web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Tjener på trygd

Det er mulig det er en slags evig drakamp det der. Svake grupper og deres talsmenn kjemper en drabelig kamp for å få sugerøret sitt ned i statskassa, samtidig som andre sterke krefter kjører sine kampanjer for kutting av velferdsgoder, muligens slik at det kan bli mer penger til skattelette. Kanskje er det til og med greit at det er slik, men sannelig må det være gørr å være uføretrygdet. Man kan jo knapt gå en tur på Narvesen uten at en eller annen publikasjon forteller dem hvordan de undergraver velferdsstaten og snyter oss som er friske for både det ene og det andre.

I dag er det Dagens Næringsliv som presenterer en rimelig tendensiøs førsteside. “Får mer i uføretrygd enn i lønn,” står det med store bokstaver. De som har husket brillene sine kan lese videre at dette gjelder en av fire lavtlønte uføretrygdede med mer enn to barn. Leser vi litt lenger inn i avisa så ser vi selve artikkelen med en like tendensiøs overskrift. Denne gangen står det ganske enkelt at det er en av fire som tjener på å være på trygd. Nåvel.

For å illustrere så har de satt opp et enkelt lite regnestykke for oss. Med en antatt lønn på 200 000 og en midlertidig uførestønad på 66 prosent av dette så er det jo bare å plusse på barnetillegg til du kommer over på pluss-siden. Med tre barn så tjener du altså plutselig 207 396 og går dermed i pluss med en ålreit bærbar PC. Men hvorfor stoppe der? Hvorfor ikke strekke regnestykket med barnetillegget helt til man kommer opp på gjennomsnittslønna til en journalist i Dagens Næringsliv f.eks? Riktig nok må den uføretrygdede føde nærmest kontinuerlig noen år, og kanskje satse på et par tvillingkull med, men det lar seg gjøre. Ihvertfall  i teorien.

Bakgrunnen for artikkelen er en rapport som Elisabeth Fevang og Knut Røed fra Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, på oppdrag fra departementet til Banjo Håkon Hansen, og leser vi selve artikkelen så slipper Røed heldigvis til med litt nyanseringer. Blant annet får vi vite at barnetillegget på 25132 pr barn er behovsprøvet, slik at familier med høy inntekt får tilleggene avkortet. Jeg er jo selvsagt en naiv slask, men er ikke dette bra da? Barnetillegget ble økt for noen år tilbake for å motvirke fattigdom, og hipp hurra for det. Er du uføretrygdet med tre barn så er sannelig ikke 207 000 kroner all verden uansett, og de fleste som er i full jobb vil da ha en inntekt som passerer 200 000 med ganske god margin i dag? Med unntak av bygningsarbeidere fra Polen såklart.

En av fire tjener på å være trygdede skriver altså Dagens Næringsliv, og skaper inntrykk av at det bare er idioter som gidder å jobbe på Shell når man kan tjene enda mer på å være hjemme og se på Home and Away. Problemet er at det ikke er sant. Joda, en av fire med tre eller flere barn kommer bedre ut enn da de jobbet, men hvor mange av de uføretrygdede er det egentlig som faller inn i den kategorien? Det bryr ikke journalist Anne Haug seg om å fortelle. Heldigvis ligger rapporten til Fevang og Rød på nett. Det står der.

Omlag syv prosent av de uføre oppnådde høyere inntekt som ufør enn som sysselsatt. Syv av hundre gitt. Det hørtes ikke fullt så gærent ut som en av fire gjorde det vel? Og det er altså barnetillegget som gjør at det er ca syv av hundre som kommer litt bedre ut enn før, MENS DE FORTSATT FORSØRGER BARNA!

I regnestykker burde det kanskje også vært tatt med noe om at de som er i jobb har muligheten til å få lønnspålegg, kanskje kan de ta videreutdanning og avansere, eller de kan ta seg en ekstrajobb uten å få avkortning i lønna fra hovedarbeidsgiver. Uføretrygdede blir nok gjerne hengende etter i lønnsutvikling og kjøpekraft?

Hvis vi leser litt mer i rapporten til Fevang og Rød så ser vi også at minst fem prosent av tilstrømmingen til uføretrygd kan tilbakeføres til bedrifter som nedbemanner. Jo større grad av nedbemanning, jo større grad av uføretrygd. Dagens Næringsliv vinkler på sin måte, jeg vinkler det heller slik: Bedrifter effektiviserer og nedbemanner, og skyver regningen i form av flere uføretrygdede over til staten. Norge har en effektiv, dyktig og godt utdannet arbeidsstokk. Næringslivet nyter godt av dette, og det som næringslivet nyter godt av nyter vi alle godt av. En viss økning av uføretrygdede er prisen vi må betale for et slikt fleksibelt og godt smurt arbeidsliv. Det minste vi kan gjøre er å betale dem nok i trygd til at de kan leve et anstendig liv.

Og slutte å henge dem ut på forsidene våre som snyltere og  unnasluntere.

30 Comments

  • 2 November, 2006 - 9:49 am | Permalink

    Og akkurat når jeg er i ferd med å miste troen på bloggosfæren (igjen), slår Hjorthen til med en fantastisk god sak. Takk. Fint å se at noen faktisk graver i tallene bak Dagens Næringslivs overskrifter.

    (og jeg er sikker på at noen blir blid om denne handler på borgerjournalistene.org også)

  • Bernt
    2 November, 2006 - 9:57 am | Permalink

    Det er jo åpenbart at det siktes til innvandrere… lavtlønte, mer enn to barn osv. Jeg kan absolutt forstå at det er negativt å gi innvandrere incentiver til å sitte inaktive hjemme og dermed hindre integreringen. Men det er nå engang slik at kan man ikke jobbe så kan man ikke jobbe. Og da fortjener man trygd. Men kanskje man bør balansere satsene likevel?

  • 2 November, 2006 - 11:00 am | Permalink

    Vel talt, Hjorthen!! Jeg kan heller ikke forstå hvordan det er mulig å klare seg på 200 000 hvis man forsørger to eller tre barn…

  • 2 November, 2006 - 11:29 am | Permalink

    Øyvind: Noen må jo ta ansvar (for å få nettene til å gå) Siden du spør så pent så la jeg den inn på Borgerjournalistene også:-)

    Bernt: Innvandrere var ikke nevnt med et ord i artikkelen, så den koblingen får stå for din egen regning. Rapporten til Fevang og Røed berører imidlertid også den problematikken, så hvis Dagens Næringsliv var ute etter den vinklingen så kunne de nok funnet den.

    Skorpionkvinnen: Nei, 200 000 og tre barn…det er ikke fett for å si det slik!

  • 2 November, 2006 - 12:44 pm | Permalink

    Fin analyse på en alltid god blogg.

    Et poeng er jo at mange uføretrygdede faktisk ikke kommer fra disken på Shell eller liknende. Mange har hatt godt betalte jobber, men blitt alvorlig syk eller skadet. Mange er ressurssterke, men “passer ikke lenger inn” i arbeidslivet lenger.

    “Norge har en effektiv, dyktig og godt utdannet arbeidsstokk. Næringslivet nyter godt av dette, og det som næringslivet nyter godt av nyter vi alle godt av. En viss økning av uføretrygdede er prisen vi må betale for et slikt fleksibelt og godt smurt arbeidsliv.” Dette er den best formulerte og mest intelligente sammenfatningen av problemstillingen jeg noensinne har lest. Hadde bare Banjo lest dette.

    Barnetillegg er uansett der for å hindre at barn lider unødig under fattigdom. Jeg har det fra ansatte i det lokale barnevernet at fattigdom faktisk er en vesentlig del av den problemstilling de opplever i det daglige. Da er det både bedre og billigere å avskaffe fattigdommen der den finnes enn å la problemene vokse til de passer inn i andre budsjetter!

    Faktisk må det jo også ansees som et alvorlig samfunnsproblem at det eventuelle lønnsnivået mange trygdede kan oppnå skal være MINDRE enn det som det offentlige beregner som minsteinntekt for å klare seg noenlunde. Det betyr jo i klartekst at mange jobber ikke gir rom for anstendig økonomi. Det er jo grei markedsøkonomi at ingen vil ha disse jobbene da!

    En annen observasjon er at mediene idag visstnok har lagt seg på den ekstreme linjen å hetse vekselvis ytterkantene av fattigdom og rikdom. Et tegn på at de sliter med å få oppmerksomhet, eller bare kynisk spekulering for å tjene mer penger?

  • 2 November, 2006 - 6:14 pm | Permalink

    En annen ting som faller ut er jo de økte utgiftene mange har som syk. Jo, man får også en del, men det er utrolig hvor mange penger man bruker på helt nødvendig hjelp som ikke er dekket av blårespter. Enten det dreier seg om mange turer til legen, eller at man faktisk må betale folk for å hjelpe seg med alt fra snømåking til vask av huset, taxiturer der andre kan gå, klær på fullpris der andre kan lete opp fullpris. Skal man flytte må mange basere seg på å kjøpe hjelp fra alt til nedpakking til utvasking.

    Men mest av alt provoserer jo den holdningen at folk _velger seg_ trygd.

    Av og til skulle man ønske noen en runde med uførhet noen år. Kanskje burde man hatt en kvotering for folk som har opplevd det på seg selv eller nær familie på stortinget?

  • 2 November, 2006 - 6:18 pm | Permalink

    Lete opp på salg, skulle det stå.

  • 2 November, 2006 - 7:19 pm | Permalink

    Ok, så kommer det en drittsekk, pisser i brønnen og ødelegger den idylliske konsensusen(så slipper noen å kommentere det)

    Jeg skal gi deg rett i en ting. Oppslaget var tendensiøst og ikke beskrivende for rapporten.

    Men i motsetning til deg, synes jeg ikke det er helt uproblematisk at noen får høyere trygdeytelser enn de hadde i lønn.

    “Det minste vi kan gjøre er å betale dem nok trygd til at de kan leve et anstendig liv”.

    Det er flott skrevet, Hjorthen, og vanskelig å være uenig i, men hva betyr det? Hva er et anstendig liv?

    De arbeidskollegene av den trygdede som fortsetter å jobbe for 200 000, hva tror du de føler? Lever de ikke et anstendig liv? Jeg tror ikke de misunner kollegaen hans/hennes uføretrygding, men de føler det nok noe urettferdig at det er mer lønnsomt enn jobben de har.

    En annen ting som fort glemmes er at man som uføretrygdet skattes lavere enn om man har samme inntekt i full jobb. Derfor vil man sitte igjen med forholdsvis mer penger netto, enn kollegaen som jobber.

    7% er jo ikke allverden, men siden vi har over 325 000 uføretrygdede, så utgjør 7% i underkant av 23000 mennesker.

    Vi skal selvsagt ta vare på de som faller utenfor arbeidslivet, men jeg har problemer med å se at man skal motta høyere ytelser som uføretrygdet enn man hadde som arbeidstaker. Det gir et særdeles dårlig signal til de som jobber. Spesielt på lav lønn.

  • 2 November, 2006 - 7:50 pm | Permalink

    Vel, det er jo mulig at det finnes folk som velger trygd, men jeg har liten tro på at det dreier seg om mange. Alle jeg har kjent som var på trygd ville heller jobbet.
    Men det betyr vel kanskje bare at folk jeg kjenner ikke har dårlig nok lønn og mange nok unger for Dagens Næringsliv? De sutrekoppene er jo aldri fornøyde!

  • 2 November, 2006 - 7:52 pm | Permalink

    Det er jo helt klart en motsetning mellom det å forhindre høyere uføretrygd enn andre får i lønn, og det å forhindre at en del barn av uføre vokser opp i alt for tydelig fattigdom (etter norske forhold). Og i disse tilfellene synes jeg det er helt riktig å prioritere barn.
    Iskwew har også skrevet om dette tema i dag, hun har tanker om et slags “barnetillegg” for lavtlønte uansett om inntekt er lønn eller trygd, høres fornuftig ut etter min mening!

  • 2 November, 2006 - 8:48 pm | Permalink

    Nettopp, Skorpionkvinnen.

    Problemet er at barnetillegget er knyttet til trygd og ikke til inntekt. For det blir hvordan du enn snur og vender på det feil at det ikke skal lønne seg å jobbe. Tjener du omtrent 220.000 og har tre barn, er det like greit å være trygdet. Det er der skoen trykker, ikke på at trygdede har det fett.

    Og er du først uføretrygdet, er du som regel “dømt ut” for alltid. Det er ikke ønskelig. Integrering i arbeidslivet, om mulig, er jo av det gode.

  • 2 November, 2006 - 8:49 pm | Permalink

    Barnetillegg finnes allerede, men totalt misbrukt! Barnetrygden av idag er en av de latterligste trygdene som finnes.

    For det første er den for lav, for det andre er den ikke behovsprøvd.

    Argumentasjonen at behovsprøving skaper intrykk av at noen er “fattige” er håpløst. For det første er det slik at det å faktisk være fattig må være verre enn å gi “inntrykk” av det. For det andre er det slik at en kan sette et inntekstak, og ferdig med det. Ingen søknad, ingen behandling utenom å registrere inntekt på selvangivelsen.

    På den annen side mener jeg at så lenge samfunnet setter absolutte krav til “livskvalitet” i form av pålagte avgifter, pålagte krav til boligkvalitet, osv, så kan vi ikke falle tilbake på argumentasjon omkring at “markedet” bestemmer lønnsfastsettingen.

    Det er staten, slik jeg ser det, som er “garantist” for et høykostnadsland, og det er derfor staten som må være “garantist” for at de gitte rammer kan oppnås av alle.

    Kort eksempel, en fattig familie ca 1800 kunne bo i en rønne. Rett og slett fordi de ikke hadde bedre råd. Idag blir rønna revet og erklært uegnet til å bo i. Og bra er det. Idag kommer barnevernet og henter ungene hvis noen bor under slike forhold. Og bra er det.

    Men da må også staten ta på seg ansvaret med konsekvensene av en slik standard. Enkel og grei logikk.

    En jobb som ikke kan gi mennesker håp om å makte samfunnets krav er derfor uegnet til å alene være hovedinntekt. I en slik situasjon bør nok kanskje samfunnet spe på inntekten til folk I arbeid, slik at minsteinntekten er den samme om man er lavtlønnet eller på trygd. Slik åpner man for at næringslivet tjener rått på et enda mer strømlinjeformet arbeidsmarked. Alle burde være fornøyde.

    Alternativet er at staten lar alt, absolutt alt, styres av markedskreftene, uten innblanding. det vil ikke skje. Derfor er det logisk at et systemstyrt fattigdomsproblem også løses av systemet.

  • 2 November, 2006 - 9:09 pm | Permalink

    Man kan nok diskutere i hvilken grad økonomiske incentiver spiller inn på andelen uføretrygdede. At det er en av flere variabler er vel udiskutabelt, men det forekommer meg at den blir tillagt litt vel mye vekt noen ganger. Dette vet jeg imidlertid for lite om til å være bastant.

    Uansett så er jeg enig i at det skal lønne seg økonomisk å jobbe, og det gjør det jo. I snitt så er uføretrygden mellom 66 pg 67 prosent av det man fikk når man var sysselsatt. Det høres ut som et fornuftig nivå for meg. Men så har man altså ordninger som skal sørge for at barn av dem som har blitt uføre ikke skal falle i fattigdomsfella. Ordningen er behovsprøvd slik at man får avkortning hvis man har en partner som tjener bra, og tillegget er da også forholdsvis moderat. 25000 pr barn pr år. For meg synes dette å være både vel og bra, selv om en bivirkning av ordningen altså er at bare man har nok barn så blir utbetalingen høyere enn man ville hatt i jobb. Mens man har forsørgeransvar.

    Uansett hvordan man utformer velferdsordningene våre så vil man vanskelig unngå utfall som nok kan oppfattes urettferdig, men at man kan bruke dette som et eksempel på at det lønner seg å gå på trygd er da helt håpløst.

  • 2 November, 2006 - 10:29 pm | Permalink

    Vox Populi, de som får mest trygd er jo de som har tjent best, og betalt mest skatt. Mener du da et alternativ er å ikke ha trygd etter inntekt, at alle skal trygdes flatt?

  • 2 November, 2006 - 10:39 pm | Permalink

    Dagens Næringsliv hadden en stor og grundig artikkel i Magasin-delen på lørdag. Temaet var hva som skjedde med de som arbeidsinnvandret på 70-tallet. Det underliggende spørsmålet var om arbeidsinnvandring ville dempe eldrebølgen.

    Konklusjonen i artikkelen var at andelen uføretrygdede var langt større blant disse innvandrerne og dette ble videreført til neste generasjon. Altså, hvis dette ikke forandrer seg drar arbeidsinnvandring i feil retning i forhold til eldrebølgen.

    Når man vurderer hvor mye uføretrygden er må man ta i betraktning kapital i bolig, investering utenlands og hva man sparer på å bo i et annet land med lavere levekostnader deler av året (ja, det er lov med uføretrygd). Gruppen folk med lav inntekt er langt mer sammensatt enn Hjorthen tar utgangspunkt i.

    Jeg tenkte ikke på at oppslaget i Dagens Næringsliv dreide seg om unnasluntrere i det hele tatt, men det hadde ganske mye med at jeg så den som en videreføring av lørdagens artikkel.

  • 2 November, 2006 - 10:57 pm | Permalink

    For ordens skyld, Hjorthen, nevner jeg at jeg nylig postet en kommentar til Iskwews behandling av samme sak, der jeg trakk inn betraktninger om din posting. Jeg er håpløs sånn, helt utemmet.

    I morges, da jeg skulle kommentere her, fikk jeg ikke tak i Dagens Næringslivs artikkel, som du sa var tendensiøs. Fikk bare fatt i NTB-versjonen:”En fersk forskningsrapport dokumenterer at for endel lønner det seg å bli trygdet, skriver Dagens Næringsliv.”

    Der var det ikke noe tendensiøst. Alt tydet på godt journalistisk håndverk. “Får mer i trygd enn i lønn”. Det er så oppsiktsvekkende at en våken (næringslivs)presse selvfølgelig dekker saken, fordi det er prinsipielt interessant. Vi vil da ikke ha en presse som ikke dekker slikt? Fordi noen kan bli krenket, nå igjen? Ikke kan gå på Narvesen uten å føle seg uthengt?

    Jeg gjør Iskwews hovedpoenger til mine:

    – “Og noe er selvsagt galt når det ikke lønner seg å jobbe. Nå er det slett ikke sikkert at alle som er i denne gruppen, kunne ha kommet seg i jobb, så det er sagt, men de som kunne det har ingen incentiver til å gjøre det.”

    – “Jeg vet at 207.000 kroner ikke er mye penger i Norge om du forsørger 3 barn. Men det er ikke poenget. Poenget er at det er slik at det ikke lønner seg å arbeide i stedet for å motta trygd.”

    – “For det MÅ faktisk være lønnsomt å jobbe. Noe annet er helt urimelig.”

    Jeg synes at du, i denne postingen, er mer tendensiøs enn smakelig, og blander empati og økonomisk logikk. Men ellers er vi jo enige om så mye, Tom Waits og … det meste, tror jeg. 🙂

  • 2 November, 2006 - 11:31 pm | Permalink

    Tor Andre: Jeg leste ikke DN på lørdag, så den artikkelen kjente jeg ikke til. Men nivået på uføretrygden må da ta utgangspunkt i levekostnadene her i landet, og ikke legge til grunn at de trygdede kan dra til Thailand og leve som prinser? Ellers så er jeg selvfølgelig klar over at lavtlønnede, trygdede osv er en svært sammensatt gruppe.

    Erik: Det tendensiøse med DNs artikkel, eller snarere med DNs overskrifter, er jo at de skaper inntrykk av at problemet er mer omfattende enn det jo vitterlig er?

    Jeg er også enig i at det skal lønne seg å jobbe. Samtidig så er det viktig at man har ordninger som hindrer at barna ramler i fattigdomsfella når foreldrene havner på trygd. Det er ikke fett å forsørge tre barn på 207 000. På 132 000 er det vel nærmest umulig? Altså må man jo ha barnetillegg på et eller annet nivå? Mener du at man skal ha en øvre grense for hva man kan få i barnetillegg slik at man ikke havner i pluss?

    Det er mulig det er tendensiøst, men jeg ser ikke noe galt i å blande empati og økonomisk teori, og med en dose Tom Waits i tillegg så må det da bli bra til slutt?

  • 2 November, 2006 - 11:55 pm | Permalink

    Hjorthen: Tenkte jeg det ikke, vi er enige. Som du sier:
    1) Det skal lønne seg å jobbe. Basta.
    2) Det er viktig med ordninger som hindrer at barn havner i fattigdomsfeller. Basta.

    Dette er ikke et så veldig vanskelig å forene.

    Hvis man ikke klarer det, på grunn av utilsiktede virkninger av velmente beslutninger, er det greit å ha en våken presse.

    Ellers er jeg av den mening at Tom Waits er en av de virkelig store poeter i forrige århundre.

  • 2 November, 2006 - 11:59 pm | Permalink

    Fordommene mot trygdede skinner igjennom hos mange ser jeg. Hvordan kan det ha seg at mange automatisk tror at det ikke lønner seg å arbeide for trygdede på generelt grunnlag? Trygdede er ikke bare latsabber som før hadde lavtlønnede jobber!

    Trygdede er også mennesker som har fått kroniske sykdommer, men som før sykdommen hadde godt betalt arbeid. Disse har da økonomiske incentiver så det holder til å komme seg på arbeid igjen!

    Saken det refereres til her baserer seg på at lavtlønnede jobber kan, under visse forutsetninger, gi mindre lønn enn enkelte trygder.

    Reality check. Trygdede er ikke jordens berme, latsabber, udugelige og inkompetente.

    At lavtlønnede jobber ikke gir bedre lønn enn trygd er jo uansett, i en markedsøkonomi, et tegn på at disse jobbene egentlig ikke er konkurransedyktige. De må bort. Eller så får man gi mer incentiver. For på samme måte som en bedrift ikke bør subsidieres og holdes kunstig liv i, så kan ikke jobber som ikke kan gi tilstrekkelig lønn være konkurransedyktige. De er utkonkurrert av rammevilkårene!

    Og rammevilkårene er basert på politikk og makroøkonomi som trygdede knapt kan lastes for!

    Reality check.

    Selvsagt er det langt enklere, og sikkert også mer morsomt, å mase om at folk skal stå opp om moran!

  • 3 November, 2006 - 12:36 am | Permalink

    Etter å ha tenkt litt på det skjønner jeg overhode ikke argumentet om at det “skal lønne seg å jobbe”.

    For det gjør det da vitterlig, å si noe annet viser en ganske stor mangel på hvordan dette fungerer.

    Det denne undersøkelsen viser er at en marginal gruppe av de trygdede får utbetalt noe mer enn de i arbeidslivet som _tjener minst_.

    Det skulle da bare mangle!

    Det er ikke snakk om at store grupper mennesker på trygd får utbetalt mer enn gjennomsnittet av den vanlige lønnsmottager, en veldig liten gruppe får betalt ut mer enn de som tjener minst.

    Og disse som tjener minst, hvem er det? Det er folk som uten problemer kan skaffe seg en jobb der de tjener mer, men som har valgt en lav lønning av forskjellige grunner.

    Det skulle da bare mangle om en syk alenemor eller en syk alenefar med små barn skulle ha mer enn en som tar et års avbrekk fra studier med å jobbe på Shell. (Og nei, de som drar utenlands, har sjelden små barn, så de kommer ikke inn i denne stakkarslige gruppen på 7% av de trygdede. Faren er over, ingenting å være indignert over lenger.)

    Hvor smålig går det an å være, der man selv sitter med inntekt som langt, langt overgår dette?

  • 3 November, 2006 - 8:10 am | Permalink

    Beate: Nei, det mener jeg ikke. Jeg synes at slik nivået er lagt opp nå med 66% av lønnsinntekt og barnetillegg som trappes ned i forhold til hvilket lønnsnivå man har er ok. Men det blir feil når man kan få mer enn det man hadde som lønnsinntekt, uansett årsak Spesielt når vi vet at skattesatsen er lavere på trygdeinntekt.

    Dessuten er det utrolig naivt å tro at ikke noen velger uføretrygd med slike regler. Det viser alle sakene om trygdemisbruk som verserer. Man kan godt avfeie det som uproblematisk. Jeg mener det er en trussel for velferdsordninger.

    En annen ting er at dersom det er sammenheng mellom næringslivets omstilling og nedbemanning og økning i uføretrygdede slik Hjorthen antyder, så er det et tankekors at antallet uføretrygdede øker med 25 000 i år. Vi har knapt hatt lavere ledighet og næringslivet skriker etter folk. I tillegg er den største andelen av disse 25 000 i gruppen under 30 år. Da tror jeg dessverre ikke den hypotesen holder.

  • 3 November, 2006 - 8:31 am | Permalink

    Bare for å presisere så er det ikke jeg som antyder at det er sammenheng mellom omstillinger og nedbemanninger i arbeidslivet. Det er det forskerne Røed og Fevang som gjør, deres funn peker i retning av at minimum fem prosent av uføretrygdede kommer som et resultat av nedbemanninger. Sannsynligvis er tallet noe høyere enn dette skriver de også i sin rapport hvis jeg da ikke var i halvsøvne når jeg leste den i går.

  • pakkepiken
    3 November, 2006 - 11:41 am | Permalink

    Hjorthen: Dette er noe av det fineste jeg lenge har lest. Jeg får flashback til hjembygda i Danmark forresten, der de lokale indre misjonere hadde for vane å disse trygdemottakere, sånn helt på linje med den barmhjertige samaritan. De skulle lest dette.

    Takk for en flott og modig og tankevekkende blogg. Jeg liker den. Og jeg er ikke lenger kinesisk, forresten.

  • 3 November, 2006 - 1:08 pm | Permalink

    Takk skal du ha Pakke, jeg var brukbart fornøyd selv også. Men modig vet jeg nå ikke, jeg laller vel mest rundt med selvfølgeligheter og billig satire i mine trygge og oppgåtte spor.

    Jeg som syntes kinesisk hørtes litt sånn spennende eksotisk ut? Jaja, det var nok til det beste at du ble nordisk igjen.

  • KEE, Skien
    3 November, 2006 - 2:17 pm | Permalink

    Spesielt påpekningen din om tendensiøs bruk av talmateriale: Dette er jo noe DN selv prøver å slå ned på hos andre, og så går de i samme fella selv for å få frem billige poenger. Samtidig preker de for sin egen forsamling av markedsfrelste; stryker dem med hårene og gi dem nok en bekreftelse på deres egne fordommer mot trygdede. På den måten holder man på en tilhengerskare, men får man frem sannheten slik?

    Og tror du de ville latt slike motytringer som denne kommet på trykk uten at du måtte betale annonseavdelingen deres?

    KEE

  • 3 November, 2006 - 5:06 pm | Permalink

    Voxpopuli:

    Grunnen til at jeg sier at ingen velger uføretrygd er at vi har mange undersøkelser på det. Ja, vi har grupper som jobber svart og har trygd, og de bør tas, og det gjøres oftere og bedre. Men vi har forskning på at det er marginale grupper får trygd som ikke er reelt syke eller funksjonshemmede. Og det er ikke slik at man kan bestemme seg for å få trygd, tvert imot så er det svært vanskelig å få trygd, også for de som har krav på det.

    At 7% av de som er på trygd, aleneforeldre med tre små barn får noen få tusen mer i året på trygd enn om de vært i stand til å ta en jobb med svært lav inntekt, det klarer jeg ikke å synes er så ille. Det utgjør noen og tyve tusen mennesker i norge. Om det viser seg at 10-20- eller 200 av disse egentlig kunne vært i jobb, så tror jeg ikke det gjør noen stor trussel på velferdsordningen.

    Det er ikke her problemet ligger.

  • 3 November, 2006 - 11:18 pm | Permalink

    voxpopuli: ville du ha solgt helsa di for 7.000 kroner?

  • Svala
    6 November, 2006 - 2:43 pm | Permalink

    Hmm… Jeg lurer på hvor mange trygdede som har så lav trygd at de tvinges til å gå på sosialen og tigge, hvis de tør. Jeg har 8500,- pr mnd BRUTTO, og betaler 29% skatt. You do the math.

    Noen som vil overta min syke kropp?
    De kan jo bare flytte til Thailand og innbille seg at det tar knekken på kroniske smerter og lav selvfølelse. Som trygda er du nemlig ikke verd en skit.

  • Pingback: Hjorthen uttaler seg om ting han ikke har greie på » Hjorthen i 2000: En kvikk kavalkade

  • Pingback: Tweets that mention Hjorthen uttaler seg om ting han ikke har greie på » Tjener på trygd -- Topsy.com

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: