web analytics

Kultur på italiensk

wpid-20130731_202132.jpg

Ja, vi har altså vært på ferie på Sicilia, og denne gangen ble det litt kulturkonsum i samme slengen. Det viste seg at Patti Smith skulle spille på det gresk-romerske teateret i Taormina samtidig med at vi var der, og som om ikke det var nok så startet jazzfestivalen i Taormina dagen etter det igjen. Vi bestilte oss sporenstreks fine plasser på Patti Smiths konsert, og tenkte at vi nok skulle få med oss noe jazz også om det passet seg slik.

Det var litt interessant.

Vi ankom Taormina i god tid, fikk spist en ikke akkurat oppsiktvekkende pizza i landsbyen Castelmola før vi sjekket inn i leiligheten, og fikk til og med tatt livet med ro på terassen før vi måtte begi oss ut i den sicilianske kvelden for å høre Patti Smith. Jeg tenkte som så at konsert på relativt stor arena i Italia var omtrent som i Norge. Altså ville det være fotoforbud, og heller ikke lov til å ta med seg drikke inn på arenaen. Jeg lot dermed kameraet bli igjen hjemme, og vi kjøpte heller ikke med oss noe drikke inn på konserten.

Det var en tabbe.

Vi var litt tidlig ute viste det seg, det var ikke noe kø å snakke om, vi viste billettene våre og ble vennlig veiledet til riktige plasser. Alle var høflige, det var ikke noe kroppsvisitering eller gjennomsøking av vesker, og det viste seg at det ikke hadde vært det minste problem om jeg hadde tatt med meg kameraveska. Flere i publikum hadde speilrefleksen fremme, og alt de risikerte var en kraftig utskjelling fra Patti Smith selv, som åpenbart ikke har omfavnet smarttelefonrevolusjonen, Facebook og Instagram. I’m here to talk to YOU, not your fucking phone, fikk en dame beskjed om mellom to nummer midtveis i konserten, og når en annen fyr ikke tok poenget tømte hun like godt en flaske vann på ham. Kan jo ikke annet enn å elske den dama.

wpid-20130731_220539.jpg

Arrangørene hadde altså ingen problemer med å slippe inn folk med kameraer, og det viste seg også at det var helt akseptert med medbragt mat og drikke. Ja, det var faktisk ikke en gang mulig å kjøpe noe som helst annet enn noen få Patti Smith-t-skjorter inne på arenaen. Her var det ingen kalde pølser og brød. Ikke noe lunkent øl til overpris, servert i plastglass med Ringnes på. Her var alle muligheter til mersalg og høyere fortjeneste kastet på båten.

Spørsmålet er jo om dette var fordi italienerene er late slabbedasker og amatører i det kapitalistiske gamet, eller om det er en bevisst tanke bak det. En ide om at når man er på konsert så er man der for å konsumere kultur, ikke noe som ligner på mat og drikke. Jeg vet ikke, men samme hva det er så er jeg for!

Når det gjelder jazzfestivalen fikk den stort sett seile sin egen sjø, jeg har jo ikke peiling på jazz, men vi tenkte vi skulle få med oss åpningskonserten i Villa Communale, klokken 21.30 med Seamus Blake Quartet. Det gikk ikke helt etter planen, for først skulle vi jo spise middag, og det trakk litt ut. Etterpå gikk vi til byen, men så måtte jeg plutselig på do, og for å få til det måtte vi jo poppe innom en pub. Jeg tenkte så at vi kunne ikke bare bruke toalettet og gå igjen uten å kjøpe noe, så da ble det en liten Lagavullin, og når vi endelig kom oss til Villa Communale var konserten godt i gang.

Vi satte oss nå ned og hørte på litt plinkaplonk, og det var koselig. Masse folk, god stemning, og alle var enige om at det var en fin tur. Men igjen var det noe som var litt snodig.

Det var nemlig gratis å komme inn. Ikke en krone i inngangsbilletter, ikke på åpningskonserten, og ikke på noen av de påfølgende konsertene heller. Her kan man altså reise og få med seg kvalitetsmusikk flere kvelder til ende, uten å betale en eneste euro (annet enn for kost og losji da så klart). Og heller ikke her var det påtrengende med folk som prøvde å selge oss noe å spise eller drikke. Tvert i mot, hadde vi ikke blitt så oppslukt av maten, og faktisk vært ute i tide, så kunne vi boltret oss i smaksprøver fra en eller annen lokal vinprodusent før orkesteret gikk på scenen.

Jeg antar at musikerene ikke spiller gratis, så det må med andre ord være sponsorer som betaler for dette gildet. Dette er jo helt utenkelig i Norge. At man skal arrangere en festival, uten å tjene penger på det? I hvert fall en festival der kostnadsnivået MÅ være relativt høyt. Greit nok at man har sildebord i Høljebyen hvert år, betalt av sponsorer, men her snakker vi nok om et helt annet budsjett vil jeg tro. Nå kan det selvfølgelig være at sponsorene mener at de får igjen såpass med goodwill og positive ringvirkninger at de mener det er verdt det, de må jo mene det, men i kroner og øre er det vel et rent tapsprosjekt vil jeg tro.

Disse erfaringene er jo for få til å trekke noen som helst konklusjoner av, men det virker på meg som om italienerene har et litt annet forhold til dette med kulturkonsum enn vi nordmenn har. Men hva vet vel jeg. Sannsynligvis har de vel et litt annet forhold til dette med profittmaksimering også, i hvert fall basert på når vi fylte bensin. Der sto det altså en fyr ute og fylte tanken for oss slik at vi slapp å gå inn og betale. Da blir det vanskeligere å selge New Energy-boller og trailergrill.

2 Comments

  • 23 August, 2013 - 3:22 pm | Permalink

    Kirkekonserter også. Gratis! Det er helt herlig 😀

    • Arne Hjorth Johansen
      24 August, 2013 - 11:25 am | Permalink

      Jeg liker kultur på italiensk!

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: