web analytics

Er dere her ennå?

Ingen grunn til at dette bildet skal være her altså, men det blir så stusselig uten bilder? Velkommen til Høljebyen er dere nå uansett.

I kveld savner jeg å blogge. Joda, visst oppdaterer jeg bloggen relativt jevnlig fortsatt, men jeg husker ikke sist jeg satte meg ned og skrev en ordentlig bloggpost, om dere skjønner hva jeg mener. En sånn post hvor jeg liksom snakker med meg selv. Eller bloggen. Eller dere da, om dere er her ennå. En post som på en måte kommer fra meg selv, ikke handler om et eller annet utenforstående, som en film jeg har sett, en bok jeg har lest, vindmøllene på Guleslettene.

På et eller annet punkt mistet jeg bloggespråket av syne. Plutselig begynte jeg å tenke at det spiller da ingen rolle hva jeg tenker. Hvorfor skal jeg skrive om det. Mange har allerede skrevet om dette. Dette er det vel ingen som bryr seg om. Og så er det telefoner som skal selges, unger som skal mates, kinoer som skal vises, regninger som skal betales, studier som burde vært studert, og det var ikke lenger noen plass til bloggen.

Men jeg savner det altså. Jeg tror hjernen min savner det også. Ikke det der selvpålagte presset om å oppdatere minst en gang om dagen, nei, men det pusterommet bloggen skapte. Muligheten til å tenke mens man skriver. Sortere tankene. Finne ut hva man faktisk mener. Om man mener noe da. Nå til dags er det mer kaos i hodet enn det pleide å være. Som med den sakkyndige rapporten om Anders Behring Breivik. Att mannen er gal er det ingen tvil om, men er han utilregnelig i forhold til straffeloven? Jeg leser hva andre mener, jeg tenker ditt, jeg tenker datt, men jeg klarer aldri helt å konkludere. Jeg savner den der prosessen der jeg slenger noen tanker ut i bloggform, prøver noen formuleringer, og etterhvert kommer til en erkjennelse om at jo, sånn tror jeg det må være. Og så kommer det noen i kommentarfeltet og nyanserer og utfyller.

Men jeg tror jeg skal prøve. Se om jeg kan komme tilbake dit. Se om jeg kan finne tonen igjen. Se om det fortsatt er noen som gidder å snakke med meg. Og dette ble en lang og kanskje litt teit innledning på det jeg egentlig hadde tenkt å skrive om, men la gå, strategien er å la fingene løpe, og så se hvor vi havner, ikke sant? Kvantitet først, og så kommer kvaltiteten av seg selv?

Det er lov å håpe.

Det jeg egentlig ville prøve å tenke høyt om var dette. Forrige uke var det klart for den årlige julebalubaen med kultureliten. Jeg havnet i festkomtieen denne gangen, og klarte dermed med nød og neppe å avverge selskapsleker som posestafett og hva det nå var de foreslo. I stedet ble det quiz og dance battle med Xbox Kinect. Jeg tror det fungerte rimelig bra.

Se, jeg avsporer allerede…dette lover bra.

Underveis kom vi så vidt inn på mine skriverier i lokalavisa. Noen mente jeg hadde tråkket skikkelig til i de to siste spaltene mine. I den ene skrev jeg om idrettens grandiose selvbilde, og i den andre ga jeg blaffen i vindmøller, og særlig vindmøllemotstanderene. Jeg syntes selv at jeg var ganske klar, men ikke ufin, og ville ikke akkurat kalle det å tråkke til. Jojo, svarte jeg, men man må jo mene noe av og til også, kan ikke bare dille rundt og være småmorsom. Vel, det kom etterhvert frem at jeg hadde vært samtaleemne i lunsjen opptil flere ganger, og noen, husker ikke lenger hvem, hadde kommet med konklusjonen om at jeg nok ikke hadde så mange venner i Høljebyen.

For ellers kunne jeg ikke skrevet slik jeg gjorde?

Slik forsto jeg det i hvert fall. Kan jo være det var en generell betraktning, løsrevet fra spaltene mine, hva vet jeg. Sant er det vel forsåvidt også, men det er nå en annen sak. Men altså, om det nå var slik ment at jeg ikke kunne skrevet slik jeg gjør om jeg hadde hatt flere venner i byen. Hva sier det egentlig om denne byen?

Kanskje ingenting, men det sier noe om hvor vanskelig det må være å være journalist i lokalavisa i en liten by? Det blir jo atskillig vanskeligere for meg å harselere med ordføreren når datteren hans går sammen med sønnen min i barnehagen, og i tillegg handler telefoner av meg når det passer seg sånn. Og jeg driver nå tross alt bare og mener ting, jeg driver ikke akkurat med gravejournalistikk.

Jaja, sånn går nå dagene. Helt malapropo så er jo Eldkvarn ute med ny plate igjen, den er sånn omtrent på det jevne tror jeg, men man noterer seg at Plura ikke er helt ferdig med Kajsa Grytt ennå. De var jo et par på åttitallet, Eldkvarns største hit handler om bruddet deres, og hun har jevnlig dukket opp i tekstene hans, i  hvert fall siden Himmelska dagar. For litt siden kom hun ut med sin egen selvbiografi, der Plura visstnok ikke fremstår i et spesielt gunstig lys. Plura gjør som han pleier, tar til motmæle i en sang. Tårar från en clown er et av høydepunktene på plata, men allikevel tar jeg meg i å tenke…har ikke dette blitt litt for privat nå? Burde han ikke spart seg for dette?

Men da hadde han vel ikke vært Plura?

 

4 Comments

  • 6 December, 2011 - 2:40 pm | Permalink

    For å svare på det første først: Ja, jeg er her, hvertfall av og til, selv om jeg ikke får tid til å lese blogger hver dag. For å ikke å snakke om skrive i min egen.

    Og ja, det er rart med det, men jeg tenker meg om både en og to og tre ganger før jeg skriver hva som helst jeg mener på bloggen min. Fordi vennene mine leser den. Og vennene er nå en ting, men altså, omgangskretsen, de jeg treffer av og til og sludrer litt med. Da vil jeg jo ikke at ting skal bli rart bare fordi jeg har skrevet noe jeg mener på bloggen min, og de kanskje er uenige. Eller uenige, det er jo greit, men folk er ofte så hårsåre, føler seg så tråkket på, føler seg personlig forulempet av at jeg skulle komme til å mene at pappaperm, og til og med fedrekvote er bra. Eller at healing er tull. Og så blir jeg kanskje det som er den EGENTLIGE betydningen av politisk korrekt, jeg blir litt rund i kantene, tar noen forbehold, passer på å fortelle at jeg selvfølgelig respekterer andres valg, og så videre.

    Ikke at jeg hverken skriver eller leses så mye på den bloggen min, da. Det blir nok mest innlegg oppe i hodet, og ikke så mange som kommer ut gjennom tastaturet. Kanskje nettopp derfor. Rart?

  • 6 December, 2011 - 2:43 pm | Permalink

    Jeg skulle forresten skrive en god del mer her, men så var det noen som skreik…

  • 6 December, 2011 - 7:47 pm | Permalink

    Joa, jeg er jo rund i kantene og konfliktsky i kantene selv. Unntatt når jeg skriver da kanskje.

    Og bloggen din var da på forsiden av VG her for litt siden, så her er det bare å kjøre på!

  • 7 December, 2011 - 8:33 pm | Permalink

    Ja, det var et lite kick 😛

    Så da skulle jeg jo ønske at jeg hadde skrevet litt mer fornuftig på bloggen…vel, vel, får satse på et comback seinere!

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: