web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

75 år siden slaget på Menstad

Det begynner jo å bli en stund siden nå. I dag er det 75 år siden det sagnomsuste slaget på Menstad sto mellom fagforening, arbeidere, politi og arbeidsgivere på Norsk Hydros lager og losseanlegg. Jeg har jo vokst opp borti hogget der, slaget på Skotfoss tre dager tidligere er ikke like godt kjent, men det var en del av opptakten til Menstadslaget det også. Litt kjapp historie som forhåpentligvis ikke blir alt for gæli her:

På Menstad jobbet det både fast ansatte og kontraktsarbeidere. Ved lønnsforhandlingene våren 31 krevde arbeidsgiverene en reduksjon av lønna. LO var ikke imponert, og arbeidsgiver gikk dermed til lock out. LO svarte med å ta en haug med folk ut i sympatistreik, og Menstadkarene var blant disse. Kontraktsarbeiderne fortsatte imidlertid å jobbe, og det var hovedårsaken til at det ble så ampert som det ble.

Ifølge den tidens lovgivning var Hydro i sin fulle rett til å la kontraktsarbeiderne gjøre jobben, men det stred nok ganske mye mot rettsfølesen til store deler av samfunnet i Grenlandsregionen. Demostrasjonene begynte 22 mai og samlet store menneskemasser. 2.juni stormet man anleggene på Menstad på jakt etter streikebryterne, fant dem og dro dem ut fra gjemmestedet sitt til "offentlig beskuelse" før de ble jaget hjem. 4.juni marsjerte 700 stykker fra Skien og Skotfoss til Porsgrunn, blant dem Einar Gerhardsen, i Porsgrunn fikk de følge av 1000 arbeidere til fra Porsgrunn, og innen Gerhardsen gikk på talerstolen på Rådhusplassen så var det 4000 mennesker samlet for å høre på ham. Gerhardsen kalte forøvrig streikebryterne for "Skabbdyr".

5.juni sto slaget på Skotfoss. Arbeidere både i Skien og Porsgrunn hadde samlet seg og var stridslystne. Arbeidet på Menstad var lagt ned denne dagen, men på Skotfoss Bruk fantes det også streikebrytere. Man marsjerte i vei, 400 stykker, den snaue mila fra Skien til Skotfoss. På Skotfoss fikk man følge av 200 Skotfossarbeidere, men politiet hadde kommet dem i forkjøpet. Broen over til Bruket var sperret og den eneste veien over var å gå på slusene. Der kunne man bare gå en og en, og politiet som var hentet inn fra Oslo hadde svingt køllene før og hadde en smal sak med å slå dem tilbake.

8.juni tok streikebryterne ved Menstad opp arbeidet igjen, og dermed så var det så tid for det store Menstadslaget. Arbeidere både fra Skien og Porsgrunn marsjerte mot Menstad, hvor de ble møtt av politiet med vannslanger. 100 politimenn mot 2000 arbeidere. Slaget var over på snaut fem minutter. Politiet fikk svinebank og samme kveld besluttet regjeringen å sende marinefartøyer og soldater til Menstad for å holde orden på arbeiderpakket. Det var slutten på det eventyret.

Det er en gjengs oppfatning at Menstadslaget og alt rundt det var en kamp mellom menn. Arbeidere mot Politiet. Voksne folk. Det er ikke helt sant. Ta en titt på bildet over her, gutta til høyre i bildet kan ikke være så gamle karene? Initiativet til slaget på Skotfoss skal ha kommet fra en ung gutt som neppe var konfirmert, og blant de firehundre som marsjerte mot sluseslaget til tonene av Internasjonalen var det hovedsaklig unggutter, påfallende få eldre arbeidere, men derimot noen unge kvinner og faktisk også noen kvinner av mer moden årgang. Når man ikke kom seg over elven ved Skotfoss kastet man stein istedet og det var slettes ikke bare guttene som kastet. Pressen spekulerte senere i at grunnen til at denne demonstrasjonen ble såpass militant nettopp skyldtes overvekten av barn og unge blant demonstrantene.

Ved aksjonen den 2.juni når kontraktsarbeiderne ble halt frem foran forsamlingen fortalte en av streikebryterne under rettssaken på spørsmålet om han hadde blitt forulempet på noen måte at:

– det var en dame som forsøkte å slå mig med en paraply, men det kom en stor mann i mellom slik at jeg ikke blev rammet.

Kvinnene var i det hele tatt i fyr og flamme og sto lite tilbake for mennene når det gjaldt å la streikebryterne få gjennomgå. Slaget på Menstad ble ikke utkjempet kun av arbeidere og politimenn, men faktisk av hele familier. Kvinner og barn spilte en ikke ubetydelig rolle i denne konflikten, slik de vel også gjorde under både den franske og den russiske revolusjon?

Det blir unektelig litt mer puslete med Akademikerene som satt i solsteika og delte ut vafler på hjørnet her nede forleden…

Kilder: Menstadslaget – et slag mellom menn?Kampåret 1931, Menstadslaget

3 Comments

  • tb
    8 June, 2006 - 8:03 am | Permalink

    Etter den andre store organiserte streiken i Norge (Typografstreiken i 1889, Fyrstikkpakkerskene i Kristiani stereiket først samme år), var frontene såpass glødende at både en betydelig andel av de tapende arbeiderne, og en del streikebrytere, fant det bast å emigrere til USA etterpå. La oss håpe at de ikke bosatte seg i samme bygda i Minnesota et sted 😉 Og etter de store konfliktene i Sør-østerdalen på 20 og 30-tallet, ble en del streikbrytere såpass effektivt utestengt av lokalmiljøet etter sttreiken, at de i alle fall var lett rekrutteringsbytte for Nasjonal Samling da de kom på banen.

    Og ja, kvinner har spilt en aktiv rolle i arbeidskonflikter, som ellers der histirien ved første blikk i historieboka ser ut til å ha blitt formet bare av menn.

  • Pingback: sonitus.org » Blog Archive » 75 år siden slaget på Menstad

  • Pingback: Unorske opptøyer?

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: