web analytics

Hjorthen leser bok: Orgien og andre fortellinger

Det er den tiden på året da man skal oppsummere og kåre årets beste ditt og årets beste datt. Mandag så jeg at Nina Lykkes novellesamling, Orgien og andre fortellinger, ble trukket frem blant årets beste bøker både i Dagbladet og Bergens Tidende, og det minte meg på at jeg jo leste den tidligere i år, men fortsatt ikke har skrevet om den. Dårlig av meg det, så da får jeg prøve å få gjort det nå, før julen ringplinges inn for alvor.

Nå er ikke dette den eneste boka jeg har lest i år, og ikke skrevet om, men der de andre er skjøvet under teppet mest av latskap og litt av dårlig tid til blogging, så har jeg så langt skjøvet blogging om Orgien og de andre fortellingene til side fordi jeg syntes det var vanskelig å skrive noe om den som yter den rettferdighet.

Jeg liker den kjempegodt altså!

Det som er problemet er at jeg har hatt gleden av å drikke rødvin med den unge lovende forfatter Lykke et par-tre ganger, og det må sies at skal det først drikkes rødvin så er det ikke mange bedre å drikke den med enn Nina Lykke. Hun er rett og slett et av de morsomste menneskene jeg kjenner, og det er jo en bra ting, men når jeg leser boka så er det som om jeg hører stemmen hennes inne i hodet mitt.

Og så får jeg så jæskla lyst på rødvin!

Dermed glipper konsentrasjonen litt, og de som ønsker seg en dyptpløyende omtale av denne boka må nok lete et annet sted, for dette blir temmelig overfladisk er jeg redd.

Jeg har hatt en slags løs ide, som jeg enda ikke har fått gjennomført, om å bruke denne bloggen til å skrive noen ville parodier på disse historiene fra virkeligheten som Allers, Hjemmet og Norsk Ukeblad har så mange av uke ut og uke inn. Dere vet, disse historiene der kona etter 20 års ekteskap oppdager at mannen har vært utro, går på en smell, men reiser seg igjen og ser atter lyst på livet. Eller der kona etter 20 års ekteskap faller for en annen mann, veier for og i mot, går på en smell, men reiser seg igjen og ser nå atter lyst på livet. Eller…ja, dere skjønner hva jeg mener. Nå har jeg en mistanke om at de fleste av disse historiene fra virkeligheten er masseprodusert piss som ukebladene kjøper inn fra gudvethvor, og når jeg leser historiene til Nina Lykke tenker jeg på disse historiene.

Det forekommer meg at mange av disse novellene er slik ukebladenes historier fra virkeligheten ville ha vært om de virkelig hadde vært fra virkeligheten. Uten den kjedelige moraliseringen da. Her går man gjerne på en smell, men reiser man seg? Ser man atter lyst på livet? Ikke nødvendigvis. Heldigvis.

Jo, jeg liker Orgien og andre fortellinger. Håper den har solgt i bøtter og spann, og at det kommer flere bøker fra den kanten etterhvert. Jeg skal ikke begi meg inn på å kåre årets beste bøker, det skulle tatt seg ut, jeg er bedre skikket til å kåre årets rødvinsselskap. Og der er i hvert fall Nina Lykke en klar kandidat!

2 Comments

  • tb
    22 December, 2010 - 1:28 pm | Permalink

    Men handler de om noe, historiene? Er det fortellinger, eller er det bare litteratur? 😉

    • Hjorthen
      23 December, 2010 - 2:27 am | Permalink

      Joda, dette litteratur som handler om noe 😉

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: