web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Hjorthen leser bok: Wicked Gentlemen

Settingen for Ginn Hales Wicked Gentlemen er det ingenting å si  på. Landet er definitivt England, byen en litt skrudd variant av London i victoriatiden. Men universet er definitivt alternativt. Politiet heter for eksempel politiet. De er inkvisisjonen. Vår helt er William Harper, og han er inkvisitør. Vår andre helt heter Belimai Sykes, og er en Prodigal.

Hva er det for noe, spør du kanskje, og jeg kan selvfølgelig svare. Prodigalene er etterkommere av demoner. En gang i fjern fortid lot de seg overtale til å forlate Helvete for en sjanse til å oppnå frelse på jorden. Det gikk vel egentlig ikke så veldig bra. Prodigalene er de laveste lave, de fleste av dem holder til under jorden, i et område av byen som heter et eller annet forskjønnende flott som jeg ikke kommer på i farta, men som på folkemunne bare går under navnet Hells Below. Der bor de fleste demonetterkommerene i dyp fattigdom. Skulle de finne på å stikke seg litt ut, for eksempel gjennom bruk av krefter som de har med seg som arv fra sine demonforfedre, er veien kort til et godt opplyst lokale og inkvisisjonens bønnemaskiner.

Bønnemaskinene inngraverer bibelvers på kroppen til den stakkars jævelen, og det er ikke noe særlig. Sykes har prøvd, kjærligheten sendte ham dit, og han kom ut igjen med en kraftig morfinavhengihet. Og uten kjærligheten. Akk ja.

Harper oppsøker Sykes for å få hjelp til å finne søsteren sin. Hun har forsvunnet på mystisk vis, og prodigalene ser ut til å være involvert på en eller annen måte. De gir seg i kast med mysteriet. Og hverandre. Javisst, dette er en blanding av klassisk krim, blandet med steampunk, og en homofil kjærlighetshistorie.

Men er det noe tess?

Ja, det er jo det. Jeg digger verdenen som Hale har skapt, den gir gode muligheter for å si noe om klasse, innvandring og whatever, og Hale bruker forsåvidt den muligheten. Uten å bli plagsomt preikete, eller noen gang skrive noe som skulle være egnet til å påkalle seg vrede fra Document.no. Jeg liker karakterene, og det er jo befriende med en kjærlighetshistorie som ikke følger det heteronormative hendelsesforløpet til punkt og prikke.

Skal jeg innvende noe må det være at selve mysteriet bare fenger meg sånn måtelig, men summen av alt må bli at dette er mer enn godkjent. En fin leseopplevelse!

Leave a Reply

%d bloggers like this: