web analytics

Sultestreik og Hjortheblogg avslører.

Så er sultestreiken til de sultestreikende afghanerene endelig avblåst, og godt er det for hvis jeg hadde vært nødt til å høre det fabelaktige argumentet "Ingen skal kunne sulte seg til opphold i Norge" en gang til så tror jeg at jeg hadde vært nødt til å løpe ut på badet for å spy. Men kanskje tar jeg gledene på forskudd? Erna-Bjarne Solberg er nemlig ute i VG og frykter nye sultestreiker:

– Jeg var helt enig med arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap), inntil han begynte å vakle i helgen og ga etter for press. Å kjøpe seg fred på denne måten, kan åpne for at andre grupper kan sultestreike seg til lignende resultater

Det er selvfølgelig en reell fare, og det er vel bare et tidsspørsmål nå før Carl I Hagen lover å sultestreike inntil journalistene slutter å mobbe ham. Spørsmålet i så fall blir jo hvorvidt han streiker som stortingets visepresident eller som stortingsrepresentant. Sannsynligvis vil det også være anledning for visepresidenten å spise selv om stortingsrepresentanten streiker. Eller omvendt. Kanskje vi også får se Erna Bjarne Solberg sultestreike for skattelette? Hvem vet, for nå er altså slusene åpnet.

Nåvel, selv var jeg mest overrasket over den steile holdningen til Erna Håkon Hanssen. Man skulle jo tro at han av alle var den som ville hatt størst forståelse for afghanerenens sultestreik. Selv sultestreiket han seg jo til en statsrådspost med god hjelp av VGs Vektklubb, så han burde jo kjenne til hvilken påkjenning det faktisk er å gå uten mat i ukesvis. Nå tar han imidlertid kraftig til motmæle mot Erna Bjarne Solbergs kritikk:

– Man kan si mye om afghanerenes sultestreik, men de har ihvertfall tatt dette med fedmeepidimien på alvor. Jeg mener Erna Solberg undergraver kampen mot fedmen med sine uttalelser, og dette burde hun holde seg for god til. Erna sier at man sjelden ser en tynn jogger som smiler, men det er sannelig ikke ofte man ser en feit politiker som ler heller. Selv så ler jeg mye mer nå som jeg har sultestreiket meg ned i matchform enn jeg gjorde når jeg var kjent som Pølsa.

Avisene rapporterte forleden om at fulle nordmenn på vei hjem fra byen stakk innom leiren til afghanerne for å vifte med kebaben og spørre om det var noen som var sultne der. Hjortheblogg kan nå avsløre at Erna Håkon Banjo Hanssen tente på denne ideen, og sporenstreks kastet seg på bølgen med en av sine sagnomsuste kyllingfrikasséer. Etter å ha varmet opp gryta på en medbragt primus og spredd liflige dufter over hele Oslo Sentrum så varte det ikke lenge før sultestreiken var avblåst. Man kan si mye om Banjo-Hanssen, men mat, det er ihvertfall noe han kan!

Er det noen sultne afghanere her?

8 Comments

  • 21 June, 2006 - 8:16 pm | Permalink

    Ha ha ha! Veldig bra! Både alvorlig og urovekkende morsomt. Hjorthehumor på sitt beste. Blandingen av navnene fikk meg til å stusse litt, men etter hvert ble de faktisk en og samme person. Det er skummelt…

  • Hjorthen
    21 June, 2006 - 8:42 pm | Permalink

    Takk skal du ha, jeg var litt usikker på hvor vellykket denne var selv så det er godt å høre at den faller i smak.

  • 21 June, 2006 - 9:36 pm | Permalink

    Hjortegryte! Godt observert!

  • 21 June, 2006 - 10:41 pm | Permalink

    Jo mer jeg stirrer på det bildet av Erna Banjo-Håkon, jo reddere blir jeg merker jeg…han ser jo rimelig forrykt ut spør du meg!

  • tb
    22 June, 2006 - 10:01 am | Permalink

    Bjarne-Erna Solberg-Hansen er faktisk den mest presise (og skremmende) beskrivelse av norsk politikk anno 2006 jeg har sett så langt. Og velgerne merker da heller ikke særlig forskjelle på denne og den forrige regjeringen. Den moderne ettpartistat; vi har mange partier, men ingen merker forskjell?

  • 22 June, 2006 - 12:53 pm | Permalink

    Har du noen teorier om hvordan Erna Håkon har klart å klatre såpass høyt på stigen? Nå har han også klart å komme på 4. plass i den hyperseriøse kåringen “velgernes karakterbok” i Aftenposten. Det er mystisk. Men det må ha en årsak. Kan det være så enkelt som at han er mann, feit, “folkelig” (barf!) og trønder og derfor appellerer til det store FrP-segmentet innad i AP og utenfor? Er dette alt som skal til for at man skal bli så kjær at man får mange navn? Og Pølsa er vel den som har flest navn av oss alle.

  • 22 June, 2006 - 2:00 pm | Permalink

    Er han nummer fire altså? Konkurransen er jo ikke all verden da, men du skal ikke se bort i fra at hans steile holdning til asylsøkeran og sosialklienters døgnrytme faktisk virker?

    Dessuten lager han jo en innmari god kyllinggryte!

  • 23 June, 2006 - 8:54 pm | Permalink

    Hey! Å være trøndersk politiker er faktisk et handicap. Bare se på Giske.

    Det er nok andre forklaringer. Som at nordmenn flest blir fetere og fetere og identifiserer seg med den ene eksluderingsministeren etter den andre, ettersom de selv føler seg eksluderte.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: