web analytics

Hjorthen ser film: Fast and Furious 3 Tokyo Drift

Når man ser at det er Fast and Furious 3, Tokyo Drift som er neste film ut i Hjorthen ser film-spalten så er det vel ikke så vanskelig å tenke seg til at det må bety at undertegnede omsider også er tilbake på kinojobben etter nesten to måneders fravær. Dette er nemlig neppe en film jeg hadde satt på av eget initiativ. Men sett den har jeg nå altså gjort, og da må det synses om den også. Sånn erre bare.

Man kan si ganske mye stygt om FaF3TD. Dette er nettopp en sånn film som filmanmeldere hater, men som hormonbrusende kids synes er dritkul, og dermed en film som bidrar til å forsterke generasjonskløften på en ypperlig måte. Kidsa synes at vi gamlinger som ikke liker denne filmen er noen håpløse fossiler som ikke skjønner en dritt. Vi gamlinger tar det som et tegn på sivilisasjonens forfall at noen over elleve år synes at dette er bra saker.Vi gamlinger er dessuten ganske bekymret for at filmen er full av etniske klisjeer. Så godt som alle japanere vi møter i filmen er enten stygge eller kriminelle. Gjerne begge deler på en gang. Alle heltene er enten amerikanere, eller ja…de er amerikanere. Vi synes heller ikke noe særlig om at de kjønnsrollene filmen presenterer stinker så jævlig at den ville fungere på Drusilla omtrent som hvitløk på vampyrer. Nå er hun i det minste advart. Kidsa derimot bryr seg lite om slike innvendinger. Kidsa er’kke ålreite!

Dette er imidlertid ikke det verste med filmen. Det verste med denne filmen er hvordan den minner, ihvertfall denne gamlingen, om alt som var galt med rånemiljøet i Grenland for tjue år siden. Jeg mener, ta en titt på bildet under her:

Det er svært lite her som jeg kan kjenne meg igjen i, til tross for alle de timene jeg har tilbrakt på stripa i Skien. Chiksa gikk ikke kledd på denne måten på Gummi-torget i Porsgrunn. Hvor var den kule negeren som solgte billige bilstereoer og walkmans? Denne filmen minner meg om absolutt alt jeg gikk glipp av i ungdommen.

Ikke kjørte vi noe større om kapp heller, så det ble ganske dårlig med trofe-jenter, og jeg har ikke en gang nevnt noe om bilene. Jeg mener, i filmen så kjører alle sammen rundt i hyperstylede, nylakkerte og blodtrimma utgaver av stort sett ganske så nye biler. Vi kjørte rundt i gamle Peugeoter, Opel Rekyler og Ford Taunuser. En gang lånte jeg til og med min søsters Ford Fiesta, men da parkerte jeg ved Ibsen-parken og gikk på stripa i stedet. Et sted må grensa gå.

Det nærmeste vi kom Fast and Furious i min råneperiode tror jeg må ha vært den gangen Timmi blåste forbi Ragnar Morgans blå Amazon i 140 km.t på feil side av midtrabatten ved Rafnes. Da så Ragnar Morgan temmelig muggen ut om jeg så må si det selv. Eller eventuelt den gangen vi hadde vært på fest et eller annet sted oppe i Steinsrudsvingane. Dette var før jeg fikk lappen selv, og han som kjørte hadde vært dum nok til å drikke en flaske pils på denne talentløse festen. Siden han var den eneste av oss som hadde lappen så måtte han kjøre allilkevel, men når vi kom ned til Elstrømbrua så innbilte han seg at han så en politibil komme kjørende bak oss. Jeg så aldri noen politibil, ingen andre så noen politibil, men Stoney Jackson trodde absolutt han hadde sett en politibil. Han trådde klampen i bånn på den gjennomrustede Opelen sin og oppover mot Geiteryggen føk vi i panserfart.

Det dukket aldri opp noen blålys i bakruta, men Stoney hev kjerra inn på en sidevei, føk innover i skauen så langt veien gikk. Slang bilen inn i siden, stoppet, tok med seg nøklene og la på sprang inn i skauen. Det var midt på vinteren, masse snø, kaldt og jævlig, og der satt jeg igjen i bilen sammen med Jon Tore og et eller annet brødhue av et kvinnemenneske i Poco Loco-genser som jeg ikke husker hva het. Hvis jeg noen gang har visst det.

Etter en stund ble det kaldt i bilen, for ikke å snakke om kjedelig. Stoney kom ikke tilbake, så vi måtte gå og finne ham. Heldigvis så var det bare å følge sporene i snøen, og til slutt fant vi ham. Han hadde klatret opp i et tre. Til slutt lot han seg heldigvis overtale til å komme ned igjen, og vi kunne kjøre hjem.

Ikke akkurat Fast and Furious nei…

4 Comments

  • 31 August, 2006 - 6:49 pm | Permalink

    Drar du ikke fine damer med Opel Rekyl, er det ikke håp i hælvete.

  • 31 August, 2006 - 8:50 pm | Permalink

    Ramin Jahanbegloo iranske filosof og desident ble satt fri fra Evin fengsel (Skremmende fengsel foe intelektuell mennesker i Theran).

  • 2 September, 2006 - 12:44 pm | Permalink

    Yikes, jeg anser meg som advart. Har faktisk gått til det skritt å se filmer som jeg mistenker for kjønnsstereotypi bare for å blogge om dem etterpå. *Det* er trist. Du får i det minste betalt 🙂

  • 2 September, 2006 - 6:07 pm | Permalink

    Riktignok er det patetisk å se filmer man egentlig ikke vil se for å kunne blogge m dem etterpå. Det er vel ikke til å komme i fra, men det er da tross alt bedre enn å bli buret inne i Evin fengsel (Skremmende fengsel for intellektuelle mennesker i Teheran)?

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: