web analytics

Mere musikk

Vi har jo snakket om musikk de siste dagene, så jeg har ikke så veldig dårlig samvittighet for at gjennomgangen av platesamlingen nok en gang har hoppet over noen dager, men nå må vi videre. Er dessuten mye hyggeligere å snakke om musikk enn om Høybråten!

Vi har nå kommet frem til siste mann på B. T-Bone Burnett. På sent åttitall, tidlig nittitall så var Burnett selveste superprodusenten. Han produserte en lang rekke med store artister, BoDeans, Marshall Crenshaw, kona Sam Phillips og Elvis Costellos flotte King of America, bare for å nevne noen. Ved siden av produsentjobbingen så forsøkte han også å pleie en solokarriere. Platene hans fikk alltid gode kritikker, men salget var vel rimelig labert. Plata som står i min hylle heter The Criminal under my own hat kom ut i 1992 mens jeg jobbet som vikar på Innova Musikk i Tønsberg. Jeg spilte den mye i butikken, men kjøpte den ikke. Det angret jeg på lenge etterpå, så når jeg kom over den i tilbudshylla på Downtown Records i Porsgrunn under min korte periode som (en slags) butikksjef der så var jeg ikke sen om å sikre meg den. Godt kjøp!

Det er en flott plate som har holdt seg godt enda den begynner å nærme seg tenårene. Ganske strippet lyd, og mange flotte akustiske folklåter her, med noen rockere strødd innimellom. Plata er produsert av Burnett selv, sammen med Dylankompisen Bob Neuwirth, og de har samlet et flott knippe musikere til å akkompagnere. Vi må naturligvis trekke frem Tom Waits-kollaboratøren Marc Ribot, i tillegg til folk som Van Dyke Parks, Mark O'Connor, Jerry Douglas og Jim Keltner. En flott plate som hadde fortjent et langt større publikum enn det den fikk.

He's capable of anything
Of any vicious act
This criminal is dangerous
The criminal under my own hat

Hva driver Burnett med nå for tiden forresten? Det har vært stille rundt ham, eller er det bare jeg som ikke følger godt nok med lenger?

Leave a Reply

%d bloggers like this: