web analytics

Hjorthen ser film: A movie you cannot refuse

godf.jpgI mange år har jeg vandret rundt på jorden i den villfarelsen at jeg hadde sett den andre filmen i Gudfaren-trilogien, men ikke den første. Der har jeg imidlertid tatt feil, for når jeg nå så den første filmen her forleden så var det flere scener jeg kjente igjen. Michael Corleone på Sicilia f.eks, og nedskytingen av James Caans Sonny ved en bomstasjon. Begge deler scener som jeg har innbilt meg tilhørte film nummer to. Uansett så er det så lenge siden at selv om jeg kunne huske noen av scenene så føltes det allikevel som å se filmen for første gang. Og for en film det er!

Filmen er jo viden kjent, anerkjent, og ansett som en av tidenes aller beste filmer, og det er det vanskelig å argumentere i mot? Et klassisk gangsterdrama, kanskje ikke helt uten et lite hint av Shakespeare?

Det er vel unødvendig med noe sammendrag her, selv de som ikke har sett den vet hva det dreier seg om. Men tidens tann har vært snill med Gudfaren, den er i høyeste grad en fortsatt levende klassiker, og særlig morsomt syntes jeg det var å se en storkanon som Al Pacino i en rolle fra tiden før han ble Selveste Al Pacino. Han var et relativt ubeskrevet blad før denne filmen, og er selvsagt perfekt for rollen som Don Vito Corleones litt motvillige etterfølger. En rolle som produsentene ville ha Robert Redford, eller eventuelt Ryan O’Neal i, men Coppola kjempet for Pacino og fikk viljen sin til slutt. Man kan se glimt av mannen som senere skulle bli Tony “Scarface” Montana her, men oftere er han en lespende og sjenert guttehvalp, uten den tilstedeværelsen man forventer av ham i dag.
Det samme gjelder forøvrig også for Robert Duvall i rollen som consigliere Tom Hagen. Her var folk som Steve McQueen, Paul Newman og Anthony Perkins inne til prøvefilming, mens Elvis Presley skal ha vært interessert. Det skulle tatt seg ut! Gudfaren som en Elvis-film?

Og så kommer vi ikke unna å nevne at Marlon Brando er strålende som gamle Don Corleone. den mektige mafiabossen som vel egentlig har gått lei av makten? Brando med hvesende stemme og bomull i kjeften ble vel kåret til tidenes filmkarakter i en eller annen kåring for en tid tilbake, og han fikk en Oscar for den. Som han jo nektet å ta i mot.

Brando ville forøvrig først ikke ha rollen siden filmen handlet om mafiaen, og den ville han ikke være med på å glorifisere. Så kan man selvfølgelig diskutere om filmen gjør akkurat det.

4 Comments

  • 25 January, 2007 - 10:45 am | Permalink

    Al Pacino er så gutteaktig sjarmerende når han skal gifte seg på Sicilia at jeg blir rent redd meg selv.

  • 26 January, 2007 - 3:50 am | Permalink

    Bare slipp det løs TMwtP, er det ikke trangt i skapet? 😉

  • 26 January, 2007 - 9:07 pm | Permalink

    Den indiske remaken, Sarkar, er bedre 🙂

  • 26 January, 2007 - 10:24 pm | Permalink

    Jeg er ikke fremmed for en indisk remake. Hvor får man tak i den slags på enklest og billigst mulig måte?

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: