Sirkus sosial

Denne laurdagen hadde eg tenkt å skrive om korleis eg var på nippet til å selge både sambuar og barn til sirkuset som var i byen på andre påskedag. Men det var før eg las Firdaposten denne veka. Om ein skal tru på avisa er det altså slik fatt at Flora kommune no betalar rektor Torleik Stegane ved Eikefjord skule to årsløner for å late vere å jobbe frem til pensjonsalderen. Samtidig meiner ordførar-Bengt at ein skal kutte ytingane til sosialhjelpsmottakarar for å tvinge fleire ut i jobb. Eg treng visst ikkje selge familien til sirkus likevel. Vi bur allereie i et.

Bengt seier at å redusere sosialstønadane til naudhjelpssats på 70 kroner per dag er noko som kan motivere det han kallar «frisk ungdom» inn i arbeidslivet. Dette er folk som har komme skeivt ut og som treng ein kickstart for å komme i gjenge igjen. Lat meg kome med ei tilståing her. Ein gong for lenge sidan var eg sjølv nettopp ein slik ein, ein som kom skeivt ut av startblokkene. Eg droppa ut av vidaregåande, gjekk arbeidsledig ei stund, og har vore på min del av meiningslause aktivitetar i regi av det som den gong heitte Aetat.

Ein gong vart eg kasta ut av eit jobbsøkingskurs fordi eg ikkje ville skrive fiktive jobbsøknadar på jobbar som ikke eksisterte. På sosialen måtte eg klare meg med rekvisisjon på matbutikken, der det var klart spesifisert at eg ikkje hadde lov til å bruke den til å kjøpe øl, etter at sakshandsamaren på sosialkontoret hadde sett meg køyre bil. Han meinte at eg umogleg kunne trenge hjelp til livsopphald når eg hadde ein bil å køyre rundt i. Eg kunne jo selge bilen, ikkje sant? Og det kunne eg sjølvsagt, men han eg hadde lånt den av hadde nok ikkje blitt så glad for det. Sakshandsamaren gadd ikkje sjekke om det faktisk var min bil. Kan hende skuldast det at eg var ein ung mann med langt hår, kva veit eg. Men dette veit eg: Å bli behandla som ein slask utan verdi, sett til oppgåver utan mål og meining, og avspist med rekvisisjon på matbutikken og mindre enn eit minimum med pengar til livsopphald gjer noko med ein som menneske. Og ikkje på ein god måte. Eg blei ikkje meir motivert av det, tvert i mot, eg starta å kjenne meg ubrukeleg sjølv. Det gjekk på sjølvrespekten og sjølvtilliten laus.

Greit. Ein skal vere varsam med å trekke generelle konklusjonar ut av personlege erfaringar. La oss heller løfte blikket og sjå litt vidare. Sosialhjelp er meint som ei midlertidig yting. Det er ei støtte meint til å hjelpe deg over kneika, og den er derfor lågare enn andre trygdeytingar. Det er ikkje meininga at ein skal gå på den i lengre periodar. Og for dei fleste som er innom sosialkontoret fungerar den som tilsikta. I snitt mottek folk sosialhjelp i litt over fem månader. Dessverre fungerar ikkje systemet like bra for alle. Ein ganske stor del av dei som mottek sosialhjelp er langtidsmottakarar. Men er dei latsabbar og unnasluntrarar? Neppe. Høgskolen i Oslo har gjort studier som viser at folk på sosialhjelp er sjukare enn mange på uføretrygd. Kan hende skulle fleire i denne gruppa ha vore på uføretrygd, og dei blir i alle fall ikkje friskare av å få utbetalingane kutta til 70 kroner dagen, samt bli tvinga til å jobbe.

Problemet med utspela til Høgre er at dei ikkje har noko substans. Dei konstruerar ein sosialhjelpsmottakar som alle elskar å hate; ungdommen som ikkje gidd å gjere noko med livet sitt fordi han får så mykje penger av NAV at han har det bra som han har det. Det er berre det at han ikkje fins. Frisk ungdom “navar” ikkje. Frisk ungdom jobbar eller går på skule. Og skulle dei vere uheldige og måtte innom sosialkontoret, er dei fleste av dei ute av den døra igjen i løpet av eit halvår. Frisk ungdom vil ta dei sjansane dei får, og kome ut att på andre sida. Bengt vil ha arbeidsplikt, men lova gir allereie kommunane høve til å kreve at mottakaren av ytinga gjer ein arbeidsinnsats til gjengjeld. Det er faktisk deira plikt, om det er det som skal til for å få dei ut av problema. Han har sjølvsagt heilt rett når han seier at  lang lediggang kan føre til at vi får varige klientar i sosialsystemet, men fins det noko som helst forskning som tilseier at svaret på den utfordringa er å gjere dei fattige endå fattigare? Tvert i mot vil ein nok finne at å leve i fattigdom heller fører til passivitet, marginalisering og isolasjon. Systemet med sosialhjelp fungerer bra for eit flertal av dei som brukar det. Det vi treng er ein debatt om korleis vi best hjelper dei andre. Da må vi snakke om røynda slik den er; ikkje om giddalause ungdomar, men om menneske med rusproblem og psykiske lidingar, og korleis vi best hjelper dei.

Svaret er ikkje arbeidsplikt og mindre pengar i lomma.

3 Comments

  • Pingback: Fire bad, tree pretty « Under stjernene

  • 15 April, 2012 - 5:50 pm | Permalink

    Det var Hjorthen sin!:

    “Høgskolen i Oslo har gjort studier som viser at folk på sosialhjelp er sjukare enn mange på uføretrygd”

    Nettopp! Og det har og vært opplest og vedtatt for mange mange år siden, lenge før en av våre toppolitikere gikk på banen med et tillitvekkende stunt – hvis resultater hun aldri har ønsket å følge opp og komme til livs på nå hele seks år.

    I løpet av disse seks årene har sosialhjelpssatsene for enslig person kun steget med ca. kr. 1500,- og de siste 18 – ATTEN år med kr. 2200,-!

    “Sjefsgrisen Napoleon fordeler knapphetsgoder etter prinsipper som han ikke ønsker å etterleve selv”
    http://bit.ly/dmG4Xz

    Publisert 14.07.06 06:22

    (…) SV-er måtte gi opp sosialstøtte-forsøk

    I et intervju med TV 2 Nettavisen torsdag fortalte stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) at hun selv hadde prøvd å leve på sosialstøtte, og at det ikke var mulig å leve for 4270 kroner etter at husleie og strøm er betalt.
    http://bit.ly/gkUeQv

    Topp-politiker sultet på sosialhjelp
    13.07.06 06:15

    (…) Veldig usunn mat
    Andersen erfarte også at det er så å si umulig for personer med dårlig råd å leve sunt.

    Jeg måtte knipe inn på sunn mat, som ofte er dyrere enn usunn mat. Det er jo ikke anbefalelsesverdig å leve på grøt og medisterkaker. Fem frukt eller grønnsaker om dagen, som helsemyndighetene anbefaler, fikk jeg heller ikke råd til, sier hun (…)

    Nå maner Andersen dessuten SV-ere landet over til å holde kommunene i ørene når det gjelder kampen mot fattigdom.
    http://bit.ly/dmy6yx

    Jeg som diabetiker med 13 andre diagnoser – alle fysiske, har nå levd ufrivillig på minste sosialhjelps norm i straks fire år.

    Når Andersen – tilsynelatende frisk og rask ikke holdt ut en ringe måned på utpiningen…

    Jeg skal ikke leve lenge.

    “Nav instruerer lege til å endre sin erklæring om 100 % uføretrygd for pasient?”

    http://bit.ly/HTmIO1

  • 15 April, 2012 - 6:08 pm | Permalink

    ”Klageadgangene” man angivelig har når saksbehandlere ikke gjør jobben sin, trenerer saksbehandlingen, legger til grunnlag feil beregning for stønader, bedriver gjengjeldelser overfor klienter som betraktes som “vanskelige” osv. er bare kun eneste stor farse.

    Et typisk eksempel på hvordan en slik ”kommunikasjon” kan se ut;
    Oslo byrådets hevn

    – Det skal være vanskelig å få sosialhjelp! uttalte helse- og sosialbyråd Listhaug på et fagmøte om sosialklienter i regi av Kirkens Bymisjon i 2006.

    Så vanskelig at sosialklienter dør langt tidligere.
    http://bit.ly/izZ2dS

    Forvaltningenes egne hjemmelagde regler er en sosialkriminalitet som mangler sidestykke!: Professor Knut Fossestøl

    Regler og skjønn i norsk forvaltnings- og velferdsforskning

    En kritisk analyse med særlig fokus på velferdsstatens rettighetsorientering (Utdrag):

    “For det første forholder de som treffer avgjørelser lokalt seg sjelden til lovtekster, forarbeider og rettspraksis.

    I stedet forholder de seg til rundskriv, instrukser, edb-systemer eller særskilte veiledningshefter som overordnede har utarbeidet.

    Dette skaper en rettsanvendelse som er mer primitiv og enklere enn den som vi finner i rettssaker.

    Dette dreier seg i stor grad om hvordan lovgivningens skjønnsmessige paragrafer erstattes av forvaltningens hjemmelagde regler.”

    http://bit.ly/vZ5qgK

    Ledelse som muliggjør myndiggjøring?

    Om ledelse av ansatte og myndiggjøring av brukere i sosialtjenesten
    Diakonhjemmet Høgskole, avdeling for etter- og videreutdanninger
    Mastergrad i verdibasert ledelse
    Kull 2006
    Inger Helene Rambøl Kaspersen
    L41 Masteroppgave
    Innlevering: 3. mai 2010 (Utdrag):

    (…) Lysne (2004) sier at mennesker kan begå gale handlinger selv om man er et såkalt ”godt” menneske.
    Hun påpeker det hun kaller den ”dumme” ondskapen, som er basert på manglende refleksjon.
    I byråkratiske organisasjoner med regler og hierarki vil det kunne være grunnlag for denne type ondskap (…)

    ?3.3.2.4.2. Den etiske personen

    Alle ønsker å være arkitekt i eget liv, og innblanding i ting som klienten kan gjøre selv kan oppleves som en krenkelse.
    Klienter har også opplevd at det stilles krav til dem, mens samme krav ikke gjelder for systemet.

    Klienter kan føle seg krenket når de opplever at sosialarbeidere tror de vet hva som er best for klienten og presser egne løsninger ned over hodene på dem, eller det stilles det spørsmålstegn ved klientens vilje til samarbeid, eller de blir møtt med mistanken om at de kun er ute etter å utnytte systemet (Høilund/Juul 2005.)

    Høilund og Juul (2005) viser til at klienter opplever at de er ”usynlige” for sosialarbeiderne.

    En klient som ikke opplever seg sett, vil kunne respondere med liten samarbeidsvilje, indignasjon og sinne.

    Sandvik og Risdal (2007) identifiserer en lang rekke hersketeknikker som kan gjøres bruk av for å kontrollere en situasjon:

    Usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse, vold, trusler om vold, objektgjøring, påføring av skyld og skam, autoritetsbruk, avbrytelser, bagatellisering, båssetting, ekskludering, ironisering, bruk av fremmedord, faguttrykk og feil navn, umyndiggjøring, usakliggjøring.

    Blikkontakt og kroppsspråk kan også brukes for å sette den andre ut av spill.

    Personell kan fanges av en organisasjonskultur som mangler vilje til å stille kritiske spørsmål om egne arbeidsrutiner (Da Silva 2006:232).
    (S. 57) Oppsummering krenkelser den etiske personen:

    Det forekommer baksnakk av brukere.

    Brukerne opplever at de usynliggjøres og utsettes for krenkende holdninger og handlinger.

    Det problematiseres hva som er en krenkelse, og om brukeres holdning til ulike jobber.

    I tillegg problematiseres hvor langt sosialtjenestens ansvar strekker seg.

    Til tross for disse problematiseringene, synes det klart at det forekommer krenkelser av den etiske personen i sosialtjenesten i dag (…)

    (S. 58) Brukerne forteller at det ikke er lett å benytte seg av klageretten, i det de overveidende mener at muligheten for negative konsekvenser er tilstede.

    Sosialarbeiderne snakker om brukerne og noe av det som sies kan karakteriseres som baksnakking.

    Alle brukerne har opplevd krenkende handlinger eller holdninger i møtet med sosialtjenesten.
    http://bit.ly/gwzoKf%20%20

    Noen av innleggene som Dagsavisen slettet – Del 4 – Nav og sosialkontor:
    http://bit.ly/sa6v67

    “Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 9 – Forvaltningens sannhetsregime”
    http://bit.ly/wYCOzE

    Sosialkontorets projisering – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen hvor bekreftes underslag av klager og unnlatt bistand, samt lov-regel- og etikkbrudd som ledelse og ansatte ved Nav Nordstrand sosial har koordinert overfor meg i samarbeid med innklagede aktører fra Nav Arbeid de siste 3 1/2 år
    http://bit.ly/AuljKL

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: