web analytics

Denne bokomtalen eksisterer ikke

Ja, den eksisterte i hvert fall ikke i det jeg skrev inn bokstavene i overskriften, og heller ikke mens jeg skriver disse linjene. Men på et eller annet tidspunkt vil den jo holde opp med å bare være en ide til en bloggpost, og utvikle sitt eget lille liv her i dette gudsforlatte hjørnet av internett. Innen jeg er ferdig å skrive kommer overskriften til å være en løgn. Hvis jeg ikke gir opp på veien da, og den blir liggende blant utkastene, men i så fall hadde ikke du lest dette, og hvis ingen leser det, er det da virkelig en tekst der i det hele tatt?

Hvem bryr seg?

Jeg har lest Mike Nicholls roman som heter This Book Does Not Exist. Men det gjør den jo. Spørsmålet er hvorfor. Eller om dere andre bør følge mitt eksempel og lese den. Generelt sett er det aldri noen god ide å følge mine eksempler, men bokomtalene mine kan jo være et unntak. La oss komme i gang med denne før vi blir møkk lei og setter på noe lett underholdning på Netflix i stedet. Denne ikke-eksisterende boka som jeg altså akkurat har lest handler om dette:

Sosialt utilpass blogger i tyveårene møter vakker jente på annen kant av landet. De prøver seg på den risikable øvelsen langdistansekjæresteforhold. Det er et slit. Vakker jente sier hun skal flytte til ham og begynne på medisinstudiet. Vakker jente kommer aldri frem. Sosialt utilpasset blogger prøver å finne ut hvorfor. Finner en dør til en annen dimensjon. Treffer en fyr som gir irriterende kryptiske beskjeder. Lar dør til annen dimensjon stå åpen. Tredje verdenskrig inntreffer. Alt går på en måte bra til slutt.

Det er ikke heeeelt Vigdis Hjorth altså.

Det mest interessante her er imidlertid ikke historien, som sant og si ikke klarer å engasjere mer enn i korte glimt av gangen. Det interessante er hvordan hovedpersonen, og forfatteren, bruker sosiale medier i fortellingen. Vår noe utilpassede helt bruker store deler av tiden i boken til å oppdatere Facebook og Twitter. Han oppdager merkelige ting på Pinterest. Ved et tilfelle poster han en YouTube-video, og i stedet for å beskrive hva den består av gir han leseren en link slik at han kan se selv. Nå funket ikke linken på telefonen min når jeg kom til det punktet i historien, så den effekten gikk jeg glipp av, men jeg liker ideen. Det er nok den første boka jeg har lest hvor sosiale medier har fått en stor plass i fortellingen. Ikke bare som en gimmick, men som en stor del av livet til hovedpersonen. Ikke at det er så forbanna festlig å lese at hovedpersonen twittrer dette og hint, men så stor del som Facebook og annet faenskap har fått av livet vårt må man vel anta at dette vil det bare bli mer av fremover.

Så kan man vel gå dypere i analysen her og lure på hva som er mest virkelig. De menneskene vår helt kommuniserer med, eller kanskje like mye snakker forbi, på internett, eller den dimensjonen som dukker opp når han går gjennom en dør i et slitent område av Cleveland. Er det bare drøm og fantasier, som Rolf Løvland ville sagt, alt sammen?

Ikke vet jeg, for jeg gidder ikke bruke mer tid på å dykke ned i dette ikke alt for tilfredsstillende verket.

For selv om jeg liker ideene, og bruken av sosiale medier. Jeg kan til og med identifisere meg litt med hovedpersonen om jeg kjenner godt etter, så ender boka allikevel opp som en ganske slapp opplevelse.  Hva er poenget med det hele? Ahhhh…det hele koker vel ned til noe emo-rør der alle opplevelsene vår helt har i denne andre dimensjonen blir en reise for å finne ut om han virkelig elsker sin akk så langdistansefjerne kjæreste. Og om hun elsker ham. Det er jo interessant nok det, for vår helt og hans kjære. Men det er kanskje ikke noe man trenger å dra i gang tredje verdenskrig for å finne ut av?

Jeg vil ikke avskrive Mike Schneider som forfatter, han skriver greit nok, har gode ideer, og kan godt treffe blink ved en senere anledning. Men inntil det skjer kan dere godt hoppe over denne boka altså!

Leave a Reply

%d bloggers like this: