web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Historien som sjablong

 

Å være naken i åkeren er en god gammel tradisjon, ikke bare for kyr.

 

En av mine favorittøvelser, både hos meg selv og hos andre skribenter, er den hvor man tar tak i et dagsaktuelt tema, og knytter det sammen med en historisk hendelse. Trekker tråder, viser sammenhenger, setter ting i perspektiv, og når teksten er ferdig sitter man igjen med en forståelse av at selv om ting forandrer seg, så er menneskene de samme. Eller noe annet dypsindig. La oss ta et eksempel. Den ikke helt ukjente popstjernen Rihanna var i Irland nylig for å spille inn en musikkvideo. Hun hadde i utgangspunktet fått lov til å bruke en åker til dette, men når hun kastet kjolen og sto der i bare bikinien, ble det for mye for bonden. Rihanna i nesten nettoen ble for mye for 61 år gamle Alan Grahams kristne verdisyn, han kom durende i traktoren sin for å be henne dekke seg til. For Guds skyld. En artig historie som gikk verden rundt, men aha kan vi si, ingenting er nytt under solen. Allerede hos de gamle romerene opplevde man at folk spradet rundt i åkeren uten klær slik at de måtte strammes opp av forbipasserende. Lucius Quinctius Cincinnatus, en av det tidlige Romas store helter f.eks. Roma var truet av invasjon, og senatet fant det best å utpeke Cincinnattus til midlertidig diktator for å stoppe den. Når senatets utsendte kom for å overbringe beskjeden fant han Cincinnattus kliss naken, i ferd med å pløye åkeren. Dette passet seg ikke for Romas øverste leder, så utsendingen ba den nakne bonden om å dekke seg til før han kunne overlevere senatets mandat.

Nå skal man nok være ganske kreativ for å trekke gyldige sammenligninger fra Cincinattus møte i åkeren 458 år før Kristus, til Rihannas møte med en kristen og bluferdig bonde i 2011. Det er mest to artige anekdoter som ikke bidrar til så mye annet enn å demonstrere at skribenten er en kunnskapsrik kar. Eventuelt, for de som har lest Laphams Quarterly der jeg har rappa dem, at han er tjuveradd som brisker seg med lånte fjær. Men det finnes andre historiske sammenligninger som er tilsynelatende mer relevante.

Ta nå Anders Behring Breivik f.eks. Det var ikke gått særlig lang tid etter at han var pågrepet før spekulasjonene begynte. Var han en kristen versjon av Al Quaida? Eller en norsk Timothy McVeigh? Minner han kanskje mest om Lasermannen, eller er han rett og slett bare en ekstrem versjon av Harald Eia? Terroristen selv kjenner godt denne øvelsen, og forsøker å gjøre seg selv til en korsfarer, en tempelridder. Historikere som orker å lese Breiviks rundskriv vil fort oppdage at hans versjon av historien ikke samsvarer helt med det som er gjengs oppfatning. At Breiviks tempelriddere snarere er et vrengebilde av hva 1100-1200-tallets tempelriddere egentlig stod for. Breiviks ideologiske støttespillere i den såkalte counterjihad-bevegelsen på nett bruker også historiske sammenligninger for alt hva de er verdt, og kaller f.eks bloggene sine for Gates og Vienna og Vlad Tepes, med henvisning til tidligere tiders kamper mot det osmanske rike. Det er en ganske påtagelig tendens til at enhver moderne konflikt skal forstås i lys av fortidens kriger. Enhver krig USA måtte vikle seg inn i militært vil måtte sammenlignes med Vietnam, og er ikke krigen over på fjorten dager er de i ferd med å rote seg inn i hengemyr igjen. Enhver diktator må sammenlignes med Hitler, alle som tar til orde for at en militær aksjon for å fjerne denne diktatoren ikke nødvendigvis er så lurt, må finne seg i å bli slått i hodet med stakkars Neville Chamberlain, appeasement, og peace in our time. At Chamberlain ikke hadde støtte i folket til å ta rollen som Europas politimester, og hans militære rådgivere sterkt frarådet ham å kaste Storbritannia ut i noe som med høy sannsynlighet ville bety en krig på to fronter, betyr ikke noe. I vår kollektive bevissthet har Chamberlain blitt mannen som trodde han kunne forhandle med monsteret. Blir man sammenlignet med ham bør man vurdere å søke PR-råd fra profesjonelle.

Livet er et jævla kaos. Det gjelder å finne de røde trådene. Skape en mening i det som skjer. Det er antagelig naturlig at vi i noen grad søker i fortiden for å finne svar på nåtidens utfordringer. Men er det alltid like lurt? Jeg er ikke sikker på at vi alltid blir så mye klokere av det. Visst er det viktig at vi kjenner historien. Vet hvor vi kommer fra. Hvordan vi har havnet her vi er nå. Faren er at vi gjør historien til en sjablong. Da sperrer vi for innsikt, heller enn å øke den. For historien gjentar seg ikke, i beste fall kan det hende at den rimer. Og det var det Mark Twain som sa, ikke jeg.

5 Comments

  • Norn
    3 November, 2011 - 5:15 pm | Permalink

    Det er slett ikke noe galt med å bruke historien som en sjablong, det er tidkrevende og således dumt å finne opp kruttet på nytt og på nytt. En sjablong, historien gir oss spart tid her. SÅ må vi bruke det vi har av klokskap til å tilføre det nye, for som du sier, historien gjentar seg ikke, det finnes flere måter å drepe et menneske på, eller krige, eller gjøre det vanlige, som senere blir historie.
    Men det er slett ikke dumt å bruke sjablonger som utgangspunkt for ny innsikt. Det er som med erfaring, Erfaring gir oss ikke svaret , men det gjør at vi har et bedre utgangspunkt til å finne svaret.

  • 3 November, 2011 - 6:27 pm | Permalink

    Selvfølgelig. Det er når historien bare blir sjablong man skal passe seg litt.

  • 3 November, 2011 - 7:13 pm | Permalink

    Jeg tror det er farlig å tro at man forstår en situasjon straks man finner noe som gjør at den virker kjent. Det kan føre til at en konkluderer for tidlig. Tilfellet Chamberlain er et godt eksempel, og det har blitt brukt slik du beskriver det, som en sjablon, også på ting som bare har en perifer likhet. Å instrumentalisere historien heter det på tysk. Vi bør prøve å unngå det, men samtidig ikke gi opp forsøket på å lære av historien. Vanskelig sportsgren. http://ivarbakke.blogspot.com/2011/05/kan-vi-lre-av-historien-refleksjoner.html

  • 6 November, 2011 - 5:16 pm | Permalink

    Vlad Tepes? Var ikke det Dracula? Han som moret seg med spidde sine fiender på påler slik at døde langsomt og pinefullt? Ikke helt i tråd med Geneve-konvesjonen, vil jeg tro.

    Nuvel. “History will teach us nothing” heter det vel flere steder, bl.a. hos Sting. Historiske paralleller brukes nok i den altformenneskelige øvelsen sensemaking, selv når det ikke gir mening. Personlig tror jeg vi kan lære mye av historien, men ikke den typen historiefag vi hadde i folkeskolen.

    Nedsiden er dog at historiske paralleller brukes av politikere for å legitimere påfunn: Dersom Saddam=Hitler, så Bush=Churchill og alle andre var feige Chamberlains.

    Og hvilken parallell kan man så trekke mellom Rhianna og melkekyr?

    • Anonymous
      6 November, 2011 - 7:00 pm | Permalink

      At melk er sunt, året rundt?

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: