Det er en uke siden i dag.
En uke, syv dager, 168 timer, 10080 minutter. Fortsett den som gidder.
En uke, men det virker som om det var i går. Likevel så har disse dagene sneglet seg avsted som sekunder i sirup. Lange tunge dager bare avbrutt av noen sporadiske og urolige timer i en slags søvn.
Tiden er snodig sånn. Kjapp og kjip, langsom men rask allikevel.
Merkelig.
Related posts:
Den observante leser, om vedkommende finnes, vil kanskje stusse litt på at vi nå har kommet til plate seks av de 1001, selv om dette bare blir den fjerde jeg skriver om. Årsaken er at …
Jeg har lest alt for lite China Miéville. Før denne hadde jeg bare lest Perdido Street Station, en fantastisk flott, og ikke minst rar bok, der handlingen er lagt til den fiktive byen New Crobuzon. Det er …
Sommeren er her, og selv om det kan se ut til at jeg har tatt sommerferie, så har jeg nok ikke det. Ferien min begynner ikke på noen uker ennå, men ferieavvikling i avdelingen kombinert …
Christoffer Biong ønsket å kritisere det offentlig finansierte merketiltaket Nyt Norge, fordi han mener deres reklamefilmer glorifiserer norsk landbruk. Dette blir nå møtt med advokatkrav og anklager om misbruk av Nyt Norges logo. Advokatkravet kommer …
Yasser Arafat på forsiden av Time den 11 november 1974. Hovedsaken her er åpenbart The Palestinians, i tillegg til at man har en spesialseksjon om en verdensomspennende matkrise. Det eneste som har forandret seg på …
Ikke rart at Sandra Bullock har sagt at hun er interessert i å være med i toeren.
Takk for de assosiasjonen Arild Abrahamsen!
Share
Det er et nytt år, og da er det visst meningen at man skal oppsummere året som har gått, og ikke minst se fremover mot alt det spennende man har planlagt for det kommende året. …
Flora kommune ytra ønskje om at eit toalett på Kystmuseet måtte vere presentabelt til dronning Sonja sitt besøk nyleg. Museet pussa det opp – no er partane usamde om kven som skal ta rekninga.
Kan de …
photo credit: Mark Lobo Photography
Hva hadde DU gjort om zombiene kom?
Ja, vi hadde lekt med tanken mange ganger, etter å ha sett utallige skrekkfilmer i kjelleren til Gullik. Hvordan hadde vi tacklet det om zombiene …
Det er rart hvor vondt det er å lese enkelte ord. Hvordan man føler smerten i dem.
Det eneste jeg vet, er at tiden er deres venn nå.
[Reply]
[...] En liten hilsen til Hjorthen og Flopsy hvor sommerdager er tunge og triste. Jeg kjenner dere ikke, men det slo hardt ned i meg da jeg hørte hva som hadde skjedd, forstå det, kan jeg ikke, for jeg har ikke vært i nærheten av å oppleve det dere nå gjennomlever. Måtte gode minner en gang kunne myke opp kantene av den overveldende sorgen og tiden en gang kunne gjøre savnet lettere å leve med så godt som det er mulig. [...]
Dette er fryktelig trist, jeg tenker på dere her jeg sitter.
[Reply]
Tiden leger alle sår? Nei, sårene blir ikke borte, men med tiden blir de til å leve med?
[Reply]
Medfølelse i sorgen.
[Reply]
Kjære Hjorten og Flopsy. Jeg sender dere min dypeste medfølelse og håper at noen tar litt vare på dere om dagen. For en skrekkelig og forferdelig trist nyhet!
[Reply]
Det er sikkert idiotisk av meg å spørre om dette… men… hvordan skjedde det? Beklager hvis det var et upassende spørsmål.
[Reply]
Kjære dere!
Så forferdelig trist det var å lese om dette. Det er en fysisk smerte som setter seg langt inne i kroppen. Jeg håper i alle fall at tiden kan være med på å mykne smerten og slipe ned de hardeste kantene. Minnene vil være der for alltid.
Medfølelse og varme tanker til dere og resten av familien fra meg også.
[Reply]
Kjære dere,
dypeste medfølelse fra meg også.
[Reply]
Kjære Arne. Jeg har gått lykkelig uvitende om det grusomme slaget som har rammet dere. Nå er jeg målløs.
Å uttrykke min medfølelse syns jeg nesten blir for utilstrekkelig, og samtidig må sorgen vi alle deler komme til uttrykk på noe vis.
Jeg har valgt å gjøre det slik.
[Reply]
Jeg visste ikke at det gikk an å få så vondt på vegne av noen jeg ikke kjenner i virkeligheten.
Nå vet jeg bedre.
Jeg burde skrive om hvor sterkt jeg føler med dere, men jeg har ingen ord. Så et banalt “kondolerer” må dessverre bli det beste jeg kan prestere.
[Reply]
Min medfølelse.
[Reply]
Kom nettopp hjem fra ferie og fikk vite om deres tragedie. Mine dypeste sympatier. Delt glede er dobbel glede. Delt sorg er halv sorg.
[Reply]
Dere har min dypeste medfølelse.
[Reply]
Det eneste jeg fant trøst i da en nær meg døde, var at energi verken oppstår eller forgår, den skifter bare form. Så Thomas er ikke borte. Han er hos dere i en annen form.
Men å miste barnet mitt kan jeg verken forestille meg eller tenke på, for mye.
[Reply]
Du skal vite at det er mange av dine lesere som sender sine varme tanker til dere. Jeg viste ikke om dette før jeg nå i dag slumpet borti en av postene dine. Jeg kondolerer.
Det føles så feil å måtte begrave sine egne barn, sa en mor i min slekt i sønnens begravelse.
Ta vare på hverandre. Jeg vet av erfaring at det å dele sorgen med resten av familien er uhyre viktig.
[Reply]
Kom hjem fra ferie og surfet innom, og nå sitter jeg og griner. Har kost meg med det du har skrevet om Sprettkanorten tidligere og tenkt at han høres ut som en herlig unge. Det gjør så vondt for en utenforstående å tenke på hvordan dere kan ha det, at det å være der må være forferdelig.
Alle gode ønsker til hele familien.
[Reply]