web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

One Lovin’ Spoonful

Fredag er fortsatt videotid, og siden det snart også er ferietid så er det vel ikke unaturlig at vi tar for oss temaet sommerhits i dag?

Jeg må innrømme at jeg er temmelig tradisjonell når det kommer til sommerlåter. Takket være NRK-radio så er jeg så kjedelig at jeg nok må velge mellom Mungo Jerrys “In the Summertime” og Lovin’ Spoonfuls “Summer in the City” når jeg skal kåre den ultimate sommerhiten. Disse ble jo spilt kontinuerlig på radioen hver sommer på syttitallet, og det satte spor. Selvfølgelig så har det vært andre, men sånn skit som Las ketchup, Aqua, Bailando, Vengaboys og føkkings Lou Bega utmerker seg jo først og fremst med mangel på kvalitet og høy irritasjonsfaktor. Da når man ikke opp i konkurransen selv om man altså har hatt en eller flere fryktelig irriterende sommerhitter i moderne tid.

Så hvis vi må velge så velger vi Lovin’ Spoonful og “Summer in the City”. John Sebastian var jo er fremragende popsnekker, også så glad han var!

Kan vi slenge på et bonusspor? Selvfølgelig kan vi det. En av årets sommerlåter, ihvertfall hvis man skal ta hva som går high rotation på VH1 natterstid som en pekepinn, er Mary J.Bliges versjon av U2s “One”. Jeg kan ikke utstå den versjonen.

Men det er en knallåt, U2 gjør den selvfølgelig helt fint alene, mens Johnny Cash gjør den ultimate versjonen på en av sine American Recordings. Litt mindre kjent er det kanskje at halve U2 og halve REM slo seg sammen i anledning av Bill Clintons seier over Gamle-Bush og dannet supergruppen Automatic Baby for en enkelt opptreden på MTV. Selvfølgelig måtte de gjøre “One”.

Nå er det en reell fare for at den sangen nå er spilt så mange ganger og i så mange versjoner at den er i ferd med å bli spilt død i likhet med f.eks “Hallelujah” og det meste av The Beatles, men det får stå sin prøve. Stipe kommer ihvertfall godt fra det her. Mye bedre enn Skrike-Blige synes ihvertfall jeg.

4 Comments

  • 8 July, 2006 - 12:44 am | Permalink

    Men hva med Kinks’ Sunny Afternoon?

  • EarlGrey
    8 July, 2006 - 1:45 am | Permalink

    Hvis det er noen som evner å gjøre alt han synger til sitt eget, så må det vel være Michael Stipe..fin versjon dette her syns jeg. (Og Adam Clayton var jo vanvittig sløy på videoen da..)

    Ellers enig med deg i at frk Blige drar “One” temmelig langt inn i parodien med hylingen sin. De fleste U2-låtene synes jeg U2 selv har laget de ultimate versjonene av. Spesielt “One”.

    Og Arne har som vanlig et godt poeng ;o)

  • 8 July, 2006 - 11:02 am | Permalink

    Sunny Afternoon “glemte” jeg. Det er jo en knall-låt, og den er jo sommerlig så det holder. Jeg forbinder den bare ikke med sommer i like stor grad som de to ovennevnte. Jeg tror ikke NRK spilte den like hyppig som Mungo og Spoonful.

  • 8 July, 2006 - 8:32 pm | Permalink

    Det som irriterer *meg* mest med den nye ‘One’ er at min 17 år gamle datter spiller den hele tiden. At jeg ikke har lykkes bedre med opplæringen er svært deprimerende. Jeg har påpekt både JC og U2s originale for henne, men nei. De fenger visst ikke.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: