web analytics

Hjorthen ser film: Akkurat når vi trodde vi var kvitt Preben Z.

Akkurat i det vi trodde det var trygt for Preben Z.Møller og pen søker trygg-debatter, så slår Hollywood oss i hodet med She’s Out of my League. Problemstillingen her er ganske enkelt den: Kan en smashing hot babe og en gjennomsnittlig fyr finne kjemien, lykken, og i det hele tatt alt som skal finnes for å bli et par? Molly er en klar tier, Kirk er ikke noe mer enn en femmer. Det kan da aldri fungere?

Vel, jeg går inn for å se denne filmen med en stor dose skepsis, for premisset er jo bare tull. Se bare på undertegnede:

Ja, her er det ganske mye å trekke for ser dere. Bælfeit, halvgammel, manglende hår på hue, ingen mangel på hår på ryggen, elendig fysisk form, lite penger, ingen utdannelse, ikke fast jobb, alkoholisme, galskap og pedagoger i familien, en belastet fortid og en uviss fremtid, ubrukelig til enhver praktisk oppgave (Okay, det alt dette ser dere jo ikke, men ta mitt ord for det). Jeg vet ikke hvor på skalaen denne karen havner, men jeg tror nok en femmer er klart i overkant. Allikevel, se på dette:

Klasseforskjellen er åpenbar, her er det ikke mye å trekke. Ung, vakker, bra fysisk form, økonomien i orden, høyskoleutdannet i mellomlederstilling, tidligere Høyre-kvinne fra helt normal familie med fremtiden foran seg. Allikevel så har altså denne skjønnheten valgt å bo sammen med undertegnede helt frivillig.

Ja, forstå det den som kan, men det gjør i hvert fall at jeg ikke kjøper premisset for filmen. Se bare på paret til venstre her. Hvis det altså skal skille fem poeng mellom disse to, så må det bety at det skiller åtte-ni poeng mellom Flopsy og meg. Allikevel så funker det altså ganske bra.

Det rare er at selv om jeg ikke kjøper premisset så lar jeg meg underholde av She’s Out Of My League. Molly er søt, Kirk er sjarmerende, kompisene hans er teite, hennes vennine er frekk og søt, hans familie er white trash uten , hennes er noe mer stuck up. Det er jo ren rutinemessig romantisk komedie dette, der gutt møter jente, søt musikk oppstår, forviklingar inntreffer, og alt ser ut til å gå i vasken, men så ordner det seg i siste liten. Gjerne på en flyplass om det skulle passe seg sånn. Det er altså ikke noe originalt med dette, men siden karakterene er lette å like, så er dette allikevel halvannen time med helt grei underholdning.

Og hemmeligheten som gjør at et forhold mellom en femmer og en tier funker fint er at femmeren må få seg litt bedre selvtillit, glemme hele skalaen, og så skal du se at det ordner seg allikevel. I hvert fall så lenge man har et snev av intelligens og en kvikk replikk.

Jo, kanskje jeg kjøper premisset her allikevel når det kommer til stykket?

8 Comments

  • 31 July, 2010 - 7:26 pm | Permalink

    “pedagoger i familien” … uff 😉

    • Hjorthen
      31 July, 2010 - 7:39 pm | Permalink

      Ja det er helt forferdelig. Jeg prøver å være åpen om det, men det er ikke så lett bestandig skal jeg si deg.

  • Flopsy
    31 July, 2010 - 9:30 pm | Permalink

    Ung? Normal familie? God fysisk form? Her må noen ha feilinformert deg, kjære- og det nokså kraftig. Hverken fødselsdato, slektstre eller Coopers test kan bekrefte disse oppfatningene dine. Dessverre :mrgreen:

  • Flopsy
    31 July, 2010 - 9:32 pm | Permalink

    Og mine dager som Høyre-kvinne er nok også et tilbakelagt stadie, selv om jeg innimellom kan ha et og annet konservativt trekk. Bare jeg leiter litt.

    Men pedagoger er det ikke så mye av i slekta altså, det skal vi ha.

  • 4 August, 2010 - 10:31 am | Permalink

    Normal familie? God fysisk form? Her må noen ha feilinformert deg, kjære- og det nokså kraftig.

  • 21 August, 2010 - 10:01 pm | Permalink

    Flopsy er skjønn, men Hjorthen som forgudar henne er aldeles bedårande.

    • Hjorthen
      23 August, 2010 - 1:04 am | Permalink

      Du er ikke så verst du heller Avil!

  • Pingback: Hjorthen uttaler seg om ting han ikke har greie på » Katakombene 10: You’re better suited for making love than for making war

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: