web analytics

Skurker og troll i sommeridyll

Hagbarth har vært ganske opptatt av skurker i en god stund nå. Det er antagelig en bivirkning av spillene hans på Xboxen, særlig Lego Batman. Skurkene er ganske fascinerende. De er ikke skumle som troll, noe som antagelig kommer av at de er ganske dumme, og alltid taper til slutt, men som sagt ganske fascinerende. Og en ting Hagbarth lurer fælt på er hvorfor skurkene gjør som de gjør. Hvorfor gidder noen å være skurker når alt de oppnår er å få juling av Batman og Robin, og ende opp i fengsel?

– Hvorfor er de skurker, spør Hagbarth.

– Nei, de har vel hatt en vanskelig barndom da, svarer jeg.

– Hæ?

Sier Hagbarth. Jeg prøver meg med at vi trenger skurkene slik at det skal bli litt mer morsomt å spille Lego Batman, men den forklaringen holder ikke. Vanligvis må jeg tilstå at jeg kommer til kort, at jeg ikke vet hvorfor skurkene er som de er, hvorfor de ikke f.eks jobber i helsevesenet i stedet.

– Hvorfor er de skurker, spør Hagbarth.

– De er vel bare dumme da, svarer jeg.

– Vet du ikke, spør Hagbarth.

– Har ikke peiling, svarer jeg. – Spør Nils Christie.

– Hæ?

Sier Hagbarth, og har sikkert rett i det. Skurker er jo litt mystiske, i hvert fall når man er tre og et halvt. Det meste er i grunnen litt mystisk når man er tre og et halvt og fortsatt lurer på om det finnes troll i fjellet eller i skogen. (Vi voksne VET jo at de er der)

Sist lørdag var vi på Hunderfossen, Hagbarth, Flopsy og jeg, og der var det mange troll, men de var ikke levende, og derfor ikke særlig skumle. Senere på dagen skulle vi imidlertid støte på en annen mystisk skapning.

Vi bodde på hotell på Hafjell, og der var det en lekeplass med blant annet den Postmann Pat-bilen dere ser bilde av over der. Den syntes Hagbarth var gøyal. Først prøvde han å klatre opp på taket fra baksiden, men det gikk ikke. En litt større gutt viste ham at hvis han klatret opp fra forsiden, via panseret i stedet, så var det mye lettere. Gutten demonstrerte først ved å klatre opp på taket , og så hoppe ned igjen. Hagbarth etter, og når han kommer opp så vil han også hoppe ned. At det er for høyt for ham som er mindre skjønner han jo, så han snur rumpa til, slenger beina utfor kanten, og så henger han der etter armene, snur seg mot meg og spør:

– Tør jeg dette?

Det må du nesten kjenne på selv, sier jeg, og det viser seg at det gjør han ikke. Han klatrer opp på taket igjen, og så er det full fart opp og ned på taket via panseret noen ganger.

Dette tiltrekker seg oppmerksomheten til flere barn på lekeplassen, blant annet en guttehvalp som jeg anslår til å være ca ett år yngre enn Hagbarth. Han klarer å klatre opp på taket han også, og mens han og Hagbarth står oppe på taket så får denne guttehvalpen den plutselige innskytelsen at det kanskje kunne være morsomt å dytte noen ned fra taket. Hvalpen er en handlingens mann, her er det ikke lange veien fra tanke til aksjon, han tar i alt han klarer og gir Hagbarth en skikkelig dytt i siden. Hagbarth er helt uforberedt på det lumske bakholdsangrepet, og flakser ned fra taket og lander på bakken med et dunk. Han slår seg på armer og ben, og er utrøstelig. Jeg løfter ham opp og bærer ham med meg bort fra åsstedet etter å ha sjekket at armer og ben fungerer sånn nogenlunde, og at blodet ikke strømmer noe steds fra. Mens vi går spør han med skjelvende stemme:

– Hvorfor gjorde han det?

Han er dypt forurettet, og åpebart forundret over at noen kan oppføre seg slik.

– Hvorfor dyttet han meg ned fra taket?

– Jeg aner virkelig ikke, svarer jeg.

– Var han en SKURK?

Og jeg tenker at jo, det var kanskje akkurat det han var.

12 Comments

  • 16 August, 2010 - 5:27 pm | Permalink

    Klart han var en skurk.

    • Hjorthen
      16 August, 2010 - 11:38 pm | Permalink

      Ja, åpenbart. La oss bare håpe han kan rehabiliteres!

  • tb
    17 August, 2010 - 8:50 am | Permalink

    Hvordan er det Bringsværd beskriver “den menneskelige tilstand”; “gud og troll i samme kropp”?

  • 17 August, 2010 - 9:28 am | Permalink

    Det er ikke bare du, og nå kanskje Hagbarth, som mener at vi trenger skurkene for å skille mellom rett og galt.

  • Nøsteball
    17 August, 2010 - 12:28 pm | Permalink

    Skurkestreker! Måtte han vokse de av seg.

  • Anita K.
    19 August, 2010 - 11:07 am | Permalink

    Skikkelig skurk. Slikt er da ikke morsomt? Den vanskelige barndommen er kanske litt lei å bruke som forklaringsmodell her… 👿

  • tb
    20 August, 2010 - 11:13 am | Permalink

    Er det forskjell på å VÆRE en skurk og å GJØRE skurkestreker. Småbølla på Hunderfossen gjorde utvilsomt en stygg skurkestrek og bør få en smekk/påtale/korrigerende tiltak for det. Men er det sikkert at han ER en skurk? Og hvorfor er han det? Hva er det som gjør at et barn synes dette er en ok måte å forholde seg til andre på? Hvem har han lært det av? Hvem har dyttet ham ned fra hvor mange tak?

    Og nei, dette betyr ikke at han ikke trenger en smekk for sin dytting, men likevel kan det være viktig å vite for å sørge for at han ikke BLIR en skurk? Dessuten, som alltid når folk gjør for meg uforståelige ting (dytte andre ned fra tak, skyte en mann i Reno for å se ham dø, utrydde jøder i dødsfabrikker i Sentral-Europa), vekker det undringen i meg, nysgjerrigheten; hva er det som får folk til å gjøre slikt? Kunne jeg gjort, det, i en gitt situasjon? Hva avgjør om trollet eller guden i oss styrer? Ja da, alt det der, som innlegget ditt handlet om Hjorthen…

    • Hjorthen
      20 August, 2010 - 10:05 pm | Permalink

      Min holdning er vel helst at folk gjør skurkestreker, men de er ikke skurker. I hvert fall ikke bare skurker, og slettes ikke bare skurker hele tiden. Men noen er jo skurker oftere enn andre, det er ikke til å komme i fra.

      Det var vel bare en tankeløs greie den der dytten, hva vet jeg, det er vel ikke helt uvanlig at barn dytter til hverandre, og han tenkte kanskje ikke på at det var langt ned. Men jeg syntes allikevel det var litt merkelig oppførsel. Dytten kom helt uprovosert, uten noe forvarsel, de hadde ikke en gang hatt noe kontakt med hverandre i forkant. Jeg kan ikke se for meg at Hagbarth kunne gjort det samme.

      Det var en stygg skurkestrek, men det betyr vel ingenting, sånn egentlig.

      • tb
        23 August, 2010 - 1:37 pm | Permalink

        Har et par sånne unger i nabolaget, ja.. Sånne uprovoserte dyttere, som tydligvis synes det er en helt adekvat form for menneskelig kommunikasjon. Felles for dem er at etter å ha blitt litt kjent med foreldrene deres, så nikker vi litt lettet for oss sjøl.. det blir liksom litt mer forståelig.. 😉
        Dytter du ungen din ofte nok, bokstavelig eller ikke, så skjønner ungen at dytting er noe man gjør.. ingen av våre lokale dyttere er like stor mysterier etter å ha sett litt av forledrene… 😈

  • 23 August, 2010 - 12:16 am | Permalink

    meget bra skrevet i dagens bt – takk!

  • Kee
    26 August, 2010 - 10:46 am | Permalink

    Man er hva man gjør. Dette betyr også at tølperen er mye mer enn en skurk (gitt at han også gjør ting som ikke er skurkete da). Men der og da er han en skurk.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: