web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Ting som plager meg

Okay, la oss nå stupe ut i navleloet og snakke litt om ting som plager meg. Jeg føler at det er ganske mye nå, og et eller annet sted må det ut. Siden jeg har hatt litt sånn tendenser til tannverk i natt så er det vel naturlig å begynne der. Tenner plager meg nemlig litt. Hvor idiotisk er det ikke at man bare får to par liksom? Hadde det vært så jævlig vanskelig for den fordømrade evolusjonen å sørge for at man fikk et uendelig antall? Jeg skjønner ikke vitsen, og jeg har en mistanke om at det hele skyldes fagforeningen til tannlegene. For hva skulle de vel levd av hvis folk plutselig begynte å gro nye tenner selv om man var 73 år gammel og tok en litt grådig jafs i nøtteskåla? Jo, jeg tror det er der det ligger. Tannlegene har skylda. Garantert!

For når sant skal sies så er mest tannlegene som plager meg, ikke tennene så mye. Jeg har tannlegeskrekk, og jeg er ikke redd for å innrømme det. (her på bloggen ivaffal) For et par år siden var jeg hos tannlegen og skulle rotfylle en tannjævel, og det gikk greit det. Tannlegen som til vanlig var litt for gnien på bedøvelsen hadde fylt på skikkelig denne gangen, og jeg var ved godt mot. Hun gjorde seg ferdig, og så måtte jeg komme tilbake etter en viss tid for å sjekke om alt var som det skulle. Det var bare det at datasystemet deres lå nede den dagen så hun kunne ikke gi meg noen ny time. Avtalen var dermed at hun skulle ringe meg og gi meg en ny time når dataen var oppe og gikk igjen. MEN DET GJORDE HUN ALDRI!

Neida, hun gjorde ikke det, og siden en annen ting som plager meg er telefoner så ringte aldri jeg opp og etterlyste den timen. Omtrent på den tiden fikk jeg plutselig innkalling til sykehuset og en operasjon jeg hadde ventet på i lang tid, og da passet det ikke så godt med tannlegetime. Når jeg så var fit for fight igjen så kom det noen uforutsette utgifter som gjorde det beleilig å utsette den telefonen til neste lønning, og sånn gikk dagene helt til jeg plutselig hadde glemt (les fortrengt) hele skiten. Nå antar jeg at det er den samme tanna som murrer litt, og det er vel bare å begynne å manne seg opp til å ringe for å få seg en time. Akkurat nå kjenner jeg ingenting så det spørs om ikke jeg venter til i morgen…

Telefoner plager meg også litt må jeg innrømme. En ting er hvis folk ringer til meg. Det er ikke noe problem. Men ringe selv? Skyr det som pesten! Hvordan overlevde folk uten SMS og mail? Sannsynligvis gikk det helt fint fordi sånne gjøker som meg er i et klart mindretall, og verden klarte seg vel fint uten våre telefoner uansett. Men jeg misliker altså sterkt å ringe til folk. Selv venner og kjente. Jada, jeg har vært telefonselger…og det gikk jo egentlig ikke så bra. Makan til irrasjonel hang-up. Skyt meg gjerne nå, men dere fatter at det blir vanskelig å ringe tannlegen når man har mer enn et snev av både telefonangst og tannlegeskrekk?

Så altså: Hvis jeg har en tannlege blant leserne mine som har en ledig time i nærmeste fremtid og ikke er redd for å banke på med bedøvelse: Send meg en mail! Særlig hvis du er litt distre og glemmer å ta betalt innimellom.

Flere plagsomme ting: Ford Sierra.

Trenger jeg egentlig å skrive mer? Ford Sierra burde vel holde lenge? Er det ikke det ene så er det som regel både det andre, det tredje og det fjerde. Samtidig! Sky Sierraen som pesten! Eller kanskje burde man pålegge folk å KUN kjøre Sierra? Min erfaring etter ett år som Sierra-eier er at bilen står pal i minst en fjerdedel av tiden. Tenk hva det ville bety for miljøet om Sierra var den eneste bilen man kunne kjøpe?!? Denne gangen er det en lekkasje som gjør at hvis man mot formodning skulle få lyst til å ta seg en kjøretur må ha med seg tre halvannenlitersflasker med vann bare for å kjøre de syv kilometerne det er inn til svigers. Der kan du fylle flaskene på nytt og kjøre hjem igjen. Hvis du er heldig. Folk som har peiling på det sier at det må loddes både her og der. Ikke minst så bør det flax-loddes slik at man kanskje, kjære Gud vær så snill, kanskje vinner penger nok til å skrote hele jævla bilen.

Apropo Gud…der har du også en ting som plager meg litt. Ja, kanskje ikke så mye Gud selv, som de som representerer ham på jorda. Det plager meg rett og slett innmari mye at hvis man skulle oppleve å miste et familiemedlem, og kanskje hadde lyst til å ha en begravelse uten særlig orgelspill og salmesang. Ja, da er du fankern meg avhengig av at det er greit for presten! Nå er sikkert de fleste prester greie på det området der og slipper til litt personlig utvalg og den slags, men bare konseptet irriterer meg grenseløst. Man må da for pokker få lov til å lage den seremonien man mener representerer den avdøde på en verdig og personlig måte uten å måtte be noen om lov?

Og siden vi er inne på temaet: Vi er i ferd med å kjøpe gravstein nå i disse dager, og etter litt googling her forleden så oppdaget vi at flere steder så må jaggu gravmonumentet godkjennes av de rette instanser! Minneord, størrelse og det hele. Ikke noe “Get behind me Satan” der i gården altså. Ikke at jeg tror det er noe problem i 999 av 1000 tilfeller, men allikevel! Kan det være nødvendig?

Døden plager meg også. Selvfølgelig gjør den det. Føkkings Døden er en feig pingle. La ham komme og prøve seg på noen på sin egen størrelse. Ikke minst så irriterer det meg at Døden er dyr som bare det. Eller rettere sagt så plager det meg at man ikke kan snakke om at Døden koster penger. Man vil jo ikke være smålig, og det er jo ikke det at man ikke har råd til det. Men det plager meg at begravelsesbyrået først forteller oss at vi får støtte fra trygdekontoret, og at den vil være tilstrekkelig til begravelsen. Når så alt er over så får vi plutselig en regning i posten på ca to og et halvt tusen. Gravferdsstøtten var ikke tilstrekkelig allikevel gitt.

Nå hadde vi selvfølgelig betalt de pengene uansett. Det er ikke pengene det egentlig er snakk om her, men alle ville kanskje ikke hatt midler til de kronene sånn umiddelbart? Særlig ikke siden man fortsatt hadde en gravstein man måtte kjøpe i tillegg. Men okay…hvordan snakker man med sørgende om penger egentlig?

…og ikke la meg begynne med Giske, Banjo-Hanssen og mediene en gang. Da blir jeg vel sittende her til det er på tide å gå på jobb igjen. Uten søvn. Det ville virkelig plaget meg!

3 Comments

  • 14 November, 2006 - 12:46 pm | Permalink

    Du kunne vel ikke bare *ikke* skrevet dette innlegget!? Nå sitter jeg her ikke bare med kombinasjonen tannlegeskrekk og telefonangst, men nå er det toppet med en god dose dårlig samvittighet og generell tannhelseangst fordi det snart er ett år siden jeg skulle vært tilbake hos tannlegen.

    PS.
    Leve sms!

  • 15 November, 2006 - 12:26 am | Permalink

    Telefonangst er vi flere som har, ja! Jeg har fundert litt på om det kan være genetisk…

  • 15 November, 2006 - 2:51 am | Permalink

    Leve sms ja, og hvorfor har ingen av tannlegene i Høljebyen en mailadresse tilgjengelig? Ville jo hjulpet mye bare det!

    Det rare med telefonangsten er jo at det forsåvidt, ihvertfall for meg, går fint å ringe for andre. Så kanskje vi som er rammet burde arrangere oss i selvhjelpsgrupper slik at vi rett og slett kan lage en turnus slik at vi ringer og ordner den slags for hverandre? Hvis jeg ringer tannlegen til Delirium så kan hun ringe min?

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: