web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Huskeglemme

Jeg husker ganske lite fra barndommen. Noen ganger lurer jeg på om jeg husker ganske lite fra voksenlivet også, men det er nå en annen sak. Men altså barndommen. Jeg husker lite, men av og til kommer det glimt, ting som jeg har glemt, som plutselig dukker opp, og forsvinner igjen. Det kan være ting, små opplevelser, lukter, jeg vet ikke hva. Ja, dere vet antagelig hvordan det er. Jeg regner med at dette er ganske allmengyldig, selv om jeg har inntrykk av at folk flest husker mer fra sin barndom enn det jeg gjør.

Men hukommelsen er en slu jævel, den tilpasser seg situasjoner, og er særs upålitelig. Jeg har et tidlig minne fra barndommen av at jeg sitter på et persisk teppe foran barskapet til gamlingen og er baby. Jeg har på meg blå babyklær. Men sannsynligvis husker jeg ikke dette i det hele tatt, men derimot et bilde av meg på et persisk teppe foran barskapet til gamlingen. Og etterhvert som åra går så er det vanskelig å vite hva som er ekte minner, og hva som er skyggebilder av andre minner, bilder, noe som har blitt fortalt en, noe som kanskje aldri har skjedd, noe som har skjedd med noen andre.

Så jeg vetta fankern jeg, om det er noen vits i å notere ned sånne små bruddstykker av glemte minner som dukker opp. Erstatter jeg bare minnene med nye minner om at jeg skrev dem ned, og at vi kanskje snakket om det i kommentarfeltet etterpå? Og hvem bryr seg egentlig? Bryr jeg meg? Gjør du?

Men altså, grunnen til at jeg skriver dette var at jeg fikk et sånt minne-flashback tidligere i kveld. Flopsy holdt på med å organisere skapplassen vår når jeg kom hjem fra jobb. Til det hadde hun kjøpt inn noen nye trådkurver, og Hagbarth holdt på å leke med esken som disse trådkurvene hadde vært i før de ble pakket opp og tatt i bruk. Han krøp inn i esken, lukket igjen, påsto at det var en båt, og at stuegulvet var havet.

Et ganske lite hav formodentlig. Lopphavet kanskje?

I hvert fall fikk det meg plutselig til å tenke på at jeg selv hadde lekt med en lignende stor eske når jeg var liten. Men jeg lekte ikke at det var en båt, jeg tegnet knapper inne i esken, og lekte at det var en heis. Så da var det å ta esken over hodet, trykke på knappen, og så gå vente på at heisen skulle gå opp i andre etasje. Også husker jeg at jeg lurte moren min til å ta heisen sammen med meg. Vi tok esken over hodene våre, trykket på knappen, og forsøkte å gå opp trappen.

Det endte med at hun dunket hodet sitt, og det var vel den leken antar jeg. I  hvert fall er det slik jeg husker det.

Jeg husker ikke hvordan hun så ut, jeg vet ikke hvor gammel jeg var, alt jeg husker er den magiske følelsen av at en eske kunne bli en heis, og den milde skuffelsen over at når alt kom til alt så var den bare en eske som en liten gutt hadde tegnet knapper som egentlig lignet skuffende lite på vanlige heisknapper.

Dere ser hva jeg mener? Her er jeg allerede i gang med å tolke dette minneflashbacket ditt det passer meg i dag. Husker jeg egentlig den magiske følelsen? Eller den milde skuffelsen? Eller er dette noe jeg smører på etterpå for å gjøre meg interessant?

Egentlig husker jeg kanskje bare esken, tusjen, heisen, og dunket?

Kommer Hagbarth til å huske at jeg ikke kunne skyve eskebåten hans helt til land fordi det sto en annen eske i veien som jeg ikke gadd å flytte på fordi jeg egentlig holdt på å sortere gamle klær, og ikke hadde tid til å leke like mye med ham som han gjerne ville?

Vil han huske magien eller skuffelsen?

5 Comments

  • thomas
    8 November, 2010 - 1:26 am | Permalink

    jeg tror nok vi har en selektiv hukommelse, som tilpasser seg ja. men jeg jobber med å huske noe som ikke er lengre enn en måned eller to tilbake i tid. det kan være at raske sceneskifter (miljø) over flere tidssoner gjør at jeg ikke husker helt hvem hva og hbor eller at jeg ikke graver dypt nok.

    et (…) problem jeg har er ord. de henger av og til dypt nede i en skuff og jeg må konsentrete meg for å finne det. slik som nå, se denne klammen (…) før problem. der skal det være et ord som passet og beskrev noe håndfast, men jeg finner ikke ordet… Jeg tror jeg skulle frem til håndfast eller eksakt eksempel…

    en annen ting er gjøremål. jeg glemmer dem ikke men jeg må bruke kalendere eller notater for å organisere når og huske hvilken rekkefølge jeg skal gjøre dem. eller tror jegbare det fordi jeg tenker på så mye annet?

    å huske et konkret ord, hendelse e.l er tidvis vanskelig og jeg bruker assosiasjoner for å finne
    dem frem. men jeg tror man over tid blander minner og sorteringsmekanismene..

    er det sånn Altzheimer hadde det ?

    • Hjorthen
      13 November, 2010 - 2:29 pm | Permalink

      Tipper Alzheimer hadde det verre, men du er på god vei:-)

  • 8 November, 2010 - 11:02 pm | Permalink

    Pussig. Jeg har et minne lagret i kroppen etter lek med pappesker. Husker ikke hva slags, men de må ha vært store, for jeg klatra oppi. Eller så var ikke jeg så veldig stor. Var jeg alene? Neppe, man hadde jo småbrødre som gjerne ble utsatt for sånne leker. Det jeg definitivt husker, er at jeg skar meg på en av de digre stiftene som holdt pappesken sammen. Og at dette minnet sitter i. Og jeg ble minnet på det for bare et par uker siden – det kan gå mange år mellom hver gang jeg husker det – da jeg pakka sammen en stor pappeske og skvatt instinktivt ved synet av akkurat den typen stift. Minnet må være minimum 35 år gammelt. Jeg tror jeg skal skrive en tjukk roman om det. Jeg husker altså ikke alt, men resten kan jeg bare tenke meg til. Og det holder med ett bind, jeg vil jo nødig virke stormannsgal.

  • tb
    9 November, 2010 - 2:39 pm | Permalink

    “Min Eske” i 7 bind, kanskje?
    Fint skrevet igjen, Hjorth! Du er god på sånne minnegreier.. Du skulle også skrevet roman, vet du… 🙂

    • Hjorthen
      13 November, 2010 - 2:33 pm | Permalink

      Jeg tør ikke skrive en sånn roman, for plutselig dukker esken opp i Dagbladet og føler seg forsmådd. Og så har vi det gående…

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: