web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Hjorthen ser film: Frances Ha

tumblr_mvq86mzItl1qcd94wo2_500

Frances Ha. Skal vi slenge ut noen merkelapper? Hipsterfilm? Filmklubbfilm? Girls i svart-hvitt? De har jo til og med fått med seg Adam Driver.

Eller skal vi si hva den handler om? Frances, som ikke heter Ha, vaser rundt i New York og prøver å finne fotfeste der i den vanskelige overgangen fra ung til voksen. Hun danser, men er ikke spesielt god til det. Har en kjæreste, men er ikke spesielt flink til det. Bor sammen med en vennine som hun har et nær symbiotisk forhold til, men det er ikke like gjensidig. Når venninnens venninne tilbyr venninnen å flytte sammen med henne på en kulere NY-adresse er hun ikke sen om å takke ja. Venninnen velger senere en mann foran Frances, og flytter til Japan. Frances blir alene igjen i leiligheten, men har ikke råd til å beholde den. Hun er konstant blakk. Konstant på etterskudd. Vimsete virrer hun rundt i tilværelsen uten helt å finne seg til rette.

Ja, det handler kanskje om kvartlivskrisa da? Eller er det sånn at vi er i konstant krise these days?

Sammenligningen med Girls og Lena Dunham er selvfølgelig uungåelig. Dette er den samme generasjonen. De samme retningsløse livene. De samme menneskene. Men uten den pinlige sexen da. Jeg koser meg nok mer med Girls, men Frances Ha er en søt film. En morsom film. Greta Gerwig er et funn i hovedrollen. Sjarmerende og irriterende i akkurat passe blanding.

Så er den en bagatell da, fort sett, ganske fort glemt, men helt ålreit mens det står på.

 

Leave a Reply

%d bloggers like this: