web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Hjorthen ser film: Landet uten følelser

brysom.jpg

Sprettkanorten hadde dilla på Carebears en periode, og da er det umulig for oss fossiler å unngå å få med seg litt også. Erkefienden til de snille og søte bjørnene er Professor Hjerteløs. Han er selvfølgelig slem, og forsøker gjerne å fryse alt han kan til is. Han bor i Landet uten følelser, et sted hvor det verken er lov til å le eller gråte. Professor Hjerteløs ville vært godt fornøyd med samfunnet som beskrives i Jens Liens flotte film “Den brysomme mannen”.

Andreas Ramsfjell er eneste passasjer på en buss som humper seg gjennom et øde landskap. Foran en sliten bensinstasjon med banneret “Velkommen” over døren stopper den og Ramsfjell går ut. Hvem er han, og hvor kommer han fra? Det vet vi ikke, og han vet det vel ikke selv heller. Her får jeg assosiasjoner til Alasdair Grays vidunderlige bok “Lanark”, men det er sikkert bare meg. Fra bensinstasjonen blir vår helt kjørt inn til en by som minner svært om Oslo, bare renere. Her får han nøkler til leilighet og beskjed om hvor han skal jobbe.

Alle han møter er høflige, sjefen virker opptatt av at han skal trives på sin nye arbeidsplass, men det er noe som skurrer. Alt er så kjølig, kaldt og kontrollert. Kakaoen smaker ikke lenger noe, det er ikke en gang mulig å drikke seg full. The whiskey ain’t working. Ingenting lukter. I denne byen finnes det ikke tiggere, narkomane eller prostituerte som roper føkk-føkk-føkk etter deg mens du går tur med bikkja. Alle er tilsynelatende veltilpassede hvite mennesker i middelklassen. I denne byen finner man ikke sultestreikende afghanere. Her har man åpenbart ryddet opp skikkelig og feiebilene feier gatene kontinuerlig. Her er så underligt…

La meg for all del ikke røpe noe av handlingen her, men dette er en sjelden norsk film. En stilistisk science fiction fabel som skaper sitt eget univers. Det er utrolig gjennomført og troverdig, om enn ikke så fryktelig originalt i den store sammenhengen. I norsk film er vi imidlertid ikke bortskjemt med dens slags. La oss inderlig håpe at dette markerer et steg videre for norsk film og ikke bare er en enslig svale.

Når det gjelder skuespillerne her så er dette Trond Fause Aurvågs film. Han er strålende i rollen som mannen med det evige cocker-spaniel uttrykket, og de andre karakterene er egentlig bare brikker rundt ham. Hyggelig gjensyn med Petronella Barker som Aurvågs interør-besatte samboer (ligner hun på VamPus eller er det bare sveisen?), Birgitte Grimstad Larsen er fin som elskerinne uten egne meninger, Johannes Joner er en strålende sjef og castingen av Ellen Horn som en slags ordfører i byen er en genistrek i en bitte liten rolle.

For de som ikke har skjønt det allerede så likte jeg altså denne veldig godt, men det var det ikke alle som gjorde. Maskinisten vår oppsumerte filmen i ett ord; “Skjitfilm” var dommen, og jeg tar nok ikke mye feil når jeg antar at de fleste, for ikke å si alle mine kolleger på kinoen vil slutte seg til det synet. Dette er nok ikke en film for de mye omtalte “folk flest”. Samtidig ser jeg hos Typisk TA at den fortsatt går bra i Oslo. Kan det være at denne filmen rett og slett er for urban for oss her ute i provinsene?

12 Comments

  • tb
    26 June, 2006 - 10:57 am | Permalink

    Jøsses.. også jeg som bare går på tegnefilm på kino? kanskje jeg skulle se om jeg fikk lurt meg sjøl avsted på denne? Høres som du sier ikke spesielt originalt, men likevel noe nytt, til norsk å være?

  • 26 June, 2006 - 11:18 am | Permalink

    Vi er vel ikke bortskjemt med denne typen filmer på norsk nei. Jeg synes absolutt du burde forsøke å lure deg avgårde på denne “skjitfilmen”!

  • 26 June, 2006 - 11:43 am | Permalink

    Birgitte Grimstad som elskerinnen til Trond Fause Aurvåg?? Vil vi egentlig se det? En av mine favorittfilmer er Harold & Maude, men allikevel …
    http://www.slcenter.org/images/GrimstadSinging.gif

  • 26 June, 2006 - 12:00 pm | Permalink

    Birgitte Grimstad som elskerinne ja, det skulle tatt seg ut. Det hadde blitt ballade!

    Jeg mente selvfølgelig Birgitte Larsen!

  • 26 June, 2006 - 12:06 pm | Permalink

    Birgitte Larsen, ja. Se *det* var noe annet. Mange fine folk som kommer fra Flekkefjord (eller i Birgittes tilfelle: Feda)

  • 26 June, 2006 - 12:18 pm | Permalink

    Mange vil kanskje slite med å vite forskjellen på Grimstad og Flekkefjord, men jeg kan forsikre om at den er STOR i dette tilfellet!

  • 26 June, 2006 - 12:32 pm | Permalink

    Kanonfilm synes nå jeg. Det er prisverdig at enkelte forsøker seg på formspråk vi ikke akkurat har bortskjemt med her til lands, og det er gledelig å se at Jens Lien effektivt klarer å gjenskape de spesielle stemningene fra kortfilmene sine til langfilmen. Jeg hadde mine tvil etter den litt begredelige Jonny Vang. Hei, forresten! Den slo kanskje bedre an i provinsen enn i byen? 😀

  • 26 June, 2006 - 12:39 pm | Permalink

    Hehe, Johnny Vang er vel en bygdefilm for de urbane? Den bekrefter liksom mytene om det ødslige livet på landet?

    Men den gikk ikke spesielt bra her i byen mener jeg å huske, samtidig vil jeg tro at de som så den var mer nøytrale enn tilskuerene til Den Brysomme Mannen?

    Jeg har forresten en promo-Johnny Vang-underbukse…nå tenker jeg alle ble skikkelig misunnelige!

  • 26 June, 2006 - 11:24 pm | Permalink

    Denne troner øverst på Rambukks kino-to-do-liste. Og ja, likheten til Vampus er slående.

  • 27 June, 2006 - 5:51 am | Permalink

    Det første som slo meg var også Vampuslikheten, men når jeg kikka enda litt nærmere etter forsvant mye. Moro var det lell.

    På svensk ordner forresten Care Bears opp i byen Kramköping. Jeg syns det er fantastisk.

  • tb
    28 June, 2006 - 8:42 am | Permalink

    Vil bare få underskrive på det du sier om Lanark, av Alasdair Gray; en vidunderlig bok. Ingen glad humørbombe av en feelgood-roman akkurat, men likevel vidunderlig, sammensatt, uforutsigbar, truende, gripende, merkelig, full av sterke bilder, og faktisk ganske morsom også, på sin svarte måte. En av dine absolutt beste (av mange gode) anbefalinger, Hjorten! Takk for den!

  • 28 June, 2006 - 1:52 pm | Permalink

    jeg har også en sånn jonny vang promo-bokser! kjøpte den spontant etter å ha blitt rundsjarmert av aksel hennie på skavlan en gang. jaja. reklamens makt.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: