web analytics

I ly av mørket – 20 beste Eldkvarn

eldkvarn

Rent objektivt finnes det sikkert bedre band enn Eldkvarn her i verden. Men musikk har aldri vært objektivt. For meg er Eldkvarn det eneste bandet jeg ikke kan klare meg uten. De er kodet inn i mitt DNA. Jeg kommer alltid tilbake til dem, blir aldri ordentlig lei. Objektivt sett finnes det sikkert bedre låtskrivere enn Plura Jonsson, men det er ingen som snakker mer direkte til meg. Siden jeg fikk låne Kungarna från Broadway av Habben i 1988 har tekstene hans vært en del av meg. Men allerede i 88 hadde gutta holdt det gående i 17 år. De starta opp kverna i 1971, men kalte seg for Piska mig hårt den gangen. Eldkvarn-navnet tok de i 1976, og Kungarna var deres tolvte plate. De holder fortsatt på, er vel opp i 30 plater nå, inkludert live-plater, unntatt samleplater, og fortsatt er de i stand til å levere perler som yngre og sultnere musikere ville gitt sin høyre hånd for.

Tror jeg da. Det er tre år siden siste plate, unormalt lenge for denne gjengen, og sikkert et resultat av at låtskriver og frontmann Plura Jonsson har fått seg en ny karriere som programleder for småkule matprogram på TV. Men de turnerer fortsatt heftig, og de spiller på John Dee sent i august i år. Her er det med andre ord bare å lytte seg opp, og gå ut i mørket for å få med seg det ypperste som finnes av gubbrock i verden. Du kan f.eks begynne med denne lista med de 20 beste Eldkvarn-låtene.

1: I skydd av mörkret

Vi begynner med denne, for det var her det begynte for meg. Første sporet på Kungarna från Broadway. Arbeidsdagen er slutt, og det faller ett regn. Byen ligger i tåket på min vei hjem. I blant kjennes det som om jeg aldri skal komme frem, og at verden har gjort meg til en mørkets mann. Det er nattskift på papirfabrikken. Det er den fryktede og elskede ensomheten. Den man både omfavner, og hater. Det er tre på natten og jeg ligger i sengen, snart står sola opp, men jeg orker ikke lenger. Jeg kommer ingen vei, og ingenting blir bedre. Jeg er solgt allerede etter pianointroen, og så blir det bare bedre og bedre.

2: 3:ans spårvagn genom ljuva livet

Dette er en livefavoritt, og det eneste sporet som har fått være med fra den tidlige Eldkvarn-perioden. Vi kan nemlig dele karrieren deres i epoker. For eksempel kan vi snakke om før og etter Utanför lagen. Du trenger strengt tatt ikke forholde deg til den tidlige perioden. Det er kuriosa. Klart, ett og annet gullkorn kan vi sikkert finne, som Ljuva livet her altså, men alt ble så mye bedre etter at Plura fant ut at skulle det være noe vits i å fortsette med det her måtte han synge det slik som det var. Hvis ikke kunne han like gjerne begynne å jobbe på posten igjen.

3: Alice

Dette er så bra som det blir. Kort sagt. Dette var, tror jeg, den første av disse lange episke låtene Plura gjorde. Sterkt influert av Dylans Brownsville Girl, som Plura hørte og ble slått i bakken av i 1986. Hvorfor kan ikke jeg, når han kan, tenkte han. Og så viste det seg at han kunne han også. En av de absolutt fineste låtene jeg vet om, uansett artist.

4: Fulla för kärlekens skull

Dette er også en av disse episke låtene som det viste seg at Plura og Eldkvarn hadde ett svært så godt grep om. Fra nyere tid, Svart Blogg som kom i 2007. Her er det reisen ut, ut i nostalgien, og hjem igjen det handler om. Og kjærligheten. Og rusen. Det er sommer i et sekund, og jeg husker hver eneste stund.

5: Man över bord

Atlantis kom i 2005, til strålende kritikker. Og det var forsåvidt fortjent nok. Etter en litt daff periode på nittitallet fikk de en ny giv på 2000-tallet, som startet med Limbo i 1999. Atlantis har en haug med fantastiske låter, men jeg er ikke så begeistret for lyden på plata. Godt mulig jeg fortrekker live-versjonen av denne egentlig, men den får dere lete opp selv.

6: Största skvallret i stan

Tilbake til Kungarna från Broadway igjen. I følge Plura skrev han denne en dag han hadde skrevet hele dagen, tatt noen glass vin, og skulle til å legge seg da telefonen ringer. Det er en av eks-konene som ringer for å fortelle ham hva slags dust han er. Det tok en times tid. Etterpå satt Plura oppe til klokka fire på natten og skrev denne. Typisk nok. Plura skriver jo dypt personlig om sitt eget liv, hele jævla tida. Det er jo lettere å ta ut frustrasjonene på rim, uten at noen får svare tilbake. Sikkert kjipt for eks-konene hans, men bra for alle oss andre.

7: Ta min hand

Enda et episk høydepunkt dette her. Plura strekker ut hånden til alle alt han har fått være med på, alle han har møtt. Jimmy og Jazzgossen. Sigøyner-Jacko. Mamma og pappa. Og selvfølgelig en kvinne. Annie, født av Carmen denne gangen. Både denne og Alice er fra Himmelska dagar. For en himmelsk plate det er!

8: Inget bra för mig själv 

Plura har en fortid som innbygger i kokainjungelen. Den tiden er vel stort sett forbi, men han er fortsatt glad i det sterke. Dette handler vel om denne følelsen som av og til dukker opp. Lengselen etter rusen, som er så fin og forlokkende etter de første glassene, men som ender opp som noe helt annet. Tungt og tregt. Når man ikke lenger er bra for seg selv.

9: Miljoner mil bort

Et spor til fra Atlantis. Plura spiller piano på plate for første gang. Som vanlig er det kjærlighet og oppbrudd. Lengsel og ensomhet. Vakkert.

11: Söder om midnatt, c/o Himmelen

Eneste sporet fra Hunger Hotell som har fått være med på lista. Mest har jeg den med for å vise at Eldkvarn ikke bare er et redskap for at Plura skal få synge ut sitt liv. Når det passer seg sånn kan de også være et kick-ass rockeband. Her får broder Carla lov til å bråke litt med gitaren, og det liker jeg.

12: 7:e våningen

Broder Carla er altså Carla Jonsson, broren til Plura. Han får være med med en låt eller to innimellom han også. Ofte fine, litt skeive, avbrekk fra Pluras mer personlige epistler. Dette er en Carla-låt. Hans aller beste. Opprinnelig var den spilt inn og utgitt på Carlas første soloplate, men Eldkvarn har etterpå gjort den til sin, og ga den ut her på den nydelige live-plata Tempel av Alkohol.

13: Blues för Bodil Malmsten

De beste Eldkvarn-platene? Utanför lagen, Himmelska dagar, Kungarna från Broadway, fra åttitallet. Limbo fra 1999, og Svart Blogg fra 2007. Blues for Bodil Malmsten er fra sistnevnte. En sang om alle disse menneskene som dukker opp i livene våre, og så forsvinner igjen.

14: Som om du var här

Åpningssporet på Limbo. Det er delte meninger innad i bandet, men Limbo er en fantastisk plate. Ikke bare fordi låtmaterialet er sterkt, det er ikke så uvanlig, men produksjonen er gull. Lyden er så fin. Den er nedstrippa, stemmen til Plura er skjøvet lengre frem i lydbildet enn den ofte er. Peter LeMarc produserer, og han burde fått den oppgaven igjen spør du meg. Dette er plata som revitaliserer bandet. Fra å være gamle og loslitte gubber som bare holder på av gammel vane blir de plutselig litt hippe og kule igjen. Det tar ikke helt av før litt senere på 2000-tallet, når Plura får være med på den svenske utgaven av Hver gang vi møtes, men dette er en vitamininnsprøyting av en plate. Som om du var här er den første låta Plura lager på piano. Han har forlatt byen. Går med ryggen mot lyset. Han hører stemmer i vinden. Er det døden som sniker seg rundt?

15: Vill inte förlora igen

Her er vi tilbake i de himmelske dagene. Plura har allerede to havarerte ekteskap bak seg. Vil det tredje vare? Vil han tape igjen? Ja, det gikk jo åt skogen den gangen også.

16: Ett hus på stranden

Som sagt, vi kan dele Eldkvarns lange karriere opp i et før og etter. Før og etter Utanför lagen. Bandet var vel på randen av oppløsning omkring 1984. De hadde spilt inn Ny Klubb i London i 1984. Plura var på kokainkjøret. Ingen var happy. Suksessen var i beste fall middels. Plata er ikke mye å skrive hjem om. Dette er et veiskille. Plura gjør heldigvis det eneste rette. Han gjør det som senere har blitt kjent som å Ta en Plura. Han stikker av fra Stockholm, fest, fjas og videreverdigheter. Han slår seg ned på en eller annen øy i den svenske skjærgården og skriver låter. Låter som kommer ut av ham selv, om hvem han er, om livet han har levd. Samtidig får også bandet et nytt uttrykk. De hiver ut synthen, og kjører på med en mer organisk lyd. Inn med hammondorgel, trekkspill, og det er med en gang åpenbart at dette er rette veien å gå. Selv har jeg ikke noe veldig sterkt forhold til Utanför lagen, jeg oppdaget låtene på den via andre innspillinger. Ett hus på stranden er en av disse.

17: Söders kors

Nok en låt fra mesterverket Himmelska dager. En svært så romantisk liten perle. Et hull i min sko er mitt vindu mot verden, kom vi klatrer ut i kveld. Elsker den linja der.

18: In från regnet

Denne er fra Sånger från Nedergården. Muligens er det en enda sterkere versjon han gjør på den første av de tre platene med kirkekonserter. Denne hadde sklidd rett inn på Limbo. Eller hvilken som helst annen av de aller beste Eldkvarn-skivene. Sånger från Nedergården er forøvrig en ganske undervurdert skive, den hører med i knippet der rett under de aller beste.

19: Nerför floden

Denne lista er egentlig et eneste langt slakt. Her drepes det darling på darling. Det er kanskje ti sanger som er bankers, mens de andre ti kjemper mot ti-femten-tjue andre låter som like gjerne kunne fått være med her. Litt sånn dagsform som avgjør. Men denne låta vil alltid være der. Sammen med Alice og et par andre er dette min ultimate Eldkvarn-favoritt. Jeg får klump i halsen hver eneste gang Plura synger at vi er alle på elva, og det er lang vei hjem.

20: Nånting Måste Gå Sönder

Nånting måste gå sönder, nånting inom mig gå isär. Det finns inga under, ingen går hel ur det här. Jeg aner ikke hvor mange runder rundt Høljebyen jeg kjørte, med denne på stereoanlegget i den gamle fæle Sierraen, sensommeren og høsten 2006.Thomas var død, alt var tungt og trist, men denne låta ga en slags trøst. Et håp om at man en gang skulle kunne dra kniven ut av hjertet. Denne låta har spart det norske samfunnet for flerfoldige kroner i sykepenger og terapiutgifter tror jeg nesten jeg vil påstå. Takk Plura. Takk Eldkvarn.

Lista finner du i Spotify her, og i Wimp her.

2 Comments

  • Terje S.
    10 September, 2014 - 8:46 pm | Permalink

    Fikk endelig hørt på Eldkvarn-lista du har satt sammen. På lista festet jeg meg ved Söder om midnatt, C/O himlen, og sporet før; Et hjärta för mycket, men denne skriver du ikke om? Eller ble det feil sang? Fin måte å spre musikken du liker på med en egen bloggpost med beskrivelse av sangene, håper du blir inspirert til å lage flere. Hva med 20 låter med John Hiatt?

    • 10 September, 2014 - 9:31 pm | Permalink

      Se der ja. Har hoppet over spor ti der. Stygg glipp! Legger meg Hiatt på minnet.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: