web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

10 000 Maniacs

Nei, jeg snakker ikke om Branns supporterskare på vei over fjellet til neste helgs cupfinale. Jeg snakker naturligvis om neste plate i Hjorthebloggs "Livets lydspor" serie. Vi går systematisk til verks og etter 10cc så er 10 000 maniacs en naturlig oppfølger. Maniacs ble dannet i 1981, ga ut sin første "årntlie" plate i 1986, før de fikk sitt gjennombrudd og kreative høydepunkt med den plata som finnes i min samling, "In my tribe". Jeg har ikke noen voldsomt markante minner knyttet til dette albumet, bortsett fra at det er en knakende god plate som har holdt seg bedre enn mye annet som ble gitt ut i den perioden. Ikke vet jeg helt hvorfor jeg kjøpte akkurat denne plata heller, men det kan ha en sammenheng med at det er en av de aller første platene som jeg kjøpte på det nye formatet CD på den tiden. Jeg kjøpte min første CD-spiller, brukt, en gang mellom 86 og 88, og utvalget var fortsatt noe begrenset i Skiens platebutikker. Den første CDen i samlingen var en bursdagspresang, Pink Floyds "Dark side of the moon". Den første jeg kjøpte selv må ha vært The The og "Infected" eller muligens Pixies og "Surfer Rosa"? "In my tribe" må ha vært en av de fem første i samlingen ihvertfall. Og jeg spiller den fortsatt fra tid til annen, det er en nydelig samling av vise-pop låter, levert med vokalist Natalie Merchants behagelige stemme og flott produsert av dyktige Peter Asher. Temaene her er jo veldig politisk korrekte, "What's the matter here", om barnemishandling, er minst like god som Suzanne Vegas "Luka". "Cherry tree" handler om analfabetisme, "Gun shy" om krig. Ikke slipper vi unna miljøvern heller, men Merchant er aldri plagsomt politisk eller påtrengende. Sangene er små portretter av enkeltmennesker, de store sammenhengene overlater gærningene til lytteren å finne ut av. Husker jeg ikke helt feil så dukker Michael Stipe opp på et spor, og mitt eksemplar inneholder også en coverversjon av Cat Stevens sin "Peace train", som ble droppet fra plata etter førsteopplaget siden Stevens støttet fatwaen mot Salman Rushdie.

Leave a Reply

%d bloggers like this: