web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Hjorthen ser film: Skilpadder kan fly

Jeg vet ikke om jeg klarer å si så mye vettugt om “Skilpadder kan fly”. Det er en film fra den kurdiske delen av Irak, helt på grensen mot Tyrkia, i tiden rett før starten på den siste invasjonen av Irak. Vi følger en gruppe barn i en flyktningeleir i deres daglige strabaser, hvor de blant annet skaffer penger gjennom å samle miner som de kan selge. Barnas ubestridte leder er en driftig kar som bare går under navnet Satellite fordi han er en racer med parabolantenner. En dag kommer tre nye barn til leiren, en gutt uten armer men med synske evner, en liten tass (bildet) som er blind, og ei ung jente som er full av traumer og sorg. De kommer fra Halabja, som vel ble kjent for omverdenen etter at Saddam Hussein brukte gass mot innbyggerne der på slutten av åttitallet og drepte rundt 5000 mennesker.

Filmen har vunnet en drøss med priser, og det er sikkert fullt fortjent, selv fant jeg den nærmest ubeskrivelig vond og smertefull å se på. Kanskje forståelig nok så er barns lidelse og død noe jeg finner vanskelig å forholde meg til på film for tiden. Så derfor skal jeg i grunnen nøye meg med å si at regissør Bahman Ghobadi bruker amatører i de fleste rollene her, sikkert på grunn av et lavt budsjett, men det funker bra det. Riktignok så roper barna i stedet for å snakke mesteparten av tiden, men det er greit. Filmen har også sine små glimt av lys, glede og håp. Noen publikumsvinner er den selvfølgelig ikke, folk vil mye heller ha underholdning og virkelighetsflukt enn filmer som beskriver en grim virkelighet rett utenfor europas grenser. Kanskje vil jeg det også, men allikevel:

Med en anbefaling om å se den hvis anledningen byr seg så lar jeg regissør Ghobadi avslutte denne omtalen:

Three days after the collapse of Saddam, I went to Baghdad to show my film Songs of My Motherland as it was being released. Just as the superpowers were sending heavy weaponry to Iraq, my purpose was, on a symbolic level, to contribute artistically to what was going on.

With the small DV camera I was carrying, I shot for a few weeks what I had witnessed in Baghdad, as well as in the other cities.

Back in Iran, I had second thoughts, and a few days later I went back to Iraq to make a film about what had upset me – the mined lands, the crippled children, the people at a loss, the worsened security situation… It looked as if war was just beginning!

We shot with a small crew (it took me three months to obtain the green light to shoot in Iraq).

Just as the world TV networks were announcing the end of the war, I began to make a film whose leading stars were neither Bush, nor Saddam, nor any other dictators. Those people had been the media stars the world over. Nobody mentioned the Iraqi people. There hadn’t been a single shot of the Iraqis. There were mere extras…

In my film, the supporting casts are Bush and Saddam. By contrast, the Iraqi people and the street children play the leading parts.

I wish to dedicate my film to all the innocent children in the world – the causalities of the policies of dictators and fascists.

3 Comments

  • 28 October, 2006 - 1:31 pm | Permalink

    Det er mulig det gikk meg forbi, men hva er originaltittelen på denne filmen så jeg kan finnes den hos IMDb? Er det «Songs of My Motherland»?

  • 28 October, 2006 - 6:32 pm | Permalink

    Sløvt av meg og ikke linke. Skal forsøke å skjerpe meg.

    Uansett, originaltittelen er Lakposhtha hâm parvaz mikonand. Ellers så finner du link til imdb for de filmene jeg omtaler under “Hjorthen ser film” siden. Sorterer du etter dato så bør det være lett å finne.

  • BRD
    9 November, 2006 - 11:34 am | Permalink

    Så denne under filmfestivalen i Tromsø (TIFF) allerede for snart to år siden; en fantastiskforferdelig opplevelse. Blogget den her: http://brigtdale.weblogg.no/inntastet/190105093101_turtles_can_fly.html

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: