web analytics

Hjorthens semi-daglige musikkpille #3 Heiskell

Hvis du var en av dem som gikk glipp av The Judybats på nittitallet er du tilgitt. Jeg fikk dem ikke med meg jeg heller, men de hadde en liten storhetstid på collegeradio borte i statene. Vokalisten deres ser slik ut:

heiskell-lick

The Judybats holdt det gående fra ca 86 til år 00, før de kastet inn årene. Vokalisten Jeff Heiskell gikk solo, ga ut to plater, men så var det slutt. Jeg har slutta med musikk, sa han. Gidder ikke mer. Han begynte å jobbe i detaljhandelen i stedet. Sånn kan det gå. Men så hadde han en tre-fire sanger liggende som skulle være begynnelsen på tredjeplata. Og han liker ikke å ha halvferdige ting liggende og slenge. Så i 2015 gjorde han den ferdig.

“I don’t know why I’m doing it. There’s no money in it. That’s why I started on it three or four years ago and quit. I just said, ?I’m done.’ But I can’t leave anything unfinished. I have to finish things that I start.”

Sånn ble det altså. Arriving heter plata, og den låter i grunnen ganske fint, selv om den vel høres ut som noe som er fanga akkurat i overgangen mellom åtti og nittitallet, og aldri kom seg videre. For mange kan det kanskje være en fin ting? Jeg koser meg i hvert fall med Faded Letters, og liker det hele godt.

Dette er såpass obskurt at det knapt finnes noe av den godeste Heiskell, som han kaller seg, på YouTube. Men albumet ligger i hvert fall ute på Spotify. Sjekk det ut hvis du gidder.

Leave a Reply

%d bloggers like this: