web analytics

Den beste lukta jeg vet

Den aller beste lukta jeg vet om må være lukta av våt bark. Våt og nykappet bark. Haha, den gangen jeg var ung og dum og forsøkte meg på å skrive ting på rim, akkompagnert av middels kompetent gitarspill, skrev jeg noen linjer om det. La meg for all del ydmyke meg selv med dem nå tjue år senere, før jeg kommer på bedre tanker:

Her er en hilsen fra Skien by
Unions piper pumper ut sin sky
gul og svart
dag og natt
uten stans.

Her henger alltid en eim av våt bark
Ibsen står på vakt i sin park
og skuer ned
på mitt hjemsted
som en gang var hans
før han tok til vettet og flyttet utenlands

Men nå er Union lagt ned, pipene pumper ikke lenger, og sist jeg gikk langs ælva og slang kjente jeg ikke et eneste lite spor av våt bark. Ja, jeg har jo også tatt til vettet og flyttet forresten, men der stanser også Ibsen-sammenligningene tenker jeg.

Jeg var ute og gikk en liten tur i den byen jeg bor i nå her i kveld. Den vanlige turløypa over åsen. Borte ved Lillevatnet hadde man drevet opprydning etter stormene i vinter, kappet trær og ordnet opp. Sånn så det ut:

Men best av alt: Det luktet så deilig av, ja selvfølgelig, våt bark. Hvorfor det lukter så godt? Det er vel fordi det gir meg assosiasjoner til barndommen. Jeg vokste jo opp rett ved papirfabrikken, der det alltid luktet slik. På stadion luktet det også bark. Dessuten hadde jeg den aller første jobben min på samme papirfabrikk. Jeg gikk på krana på kabba, det vil si at jobben min var å kjøre krana. Ta i mot lastebillass med tømmer, legge det klart for kapping. Passe på at ikke småtømmeret som vi fikk fra Danmark satte seg fast på veien frem til saga. Jeg jobba mandag til fredag, først en uke 07 til 15. Så en uke 15 til 23, og så en uke 23 til 07. Fri hver helg. Jeg likte nattskiftet best. Jeg jobbet der bare et snaut halvår, fra august til fabrikken ble lagt ned etter nyttår, og finere høst har det knapt vært i Telemarkstraktene. Værmessig altså. Jeg tror det regnet en eneste gang mens jeg var på jobb. Og det luktet selvfølgelig bark hele tida. Deilig våt bark.

Jeg labba videre over åsen, stoppet et lite minutt på toppen der man kan se utover Høljebyen. Da slo det meg at nå til påske var det ti år siden vi flyttet tilbake hit, og dermed er dette det stedet jeg har bodd lengst, etter at jeg forlot barndomshjemmet. Jeg er ikke så stedbunden av meg, jeg savner verken Skotfoss, der jeg vokste opp, eller Skien, som jo på en måte allikevel er byen min. Jeg er knyttet til Flopsy & co, ikke stedet vi bor. Allikevel…når jeg gikk nedover fra åsen igjen dukket The Ghost of Tom Joad opp i høretelefonene. Jeg begynte å leke meg med å lage en norsk versjon opp i hodet mitt, en Florø-versjon, der man ikke leter etter spøkelset til Tom Joad, men heller spøkelset til Johan Ernst Sars, som altså står på sokkel sammen med broren sin i en park her borte.

Hurtigruta legger til land
alle vet at den ikke er rask
i Strandgata sjangler en lurvete mann
leiter etter spøkelset til Johan Ernst Sars

Greit…den trenger litt finpussing da…men gi meg noen år til, kanskje jeg begynner å kalle dette for min by også?

4 Comments

  • Morten Bilet
    12 April, 2012 - 12:08 am | Permalink

    Lurer på om det er lukta av eksos fra lyskrysset og Telekiosk som vil gi meg samme assosiasjoner om et tiår eller to?

  • kee
    12 April, 2012 - 11:39 am | Permalink

    Når vi snakker go’lukt, hadde det ikke passet med ett ord på den lukta vi får rett etter regnvær på sommer’n? Sånn aller helst den som kommer etter en god styrt som kom etter ei uke med steiksol…

    • 12 April, 2012 - 12:25 pm | Permalink

      Ei uke med steiksol…etter ti år på vestlandet har jeg glemt hvordan det lukter! Men lukta av regn kjenner jeg jo hver dag så klart 😕

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: