web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Brunost eller marmelade?

Typisk Tor Andre karakteriserer undertegnede som en “svært oppegående blogger” i sitt innlegg “Kampen om å synes synd på” i går. Tatt i betraktning at dagene for tiden stort sett passerer revy mens jeg ligger i horisontalen på sofaen og ser det ene dårlige tv-programmet etter det andre flimre forbi så må det bety at standarden blant bloggerne ikke er så mye å skryte av. Det er nå så. Imidlertid får jeg også litt mild kritikk for min latterliggjøring av Nina Karin Monsens innlegg om prostitusjon her forleden:

Det å synes synd på noen grupper er så gjennomgående i det norske samfunn, at det sperrer for forståelsen av andre perspektiver. Nina Karin Monsen skrev i går en kronikk om prostitusjon som tok utgangspunkt i at både kunde og hore har fri vilje. Jeg ville tro artikkelen var en reaksjon på legitimeringen av prostitusjon som verdens eldste yrke og sosialarbeidere som ønsker å gi horer verdighet ved å kalle det en jobb.

Svært oppegående bloggere sier rett ut at de ikke forsto noen ting. Ingen argumenter, kun latterliggjøring var mulig for å møte kronikken. Jeg tror det er fordi Nina Karin Monsen nekter å se på prostituerte som et offer.

Det var ikke derfor. Hvorvidt horer og horekunder har fri vilje kan man forsåvidt godt gå noen runder på, problemet med Monsens artikkel er at hun rører det hele sammen til en udefinerbar suppe med ingredienser som narssisime, dødsdrift, skam og hva det innebærer å være et voksent menneske. Kronikken er gjennomsyret av en moralisme så kjølig at jeg måtte gå og ta på meg en tjukk genser før jeg leste hele, og det virker som om det er fryktelig langt fra Monsens elfenbenstårn til Skippergata.

Jeg innrømmer gjerne at jeg er lat og ofte tyr til billig satire i stedet for å gjøre arbeidet med å finne gode argumenter både titt og ofte her på bloggen, og noen ganger kan det nok være litt for enkelt, men i dette tilfellet mener jeg faktisk at latterliggjøring var den eneste riktige måten å møte Monsen på, og i all min innbilskhet tror jeg at jeg traff planken ganske bra denne gangen.

Jeg finner det ellers forholdsvis meningsløst å diskutere om prostituerte har fri vilje, muligens fordi jeg ikke har særlig tro på den såkalte frie vilje i utgangspunktet. Den er nok fin til å velge mellom brunost eller marmelade på brødskiva, men i de avgjørende situasjonene, de som staker ut kursen for våre liv, så blir det så mange forutsetninger som spiller inn at det ikke er alle som klarer å ta de riktige valg. Selv ikke om man faktisk vet hva det riktige valg er.

Jeg er dessuten temmelig lei av diskusjonen om hvorvidt prostituerte er ofre eller om de er sterke kvinner. Jeg tror at prostituerte er individer og at det finnes tusen forskjellige historier om hvorfor de har blitt prostituerte. Noen av dem er helt sikkert sterke kvinner, noen av dem er garantert ofre. Jeg er imidlertid ganske sikker på at du skal lete ganske lenge for å finne “den lykkelige hore” andre steder enn i Julia Roberts skikkelse i begredelige Pretty Woman, og jeg tror at de aller fleste prostituerte ville valgt annerledes hvis de hadde hatt reelle muligheter til det.

3 Comments

  • Pingback: Tversover

  • 29 July, 2006 - 8:42 pm | Permalink

    Det som fanget interessen min var at alle reaksjonene jeg så og hørte nektet totalt å gå i dialog med kronikken. Jeg synes for så vidt ikke Nina Karin Monsen traff så godt, men ser at hun ville imøtegå legitimiseringen av prostitusjon som yrke (jeg mener å huske at hun ble intervjuet om dette i Aftenposten før kronikken, selv om denne artikkelen ikke ligger på nettet).

    Under diskusjonene om å forby sex-kjøp slo det meg at mange av argumentene om hvor skadelig og unaturlig prostitusjon er skulle tilsi at sex-salg også burde forbys. Forskjellen må ligge i at man mener de prostituerte ikke har et fritt valg, mens kundene har det. Ellers ville jo et totalt forbud vært det mest moralsk riktige og effektive.

    Og bare for å minne om det, jeg er ikke for noen av forbudene.

    I motsetning til et motinnlegg i Aftenposten på fredag tror jeg Nina Karin Monsen har medfølelse med de prostituerte, men kronikken mangler et element av å ‘synes synd’ på som føles fremmed i den norske samfunnsdebatten.

    Jeg vet ikke om det jeg skrev egentlig var en kritikk deg og Espen en gang (da burde jeg skrevet det i en kommentar), det var mer et eksempel i en lengre artikkel på hvordan man kan stille seg utenfor mulighet til dialog ved å unnlate å gi uttrykk for anerkjente holdninger.

    Til syvende og sist i innlegget ender jeg også opp med en temmelig ambivalent holdning til evnen til å ta fri valg.

  • 29 July, 2006 - 9:19 pm | Permalink

    Jeg tror de fleste reagerte på Monsens ville påstander om at prostituerte er drevet av en trang til å nedverdige seg/å opptre seg som skikklig “hunndyr”. Det var denne retorikken som gjennomsyret artikkelen.

    Jeg synes Monsens kronikk minner om trolling. Og jeg tenker: Ærlig talt, folk som kommer med grove påstander om sine medmennesker, uten å bygge på verken forskning, samtaler med berørte eller vanlig logikk, går det ikke an å ta på alvor.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: