web analytics

Damien Thorne

Jeg ser på bilder av terroristen fra Oslo og Utøya. Bildene som media har gravd frem fra hans yngre år. Som barn. Som ungdom. Som ung mann. Sånn helt rasjonelt så vet jeg at det er meningsløst, men jeg gransker ham allikevel. Ser på ansiktet hans. Øynene. Er det noe der? Er det allerede noe galt med ham? Kan man se det på bildene? Gir han ikke litt sånn Damien Thorne-vibber kanskje?

Så ser jeg på mine egne bilder. Av Hagbarth. Og tenker på hvordan det må være å se barndomsbilder av barnet ditt smørt ut over alle medieflater, etter at h*n har gjort en fullstendig uforståelig ond handling. Og så vite at nå sitter det tusener av mennesker rundt om i landet og gransker akkurat dette ansiktet på jakt etter et glimt av den latente ondskapen.

For et mareritt.

2 Comments

  • Hege
    6 August, 2011 - 10:17 pm | Permalink

    Et mareritt må det være, og de våkner nok ikke på lenge. Det er mange ulike typer tragedier i kjølvannet av noen timer en fredag ettermiddag i juli.

    • Anonymous
      8 August, 2011 - 7:40 pm | Permalink

      Ja, en hel del dessverre.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: