At det ikke er så positivt for min tannhelse er nå en ting, men langt verre er det at det blir veeeeldig lenge mellom hver gang jeg får lest Se og Hør. I gamle dager kunne man i det minste sette sin lit til at frisøren hadde noen eksemplarer liggende, men etter at luggen krøp bak på ryggen så er den muligheten borte også. Så som man kan forstå så er jeg ikke akkurat oppdatert på kjendisverdenen. Jeg aner ikke hvem som ligger med hvem, eller hvordan dagens situasjon på familien Beckhams undertøyfront måtte ligge an. Dette hemmer meg en del i mitt sosiale liv, særlig siden jeg heller ikke har kabel, eller parabol TV, og ikke klarer å henge med i diskusjonene på jobben omkring Robinson, ungkarskvinnen, Temptation Island eller Extreme Make-Over. Hadde det ikke vært for Dagbloid så hadde jeg vel ikke ant at det en gang fantes slike programmer. Men for å komme til saken. Endelig har jeg mannet meg opp til å bestille meg time hos tannlegen, og skrekken over snart å ligge i stolen og bli tvunget til å konversere mens jeg har kjeften full av instrumenter som ville gjort jobben i den spanske inkvisisjonen vanvittig mye lettere blir nesten overdøvet ved fryden av tanken på at jeg snart kan lese Se og Hør med god samvittighet på venteværelset. Jeg sprinter bortover gaten, lett på tå og frisk til sinns. Svinger inn på venteværelset og nikker eplekjekt til alle de bleke ansiktene som sitter der og venter på å få sitt navn ropt opp. Jeg går bort til hyllen hvor bladene ligger og kikker ned på bunken med kulørt presse. Først så kan jeg ikke tro det…jeg lukker øynene, klyper meg i armen og åpner dem igjen. Det hjalp ikke. Intet Se og Hør! Ikke en gang snurten av substituttet Her og Nå! Hva slags tannlege er dette egentlig? Det ligger en brosjyre fra Norsk Turistforening som omhandler fortreffelighetene ved fotturer i fjellet. Allers og Hjemmet. De forventede brosjyrene med pene mennesker med rett tannstilling og kritthvite tenner ligger der naturligvis, men ikke Se og Hør. Ikke et jævla Se og Hør! Autofil har de, men ikke Se og Hør!!! Er det ikke enhver tannleges plikt å ha siste utgaver av bladet liggende på venteværelset? Plutselig begynner jeg å lure på om denne tannlegen egentlig er medlem av tannlegeforeningen? Er jeg i ferd med å bli svindlet? Jeg skal akkurat til å snike meg ut av døren da det er min tur. Skal jeg løpe eller krype til korset? Det blir korset…jeg setter meg i stolen og gjennomgår smertekuren. Hele tiden ligger jeg og tenker på at når jeg er ferdig her, DA skal jeg gå rake veien ned på Super Grisen og kjøpe meg et rykende ferskt Se og Hør. Jeg vil hjem til Liv Grete Skjelbred Poiree. Jeg vil se utedoen til Ole Einar Bjørndalen. Jeg vil se paparazzibilder av en stygg og dårlig kledt Jennifer Lopez på vei til butikken for å handle. Tanken får tiden til å gå marginalt fortere enn ellers, og tannlegen ber meg spytte og skylle så er jeg ferdig. Endelig…Se og Hør…jeg er nesten ute av døren da hun spør; “ønsker du å betale med kort?” Fankern…jeg holdt på å glemme å betale. Jeg finner frem gamle trofaste bank-axepten og drar kortet. Printeren spytter ut fakturaen og jeg får den, kvitteringen og ny time på mandag. Øynene søker seg ned til beløpet nederst på fakturaen, og jeg skvetter til. Beløpet er omtrent identisk med det som sto igjen på kontoen…intet Se og Hør på meg denne gangen heller. På mandag skal jeg prøve å glede meg til å lese Autofil, men jeg tviler på at jeg klarer det. Men hva slags tannlege er det som ikke har Se og Hør på venteværelset? Ja jeg bare spør…

Hummer og kanari

Fotballspillere sliter med familielivet

I Dagbladet i går kunne vi lese om de stakkars fotballspillerene som sliter med famililivet sitt! Det er så man sitter med en tåre i øyekroken når man leser om alle forsakelsene som disse hardtarbeidende menneskene gjennomgår! Tore Andre Flo har nå takket nei til landslaget etter en kommentar fra sin sønn om at han hater fotball fordi Flo-pappsen aldri er hjemme. Jeg tillater meg å sitere fra artikkelen. “I Italia trener vi seint på ettermiddagene. På hverdagene får jeg derfor sett barna bare en liten halvtime før barnehage og skole…” Hallo Flo! Hvis du er hjemme hele formiddagen så trenger vel ikke barna være i barnehagen fra tidlig morgen til langt utpå ettermiddagen?

Men la oss nå ikke være for stygge med Flo.Han er sikkert en hyggelig fyr, og har gitt oss mange gledesstunder på fotballbanen. Er man ikke motivert for landslaget så bør man ikke spille på landslaget og det er naturligvis helt greit å si nei. Men vær så snill å spar oss for sytingen om det harde livet som fotballproff. Selv om det sikkert kan være greit for oss vanlige lønnsmottagere å bli minnet om at livet ikke er lett uansett størrelsen på lønnslippen så er det nesten at man blir litt provosert når såpass priviligierte mennesker som disse fotballspillerene våre jo tross alt er syter og klager i avisa. “Jeg så nesten ikke barna” er teksten på Dagbladets krigstyper på forsiden i dag. Jeg kan forsikre Flo om at det er tusener av småbarnsforeldre her i landet som sitter med den samme følelsen selv om vi ikke er opptatt med å spille fotball i Torino og Roma i helgene. Jeg er selv blant dem som i perioder nok skulle ønske meg mer tid til familien…

Men hvis Åge Hareide vil ha meg på landslaget så svarer jeg nok ja uansett…

%d bloggers like this: