Hjorthen leser bok: If I Could Turn Back Time
Nei, jeg har ikke lest om Cher. Jeg har ikke en gang hørt den sangen på flere år, og hadde det ikke vært for musikkvideoen hadde jeg antagelig ikke husket den en gang. Nei, jeg har lest en bok om tidsreiser har jeg, og selv om den inneholdt en god del andre groteske skikkelser, så var den heldigvis kjemisk fri for Cher. Og Sonny. The Anubis Gates het den, og er skrevet av en fyr som heter Tim Powers. Dedikerte lesere av denne bloggen vil huske at det er en fyr vi har vært borte i før. (Faen, har det gått fire år siden den gang allerede? Tida flyr når du skriver blogg)
Den gang handlet det om Øl, Arthur og beleiringen av Wien, og det var strålende underholdning. Denne gangen er det tidsreiser, kampen for et selvstendig Egypt og de gamle egyptiske guder, London på tidlig 1800-tall, og de kuleste skurkene jeg har vært borti på aldri så lenge. Vi møter også Samuel Taylor Coleridge, Lord Byron, og ikke minst den litt mindre kjente poeten William Ashbless. Som med The Drawing of the Dark så er det en skikkelig røverhistorie, sykt underholdende, og vil jeg påstå, enda et lite hakk bedre.
Det er en ganske komplisert historie, ikke så lett å sammenfatte i noen få setninger kanskje, men vi får gjøre et forsøk allikevel. Brendan Doyle er en relativt mislykket amerikansk akademiker, med en spesiell interesse for den mystiske 1800-tallspoeten William Ashbless. Tidligere har han gitt ut en temmelig dårlig mottatt biografi om den mer kjente 1800-tallspoeten Samuel Taylor Coleridge (Som nåværende og tidligere Iron Maiden-fans kanskje kjenner fra The Rime of the Ancient Mariner). Når en rik og eksentrisk herremann trenger en ekspert på Coleridge for noe dodgy greier så må han grave så dypt i bunken at det blir Doyle som blir den utvalgte.
Det viser seg at opplegget handler om tidsreiser. Den rike tullingen har oppdaget en måte å reise i tid på, og nå har han solgt billetter til en Coleridge-forelesning på en pub i London, tidlig på 1800-tallet. Doyle skal altså være en slags reiseguide. Men alt går ikke helt etter planen, noen ser følget ankomme London ut av intet, og ser sitt snitt til å kidnappe Doyle.
Og derfra går det vel i grunnen bare fra galt til verre til verst for vår helt. Han blir altså dratt inn i et plot der magikere forsøker å gjenreise de gamle egyptiske gudene, og gjøre Egypt fri fra utenlandsk, særlig britisk, innflytelse. Dette innebærer plot for å ta livet av den engelske kongen, en hysterisk bihistorie med varulven Dog Face Joe, tiggere, sigøynere, monstere, og selvfølgelig en knøttliten romanse.
Rett og slett fantastisk underholdende er det, og all ære til Powers som får alt til å henge sammen her. Man aner at han har hatt det minst like morsomt når han fant på historien, som vi andre har når vi leser den. Anbefales!
Related posts:
Dette var boken jeg henviste til i kommentaren min for fire år siden. En av de mest medrivende og underholdende bokminnene jeg har.
[Reply]
Hjorthen Reply:
July 28th, 2010 at 4:18 pm
Ja, jeg så det når jeg leste den gamle posten. En fantastisk leseopplevelse er det, og nå ser jeg at de skal bruke en annen Tim Powers-bok som grunnlag for den neste Pirates of the Carribean-filmen også. Kanskje jeg må glede meg litt til den allikevel da?
[Reply]
Tor Andre Reply:
July 28th, 2010 at 7:08 pm
Hadde aldri trodd jeg skulle sagt det, men nå ble jeg nysgjerrig på neste Pirates-film.
[Reply]
Artig! Jeg skrev akkurat ferdig en anmeldelse (kommer i bloggen neste uke) av pirat-boken til Tim Powers, On Stranger Tides, som jeg ikke likte, til tross for at den har inspirert Monkey Island og Pirates of the Caribbean. Der nevner jeg også Anubis Gates som en annen Powers-bok jeg ikke liker. Det er bare ett eller annet med meg og Tim Powers som ikke klikker. Og jeg har sett han anbefalt så mange steder at jeg altså har forsøkt to ganger. Trist, for ideene hans er så morsomme at jeg ønsker jeg kunne like ham.
[Reply]
Hjorthen Reply:
July 28th, 2010 at 8:18 pm
Surpomp
Neida, det er interessant det der. Kan du sette fingeren på hva det er med Powers som ikke funker for deg? Jeg ser jo at det er overfladisk moro, ingen dypere mening, at det bare er en godt uttenkt skrøne, kan forstå at det ikke funker for alle, men selv lar jeg meg i hvert fall rive med ja.
[Reply]
Bjørn Stærk Reply:
July 28th, 2010 at 9:30 pm
Overfladisk moro liker jeg, det er noe annet som mangler. Det er noe kjølig med stilen hans, jeg klarer ikke å bry meg om karakterene. Så jeg sitter og kjeder meg mens jeg betrakter det hele som en (imponerende) plottmaskin som surrer og går.
Men siden absolutt alle i hele verden liker Tim Powers, og nevner spesielt disse to romanene som banebrytende og innflytelsesrike, tipper jeg det er meg det er noe galt med.
[Reply]
Hjorthen Reply:
July 30th, 2010 at 1:45 pm
Jeg vet ikke om jeg ville kalle det kjølig, men jeg skjønner hva du mener. Karakterene er ikke ordentlige mennesker, de er brikker, som du sier, i en heidundrende plottmaskin. Har forsåvidt hatt problemer med den slags tidligere, men det gjør ikke meg noe i Powers’ tilfelle. ( I hvert fall ikke når det går fire år mellom hver bok?)
Takk for tips, boka er herved bestilt.
Jeg har tidligere bare lest “Expiration Date” av denne forfatteren, en inspirerende og fantasifull bok om spøkelser – folk som bruker dem som dop(!), folk som jakter på dem, de som kommuniserer med dem og enkelte som prøver å unngå dem. Og oppi det hele: Spøkelset til Thomas Edison… Anbefales, selv om den til tider gikk litt treigt.
[Reply]
Hjorthen Reply:
July 30th, 2010 at 1:45 pm
Høres morsomt ut! Jeg kommer nok til å lese mere Powers antar jeg.
[Reply]