web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Liberalister, katter og nettdebatter.

Det er ofte de enkleste spørsmålene som er de vanskeligste å svare på. Dette fikk VG-blogg smertelig erfare etter at skribenten bak bloggen "Libaralist again, like we did last summer" stilte sine lesere et enkelt spørsmål her forleden. Skjellsordene satt løst da illsinte liberalister føk i tottene på hverandre i debatten som fulgte. Selgmæ Hayek heter bloggeren, og spørsmålet hun stilte var ganske enkelt dette:

– Hvor mange katter kan en ekte liberalist eie?

"Så mange han vil!" var den umiddelbare responsen i kommentarfeltet fra en "Magne Carta", men han fikk kjapt svar fra "Arbeid Adler".

"Dette beviser at Magne ikke har dame," skrev Adler. "Hadde han det hatt ville han fort erfart at slipper du en kvinne inn i livet ditt så er du svineheldig hvis du får lov til å ha to katter. Henne ikke inkludert så klart."

"Kjeften på deg din jævla mannssjåvinist," repliserte Dolly Dewey fra Dovre. Ekte liberalister er ikke mannsjåvinister, hevdet hun, men møtte straks motbør fra Robert Not-sick. Han beskyldte Dolly for å være politisk korrekt, lite konstruktiv og slo fast at ekte liberalister tolerer dissens og ikke angriper hverandre.

En klar overvekt av kommentarene talte varmt for at en ekte liberalist skulle få ha nøyaktig så mange katter som han har lyst på, men Rand al-Thor lurte på om dette gjaldt selv om stinken av kattepiss ødela hele nabolaget.

"De som klager kan da bare flytte et annet sted," hevdet Valerie Pleym, men Mills Majones mente at det ikke nødvendigvis var så enkelt. "Hva hvis stinken av kattepiss gjør at verdien på eiendommene i nabolaget synker? Hvem skal betale for dette?"

En tannlege fra Sogn og Fjordane fortalte at han hatet katter, og at han pleide å sitte på verandaen med rifla på fanget og knerte alle kattene som kom inn i hans hage fullstendig uten skrupler. Dette hadde medført at pasientlistene hans ble halvert, men det anså han som en grei pris å betale for å bli kvitt katteplagen. Andre foreslo at man kunne møte luktplagen med å starte med pelsdyroppdrett på naboeiendommen, eventuelt kjøpe seg traktor og spre gjødsel to ganger daglig for å møte lukten med enda verre lukt. Phyllis fra Paris mente at ilderoppdrett kunne være en ide siden ildere visstnok skulle stinke noe helt hinsides.

Fant Frimann mente man måtte se på alle sider av saken, for eksempel hvor positivt det ville være for økonomien til dem som produserer og selger kattesand.

"Litt off-topic," repliserte Katto Kåtmann, "men er det noen som vet hvor jeg kan få det beste tilbudet på kattesand levert på pall?"

"Eller mer til poenget, hvor gjør du av all denne kattesanden," spurte Nysgjerrige Randulf.

Katto fortalte at han rett og slett dumpet alt sammen i toalettet og trakk i snora, men dette vakte reaksjoner hos Lulu Rokkvell som angivelig jobbet for VEAS:

"Faen, er det deg som driver å dumper all den jævla kattesanden i kloakken din egoistiske jævel! Er du klar over hvor kjipt det er for oss som jobber på renseannleggene med all den sanda du dumper i dass? Skjerp deg din dritt, det eneste som skal i toalettet er toalettpapir, tiss og bæsj. Sleng deg sjøl oppi neste gang du trekker i snora din jævel!"

Katto lot seg imidlertid ikke vippe av pinnen:

"Hør på meg nå kjerring, og hør godt etter. Det er det offentliges oppgave å ta seg av dette slik at andre ikke blir plaget av lukten. Dette er en av liberalismens kjerneverdier. Regjeringer rydder opp. Punktum. Våkn opp og lukt på kaffen di heks!"

Det var på dette punktet serveren til VG-Blogg brøt sammen, og når den var oppe og gikk igjen et par timer senere var hele bloggen til Selgmæ Hayek rett og slett blitt fjernet. Inkludert posten med kattespørsmålet. På spørsmål hevdet VGs bloggmoderator at dette rett og slett skyldtes en feiltagelse. Han hadde kommet til å trykke på feil knapp ved et ulykkestilfelle.

"Vi driver ikke med sensur her på VG-blogg."

Hjorthen anmerker: Det er en tynn-tynn linje mellom inspirasjon og tyveri. I dette tilfelle tror jeg nok det er trygt å si at jeg har passert denne grensen med god margin. Originalen finner dere hos Bill Stockton.

2 Comments

  • 1 June, 2006 - 11:44 am | Permalink

    Leve fildelingen!

  • Pingback: sonitus.org » Blog Archive » Liberalister, katter og nettdebatter

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: