web analytics

Sykehjem Nå!

Det er alltid tungt å vende tilbake til hverdagen etter at man har hatt et avbrekk av et eller annet slag. Som f.eks juleferie. Hagbarth f.eks, er som regel veldig grei å ha med å gjøre om morgenen når han skal i barnehagen, men det er åpenbart en slags naturlov at hver gang han har hatt en pause fra barnehagen over en viss tid, så blir det krangling og rabalder den første dagen etter pausen.

Det hjelper ikke at han ikke liker å sove, men hovedsaklig så skyldes det at den ellers ganske oppvakte fyren klarer å glemme at vi har begrenset tid til å tulle og tøyse om morgenen. Butikker skal åpnes, niste skal smøres, klær skal kles på, avføring skal avleveres, og tiden går. Og så er det plutselig 25 minutter til man skal være på jobb, og Hagbarth kan ikke kle på seg før han har funnet en skurk som har gjemt seg under sofaen.

I dag var det akkurat en sånn dag. Etter å ha kranglet, kjeftet og slept Hagbarth i barnehagen så er jeg utkjørt allerede før jeg har kommet meg på jobb. Fra himmelen faller det kaldt regn akkurat i greneselandet til snø, veien er glatt, brøytekantene er høye. Men under over alle under så er jeg ute fra barnehagen igjen med åtte minutter igjen til butikken skal åpnes. Det holder akkurat hvis jeg tar snarveien. Jeg kommer meg over den første brøytekanten helt smertefritt, noen har gått her før meg, så det er en smal liten sti ned skråningen. Jeg kommer meg ned på parkeringsplassen, der er det knallhard is og fryktelig glatt, men jeg kommer meg over den også uten å brekke lårhalsen. Så er det et spørsmål om jeg skal forsere brøytekant nummer to, eller gå det lille stykket bort til innkjørselen. Siden klokka går, og innkjørselen er i feil retning, så satser jeg på brøytekanten.

Jeg setter foten opp på kanten, sparker fra  med andre beinet, og før jeg vet ordet av det så står beinet mitt i snø til langt opp på låret.

Det er da det slår meg. Jeg vil på sykehjem. Nå med en gang. Jeg vil ha sykehjemsplass, og det sporenstreks. Det er ingen mening i at jeg, selveste Hjorthen, skal drive å slite seg ut på morgenen på dette viset i en alder av 43 år. Satan, jeg har jobbet sammenhengende i 20 år. Jeg betaler min skatt med glede. Ja til og med restskatten har jeg innfunnet meg med. To jobber har jeg til og med, og jeg har jaggu gjort mitt for å holde befolkningstallet oppe. Hvis ikke jeg er en sliter så vet jeg fankern ikke hvem som er det, nå er det på tide at storsamfunnet begynner å betale meg tilbake.

Det er ikke det at jeg er lei av å bygge landet, jeg kan godt fortsette å jobbe, men jeg vil ha sykehjemsplass nå med en gang allikevel. Noen som kan re opp sengen for meg mens jeg er ute og skaffer nasjonen skatteinntekter. Varme måltider hver dag. Frokost og kveldsmat servert. Jeg kan spise den selv, de trenger ikke mate meg. Bare sørge for at tallerkenen står på bordet. Det er greit, jeg kan godt gi fra meg mesteparten av inntekten bare noen tar ansvar for å betale regningene mine. Det hører ingen steds hjemme at jeg, i verdens rikeste land, i 2011, skal stå til skrittet i snø i en jævla brøytekant. Nå må politikerene se til å reagere her!

Og ja, jeg rakk jobben med et nødskrik.

9 Comments

  • 5 January, 2011 - 1:29 pm | Permalink

    Hahahaha.

    Huff då! Det er eit hardt liv altså.

    • Hjorthen
      5 January, 2011 - 11:22 pm | Permalink

      Beinhardt. I verdens rikeste land!

  • tb
    5 January, 2011 - 3:01 pm | Permalink

    Men uten hun som hele tiden sitter og uler i en stol i korridoren.. eller han typen som til stadighet og til alle døgnets tider tøfler inn på rom som ikke er hans eget.. uten 20 andre som rapper brillene og avisa di hver gang du legger det fra deg et sted… og abslutt uten grøt til middag HVER JÆVLA lørdag…
    (basert på sykehjemmet der min demente mor får utmerket pleie og omsorg, men som likevel gjør at jeg foretrekker å stå i den brøytekanten i noen år til.. )

    • Hjorthen
      5 January, 2011 - 11:23 pm | Permalink

      Nei du har vel rett. Sykehjem er vel ikke noe blivende sted om man er mentalt tilstede.

  • lotten
    6 January, 2011 - 9:33 pm | Permalink

    Haha og hurra! Selveste Hjorthen i storslag 😆

  • lotten
    6 January, 2011 - 9:34 pm | Permalink

    Øh, den kommentaren så spydig ut med det mugne profilbildet mitt, asså.

    • Hjorthen
      8 January, 2011 - 11:39 am | Permalink

      Jammen godt du slang på et smilefjes da 😉

  • 9 January, 2011 - 4:49 pm | Permalink

    Hah! Hvis du forsøker å dra sympati på en brøytekant i Florø, så må jeg opplyse dine normalt uvitende lesere om realitetene. At en brøytekant i Florø overlever fra den ene dagen til den andre, er omtrent like vanlig som en solformørkelse. Snøen i Florø kommer normalt ferdig brøytet. I min ungdom derimot…

    Dessuten skal du være mer enn syk for å ønske deg sykehjemplass i Florø. Det har jeg Nødsethens ord for. God bedring 😈

    • Hjorthen
      11 January, 2011 - 12:41 am | Permalink

      Jeg vil ikke ha sympati, jeg vil ha sykehjemsplass! Og i fjor lå jo brøytekantene fra jul til mai, og så var de tilbake i november. Og de er fankern meg her ennå!

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: