web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Nærhet og sexkjøp

Ja, som nevnt i forrige post så har man altså lest om norske sex-kjøpende menn i lørdagens VG. Basert på en rapport fra Barne og likestillingsdepartementet maler man frem et ganske grelt bilde. 13 prosent, eller 220 000 norske menn har kjøpt sex, og det er åpenbart at disse mennene laller seg så langt inn i rasjonaliseringståka at det nesten er snodig at de finner veien hejm igjen etterpå.

Det tradisjonelle bildet av horekunden som en ekkel gris gjør det lettere for mennene å se på seg selv som “den gode kunden” skriver VG. De bruker den prostituertes utseende som indikator på om hun prostituerer seg frivillig eller ei, og har gjennomgående gode kunnskaper om trafficking. Allikevel klarer man å innbille seg at det er de andre kundene som utnytter traffickingofrene, selv har man jo funnet ei som gjør dette av egen fri vilje.

VG’s intervjuobjekt “Svein” forteller om han som nyskilt kjøpte sex av ei jente fra Baltikum som forteller ham at hun ikke gjorde dette frivillig. Hun fikk ikke en gang ta telefonen selv når kundene ringte, men til politiet kunne hun ikke gå for da ville hun blitt drept. “Svein” ønsket henne alt godt og gikk sin vei. Han så henne aldri igjen, men bedyrer overfor VG at han hadde det fælt med seg selv etterpå. Han følte seg som en overgriper sier han, og det var han vel også når det kommer til stykket? Hadde han så latt det bli en lærepenge kunne vi kanskje trodd på ham, men “Svein” kjøper fortsatt sex. Han har bare sluttet å gå til de øst-europeiske jentene. Heretter er det kun norske jenter for “Svein”.

For en lus, tenkte jeg når jeg leste det, og visst blir det patetisk når han sier han planlegger å kjøpe seg hund som et ledd i å klare å slippe nye mennesker inn på seg. Men allikevel, jeg har ikke klart å slippe denne historien helt i dag. For det er noe uendelig trist over denne lengselen etter nærhet. En nærhet som jeg vil anta et sexkjøp er et temmelig dårlig substitutt for. Patetisk, joda, men også fryktelig trist.

Samtidig så er det noe gjenkjennelig over denne lengselen. Vi trenger jo alle nærhet. Intet menneske er en øy sies det jo, og jeg trenger ikke skrape så veldig hardt på overflaten for å kunne identifisere meg med “Svein” og hans problemer med å slippe folk inn på seg. Jeg er kanskje ikke så god på nærhet jeg heller. Hvem vet, i en ikke så altfor alternativ virkelighet kunne jeg kanskje vært akkurat som “Svein”? Riktignok kan jeg vanskelig forestille meg at jeg noen gang seriøst ville gått til det skritt å kjøpe sex av noen, men i ensom desperasjon kan jeg ikke utelukke at tanken ikke ville slått meg. Kanskje er det bare heldig for meg at mine talenter heller mer i retning av blogging enn av dogging for å si det slik…

Joda, “Svein” er nok en lus, men først av alt så er det hele bare uendelig trist. Da er det kjekt at Karl Fredrik Tangen fra Sosioraster via NA24 bidrar til å opprettholde våre forestillinger om horekunden som menneskehetens laveste slimål. Han kan fortelle oss at sexkjøp på forretningsreiser er en en god bondingstratgi som er ganske utbredt innen it og finans. Riktignok så er det en form for bonding som er mildt mer forlokkende enn å rafte i Sjoa, men faen heller. Hvis “Svein” er en lus så er disse gutta kakkerlakker.

Frem med gassen!

5 Comments

  • 3 July, 2006 - 9:02 am | Permalink

    Jeg er skeptisk til det oppslaget om kjøp av prostituerte i IT-bransjen. Jeg har jobbet og konsultert innen i internasjonal (og etterhvert norsk) IT-bransje siden 1994, og har aldri opplevd at noen engang har antydet å kjøpe denslags tjenester til kundene, eller å ha vært med på det. Så enten har jeg vært meget blind, eller også foregår dette i mindre omfang enn rapportert eller i meget avgrensede deler (der jeg ikke har vært) av bransjen. Hadde det vært så utbredt som antydet, så tror jeg at jeg i alle fall hadde hørt om det.

  • 3 July, 2006 - 12:27 pm | Permalink

    Jeg ville vel gjette på at dette er noe som er forbeholdt spesielle miljøer hvor ukulturen får florere. At det forekommer er jeg nok ikke i tvil om, men hvor stort omfanget er og hvor “organisert” det hele er kan nok være en helt annen sak. Ihvertfall forekommer det meg litt søkt når sosiorasten begynner å kalle det for “bonding”.

    Men hva vet jeg, jeg befinner meg jo langt fra finanstoppen for å si det slik!

  • tb
    3 July, 2006 - 3:23 pm | Permalink

    Kakkerlakker? Gass? Rwanda?

  • 4 July, 2006 - 3:23 pm | Permalink

    Uff ja…jeg tar det tilbake og dømmer dem i stedet til ukentlige medarbeidersamtaler med nærmeste overordnede uten verken snitter, kringle eller kaffe.

  • tb
    11 July, 2006 - 12:19 am | Permalink

    Mente vel bare at selv horekunder er mennesker? Hverken (f.eks) hutuer, tutsier, jøder, horekunder, mordere, eller en gang pedofile, er vel i bunn og grunn kakerlakker eller lus, men mennesker?? Kakerlakker er ikke mennesker, eller meneskelige, og kan derfor utryddes?

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: