web analytics

Ung pike savnet

Bilde stjålet fra bloggen til Thomas Berg

Den første tanken som slo ned i hodet mitt når jeg hørte at åtte politimenn hadde taua inn Maria Amalie på trappa til Nansenskolen var denne:  – Åtte stykker for å arrestere en ung og ufarlig jente som oppholder seg ulovlig i landet, men prøv å få tak i en politimann om en psykotisk mann med kniv truer med å rasere hotellresepsjonen en nattevakt.

Deretter ramla det inn noen dårlige vitser om hvordan kvinner fra øst-europa ikke måtte innbille seg at de bare kan komme her og komme her, om de da ikke har tenkt å prostituere seg. Disse vitsene kom heldigvis aldri ut i fingerspissene og ut på Twitter.

Og så tenkte jeg: – Å nei, nå kommer snart noen til å komme trekkende med jævla Mullah Krekar igjen.

Når jeg så observerte at dette var en sak som engasjerte i hvert fall min Twitterstrøm, så tenkte jeg: Nå er det like før noen kommer og sier at alt engasjementet i denne saken skyldes at Maria Amelie er ung, hvit og vakker. Med ekstra trykk på hvit.

Og det tok ikke så lange tiden.

Wazim Zahid skriver:

Maria Amelie er ung, pen, smart, utdannet og snakker norsk. Men disse karakteristikkene passer faktisk også til tusenvis av andre flyktninger i Norge. Den største forskjellen er kanskje at Maria Amelie er lys, og de andre er mørkhudede menn fra fjernere strøk.

Et godt blogginnlegg er det, men jeg tror Zahid overdriver betydningen av hudfargen her. Jeg mener, det er ikke noe nytt at vår kjære norske stat kaster ut folk som heller vil bli, og selv om de fleste antagelig blir kjippet ut uten at noen bryr seg, så tror jeg det er greit å påstå uten å faktasjekke det på noen måte, at det hvert bidige år er en god håndfull saker der godt integrerte mennesker uten norsk statsborgerskap sendes ut av landet til tonene av et lokalsamfunn som protesterer så høyt de bare kan. Jeg tror ikke hvit hudfarge er et gjennomgående fellestrekk i disse sakene.

Her i byen hadde vi Simon-saken i fjor høst, der ni år gamle Simon og faren hans ble kastet ut av landet etter halvannet år som Florøværinger. Simon hadde lært seg norsk, gikk på skole, spilte fotball, og var mørk i huden. Engasjementet i byen, i hvert fall i den første tiden, var stort. Underskriftsaksjonen for å få dem tilbake til landet samlet mange underskrifter, folk gikk i tog, og det ene med det andre.

Samtidig stemte de ikke på de to eneste partiene som prøvde å snakke pent om innvandrerer og asylsøkere i valgkampen som raste samtidig med Simon-saken. Simon og faren hans kunne nok få bli, men alle de andre svinepelsene, de måtte vi se til å få ut igjen så fort det bare lot seg gjøre.

At folk engasjerte seg for Simon kom av at han var kjent i lokalmiljøet. Og han kjente de rette personene. Noen sørget for at Firdaposten var på plass når han tok farvel med skolekameratene. En sterk og god reportasje fikk også alle oss som ikke kjente ham fra før til å føle at vi  i hvert fall kjente ham litt. Og dermed begynte snøballen å vokse seg større.

Slik det er i alle de andre sakene der lokalmiljøet protesterer. Det er lett å engasjere seg når det gjelder folk vi kjenner, eller i det minste vet godt hvem er.

Og gjennom TV-opptredener, medieoppslag, og boka hennes, så var det mange som hadde hørt navnet Marie Amelie før. Sett ansiktet hennes. Visste hvem hun var.

Jeg tror for all del at det er til hennes fordel at hun er pen, smart, og jada, hvit også, men jeg tror ikke hudfargen er avgjørende for engasjementet. Vi engasjerer oss fordi vi føler at vi kjenner henne litt, eller i det minste godt vet hvem hun er, og synes det er meningsløst å kaste henne ut.

En annen sak er det at jeg dessverre ikke tror at engasjementet stikker så veldig dypt. Selv etter det medietrøkket som har vært de siste dagene så melder Dagbladet at det bare er 6 av 10 som vil la henne bli. Ikke akkurat et overveldende flertall. De fleste begrenser vel engasjementet sitt til å trykke “liker” på en Facebook-gruppe til støtte for Maria Amalie. Ja, selv har jeg vel ikke gjort såpass en gang.

Og om seks måneder har de fleste av oss glemt hele saken.

Et halvt års tid etter at Simon-saken engasjerte lokalbefolkningen her i byen ble det holdt et møte på torvet her i byen med apell om en mer human flyktningepolitikk. Slik så det ut:

Ikke så mye engasjement igjen gitt.

6 Comments

  • Pingback: Tweets that mention Ung pike savnet | Hjorthen uttaler seg om ting han ikke har greie på -- Topsy.com

  • 16 January, 2011 - 1:27 pm | Permalink

    Det er dessverre sant at slike saker raskt går i glemmeboksen, derfor tok jeg meg den frihet å dele denne posten din på facebook slik at vi kan huske litt til…

    Samtidig tenker jeg at det er vanskelig å vedlikeholde engasjement når det er så lite man kan gjøre selv annet enn å demonstrere, skrive under eller “like” på FB. Jo, man kan stemme på de riktige partiene, helt sant. Så derfor har jeg tenkt at jeg ved neste stortingsvalg må komme meg inn til den norske ambassaden for å bruke stemmeretten min. Begynner å bli noen år siden sist. Og ellers skal jeg tenke mye mer på hva jeg ellers kan gjøre.

    Fortsatt god søndag og godt engasjement! :mrgreen:

  • 16 January, 2011 - 2:41 pm | Permalink

    Både i denne saken og i Simon-saken ble det snakket om likhet for loven – altså at vi ikke kunne la disse bli, fordi det ville være urettferdig å forskjellsbehandle dem.

    Jeg er helt enig. Vi kan ikke bare la disse bli (Simon og faren hans ser det ut til at måtte gi opp, mens Amelie ser det ut til at skal klare å komme seg tilbake likevel), vi må faktisk forandre systemet. For disse sakene viser at det ER noe galt med systemet.

    At det er så få som tar koblingen videre til å faktisk stemme på de partiene som ønsker å endre systemet slik at disse kunne ha fått blitt uten at det betydde forskjelsbehandling, det er kanskje noe av det verste.

  • 16 January, 2011 - 3:28 pm | Permalink

    Nei nå du ikke sette svake grupper opp mot hverandre! Politiet, nattevakter, asylsøkere, psykiatriske pasienter… 🙄

    Såvidt jeg husker empirien er folk flest (inkludert de som stemmer på partiet for folk flest) langt mer positivt innstilt til asylsøkere og innvandrere når det gjelder konkrete personer (med en konkret livshistorie) som de kanskje også kjenner. Dette er vel et generelt fenomen i psykologien. Lekdommere blir mer forsonlig innstilt til lovbrytere når de ser sakens helhet. Ninni Stoltenberg har (tror jeg) gjort mye for å normalisere vårt bilde av narkomane. etc.

  • 17 January, 2011 - 1:58 pm | Permalink

    Jeg henger meg på facebokgruppa “vi som får spader av at Krekar og “ung vakker pike” blir nevnt i sammenheng med Maria Amelie”.

  • 19 January, 2011 - 2:56 pm | Permalink

    Jeg er splittet i mitt syn på saken om Maria Amelie. På den ene siden mener jeg at man skal se mennesket og ikke papirene hun mangler. Det er da ikke denne stakkars unge kvinnens skyld at hun ble tatt med til Norge som et lite barn. Hvis det er sant det hun go hennes foreldre hevdet, er at hun risikrer forfølgelse av myndighetene i hjemtraktene, blir fdet med en gang mer usikkert om det kan gjøres eller ikke. Men en ting mener jeg er feil: Å sende henne tilbake til Moskva med tvang, gjør at hun ikke klarer å komme seg hjem til Kaukasus for å skaffe seg pass. Mange i Norge foreslår at hun kan søke arbeidsinnvandringtilatelse i Norge etter å ha skaffet seg pass i hjemlandet. Men når hun kommer av flyet i Moskva, vil det trolig bli stilt spørsmål om hvorfor hun ikke har pass, noe som kan gjøre det vanskelig for henne å komme seg hjem.
    Jeg er ikke sikker nok på situasjonen i Kaukasus til å kunne uttalte meg om hvorvidt det er trygt å sende henne tilbake eller ikke. Jeg skjønner også at det er vanskelig for Norge å måtte gå i mot sine prinsipper på den måten. Loven skal jo være lik for alle. Det kan jo heller ikke skjules at Maria Amelie har hatt et valg etter at hun ble 18. Men etter det har hun faktisk tatt en mastergrad på norsk bekostning.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: