Nettvennskap er veldig fint ja, men man trenger en balanse tror jeg. Jeg merker noen ganger, når det har blitt mye nett, og lite real life, at det blir litt slitsomt. At det blir en slags uutholdelig letthet over det.

De beste nettvennene mine har jeg egentlig ikke kontakt med så ofte, ihvertfall ikke på privaten, men jeg vet at de er der hvis jeg trenger dem. Det er brillefint det!

I kriser kan det være en utmerket måte å ha kontakt med andre på, som du sier – man styrer selv når man vil svare. Også i hverdagen er det behagelig å kunne velge tidspunkt for kommunikasjon. Jeg foretrekker nesten at folk skriver mail til meg enn at de ringer, for av en eller annen grunn ringer folk alltid til meg når jeg står midt oppi et eller annet. For eksempel når jeg står på butikken og skal betale.

Kanskje jeg har blitt sær?

Folk på nett er minst like gode venner som de man har i “real life”. Og som flere påpeker – skillet mellom disse to fjernes mer og mer. Jeg har tatt turer og besøkt folk jeg før bare har snakket med på nett. Kommende helg ble jeg invitert til Amsterdam for Halloween-feiring, til en person jeg kun har snakket med på nett ca. 1 år, halvannet. Dessverre har jeg ikke mulighet til å dra, men det var hyggelig likevel.

Jeg har tilogmed funnet min forrige, og min nåværende kjæreste via nett.

Nettvennskap har som du nevner Hjorthen, den fordelen at man gjerne har et litt annet forhold til hvordan man skal forholde seg til det – man trenger liksom ikke å ha daglig kontakt hele tiden. Innimellom kan det gå måneder mellom hver gang jeg detter innom IRC, f.eks. – jeg forsøker egentlig å holde meg unna, men jeg detter av vannvogna innimellom. Hver gang så er det noen av de gamle folka der som hilser, og lurer på hvor pokker jeg har gjemt meg i det siste. Det er ikke snakk om at det er noe gale i å ikke ha vært innom på en god stund – men det er heller ikke slik at mange av dem tar kontakt på andre måter – rett og slett fordi man respekterer arenaen. Holder noen seg unna, så er det som regel fordi de har andre ting å bruke tiden på.

Jeg digger nettvennskap. Rett og slett fordi det ofte er enklere å forholde seg til personer på nett, som du mer eller mindre vet du ikke kommer til å støte på på bussen eller være nødt til å invitere på neste sammenkomst, og som du dermed kan være 100% brutalt ærlig med, uten å få det slengt ut i en sosial sammenheng – selvsagt har man ikke kontroll på hvilken informasjon som går videre, alltid, men der må man egentlig bare ta en vurdering – og personlig vet jeg at jeg har venner online som jeg kan stole 100% på, og som alltid er der, uansett hvor lenge siden sist det er.

Det blir slik at man bryr seg ja, man bryr seg virkelig om de man bare har en relasjon til via nett også. Det er jo ikke alle man møter på nett man følges med videre, akkurat som man ikke har kontakt og treffer alle man gikk på skole sammen med. Men de jeg har fått kontakt med og som jeg merker klikker for min del, jeg setter så _utrolig_ så stor pris på det!! (Og der regner jeg med både deg og Flopsy, bare så du vet det )

For meg er det nesten rart nå å møte andre venner som _ikke_ forholder seg til nettverden, og at noen for eksempel skulle reagere på at jeg har venner på nett jeg aldri har møtt får meg bare til å smile oppgitt.

Verden er fin, det er mange vakre mennesker der ute og nettet har gjort det så uendelig mye lettere å møte mange flere av dem i løpet av livet.

Hm, hvis jeg skriver virkelig flere ganger nå så ender jeg vel opp med å hypnotisere meg selv.