web analytics

Så var det den tiden igjen

Jadda. Julebordene nærmer seg for fullt, og folk har begynt å varme opp allerede. Det er kjekt slik at vi nattevakter kan få en myk overgang. I går kveld/natt hadde jeg en litt fordrukken stakkar innom på besøk. Slik foregikk det:

Ca halv ett kommer nevnte fordrukkene stakkar inn av døra. Siden han ganske åpenbart var glad i en fest så kan vi kanskje kalle ham for Trond Giske? Han vil gjerne ha seg et rom.

– Ja…harru rom?

– Joda, det er ikke helt fullt. Du har ikke reservert?

– Hæ?

– Reservert? Du har ikke reservert? Eller rom fra før?

– Nei…men hva koster det?

– Det koster deg fort en tusenlapp gitt.

– TUSEN KRONER?!?!?

– Ja, jeg må nok ha såpass.

– Rabatt?

– Tusen kroner er inkludert rabatt dessverre, full pris er 1450 det.

– Neeei, det kan ikke stemme!

– Jo det kan nok det, det er dyrt å bo på hotell serru!

– Jammen jeg så på ICA at de hadde rabatt!

– Rabatt på hva da? Kjøttdeig?

– Sekshundre kroner?

– Tusen kroner.

– Rabatt?

– Det er med rabatt ja.

Og sånn kan vi fortsette hele natten forekommer det meg, men til slutt får jeg det inn i skallen hans at det koster faktisk 1000 spenn, og da syns han det kan være det samme. Han går ut igjen.

Og etter en liten stund så kommer han inn igjen.

Det sitter to stykker i lobbyen og prater sammen. På tysk. Vår venn Giske går to runder rundt bordet deres før han tar en liten overhaling og forsvinner innover i gangen mot heisen og toalettene. Jeg spretter opp for å forsikre meg om at han ikke tar heisen, men han går på toalettet. Så kommer han ut igjen og kommer bort til resepsjonen.

– Det er tomt.

– Er det tomt?

– Ja…helt tomt!

– Jaha?

– Ja…tomt!

Han veiver med hånda mot bordet nærmest inngangsdøren. Der står det igjen to tomme ølglass etter to gjester som nettopp har tatt kvelden.

– Er det ølglassene du  mener?

– Ja! Tomt!

– Jaha, det er vel best jeg går og rydder dem inn da.

– Høh?!?! Tomt! Du må fylle på!

– Nehei, det må jeg ikke. Klokka er over ett nå, så nå er det stengt for servering gitt.

– ???

Konseptet “stengt for servering” er ikke alltid så lett å få grep på. Jeg går ut og henter de to glassene, og Giske skjener bort mot de tysktalende gjestene igjen.

– Øyyyh!!

En av gjestene snakker norsk også, og han svarer:

– Ja?!?

– Kan ikke dere bestille en øl til meg?

– Nei, det må du gjøre selv.

– Jeg får ikke!

Og mer rekker han ikke å si før jeg er der borte og leder ham bort fra bordet slik at gjestene kan fortsette å prate i fred. Jeg forteller ham enda en gang at klokka er over ett, og at det er på tide å gå hjem. Hvis han da ikke vil ha seg et tusenkronersrom. Han vil heller ha en taxi.

Så jeg ringer etter en drosje, og mens jeg gjør det så griper fyren en bunke med aviser og gjør mine til å ta dem med seg. Jeg er kjapt på pletten og får tatt dem fra ham og lagt dem tilbake på disken. Da forsøker han å ta bare en avis. Jeg tar fra ham den også.

– Den koster ti kroner.

– Nå må du slutte!

– Vi gir ikke bort aviser vet du. Skal du ha den så koster den ti kroner.

Han hører ikke på det øret og forsøker å ta avisen en gang til, og jeg holder den fast med hånden. – Ti kroner, gjentar jeg, og han begynner å le.

– Skal du liksom være hotelldirektør?

– Okay, nå er det nok. Nå kan du gå ut og vente på drosjen der, sier jeg, og tar et tak i skulderen hans og leder  ham på vei mot døren. Dytter ham ut til noen halvhjertede protester. Jeg går inn igjen, og låser døren.

Så går det et par minutter og jeg ser drosjen komme. Den stiller seg utenfor hotellet, men ingen Giske kommer sjanglende for å sette seg inn. Dermed må jeg ut for å lete etter ham, men uten særlig hell. Jeg går bort til drosjen og forteller hun som kjører at han må ha gått sin vei. Jaja, sier hun, og kjører igjen. Jeg går inn igjen og låser døren. Går en låserunde for å forsikre meg om at han ikke kan ha kommet seg inn noen bakdør eller noe, og når jeg kommer tilbake til resepsjonen igjen så vil de to tysktalerne ha mer øl. Siden jeg er snill og de er gjester på hotellet så får de hver sin 0.4. Da ser jeg plutselig Giske stå utenfor døra med uttrykket til en guttunge foran godtedisken. Han begynner å ringe på døren…

Jeg forsøker først å ignorere ham, men han gir seg ikke. Dermed må jeg bort og snakke litt hardt til ham. SIer at han må gå nå, men han insisterer på å vente på at taxien kommer.

– Taxien har vært her den, men da var jo du forsvunnet, så den har nok kjørt igjen.

– Det er løgn!

– Okay, hvis du venter ute så skal jeg ringe og be henne komme ned igjen. Okay?

– Ja…men…en halvliter!

– Nei, det er stengt for servering her nå.

– Jammen de fikk!

– Ja, men de bor på hotellet, det gjør ikke du. Vent u te nå så skal jeg ringe etter en bil igjen.

Jeg går for å ringe, men fyren venter selvfølgelig ikke ute. Nåvel, jeg ringer etter drosje igjen, og lover at denne gangen skal jeg passe på at han holder seg på plass. Hun lover å komme ned igjen, og jeg går for å skyve Giske ut i natten igjen. Han setter kursen mot parkeringsplassen og bakgården, og nå ser jeg at lommene hans er stappet fulle av brosjyrer som vi har liggende fra hjortesenteret på Svanøy og den slags. Jeg roper ham tilbake, og da kommer heldigvis bilen også. Han sjangler seg mot bilen, og bruker ca et kvarter på å få døren opp og sette seg inn. Til slutt så kjører de sin vei…

…og det var det siste jeg så til Giske, men en halvtimes tid etterpå ringer drosjedama for å gi beskjed om at hvis han kommer tilbake så får jeg bare si fra at de ikke kommer til å kjøre noe mer på han der i natt. Etter å ha kjørt frem og tilbake, hit og dit, mens Giske fortalte livshistorien sin så hadde hun fått nok og heller gitt politiet beskjed om at de fikk ta seg av ham.

Noe de forhåpentligvis gjorde. Jeg så ihvertfall ikke mere til ham.

Og slik mine venner, gjør man en kort historie alt for lang.

9 Comments

  • 14 November, 2006 - 10:31 am | Permalink

    ingen av historiene dine er for lange, Hjorten. Men gode er de!

    Ü

  • 14 November, 2006 - 6:05 pm | Permalink

    Virker som om Hjorten har begynt å uttale seg om ting han faktisk har greier på…

  • 14 November, 2006 - 11:16 pm | Permalink

    Hei!Takk for tipset vedrørende platen med Lena Nyman – den er nå på vei til meg i posten ifølge selgeren. Du må maile meg adressen din så jeg får sendt deg en liten premie (som lovet på bloggen). TUSEN TAKK! 🙂 Kari

  • 14 November, 2006 - 11:58 pm | Permalink

    Jeg bare håper ingen fra skjenketilsynet leser dette 🙁

  • 15 November, 2006 - 2:46 am | Permalink

    Eva: Takk!

    Marina: Hmmm…det lover ikke godt!

    Kari: Du må ikke selge skinnet før bjørnen er skutt? Kanskje selgeren har lurt deg og sendt deg en plate med Yakida eller Ace of Base i stedet?

    Øyvind: Jeg har stålkontroll på skjenkevedtektene, så skjenketilsynet er min minste bekymring…håper jeg da!

  • 16 November, 2006 - 12:00 am | Permalink

    Ja, jeg regner med at man kurses kraftig, om jeg husker min mørke fortid (eller retter: mine venners mørke fortid) korrekt.

  • 16 November, 2006 - 12:08 am | Permalink

    Kraftig kursing er vel en liten overdrivelse, men etter fire og et halvt år så begynner jo noen av forskriftene å sitte ihvertfall.

    Og mørke fortider skal man da ikke huske korrekt?

  • 16 November, 2006 - 7:21 pm | Permalink

    Nei, du sier noe.

  • 21 November, 2006 - 4:47 pm | Permalink

    Etter å ha jobbet som vekter på bøgda (Ørsta/Volda) i tre år kjenner jeg meg så alt for godt igjen. Men hvilken aldersgruppe tilhørte denne stakkaren? Liker gruppen 40+ minst da de ikke forstår et nei og det faktum at verden ikke roterer rundt deres egen akse 😉

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: