web analytics

We’re having a gangbang

Det finnes vel godt belegg for å hevde at ungdom som drikker alkohol generelt er mer veltilpasset enn dem som går gjennom pubertetet og tidlig voksen alder uten å røre giften. Selv rørte jeg omtrent ikke alkohol før jeg var godt over tredve, og dermed falt det antagelig noen biter på plass hos mine faste lesere her. Som avholdsmann med lappen nøt jeg imidlertid en viss status i den rånekulturen jeg jo vokste opp i. Det var alltid noen som trengte en sjåfør i helgene, og siden jeg ikke hadde bil selv så stilte jeg som regel villig opp.

De jeg hang sammen med på Skotfoss var stort sett snille gutter, men via et par berter fra byen kom jeg i kontakt med en annen gjeng med utspring fra det som vi litt sånn foraktfullt kalte for Skilsmissehaugen, uten at vi vel helt visste hvor navnet kom fra, eller hvorfor det skulle være noe foraktelig i å være skilt. Skilsmissehaugen var vel kort fortalt en av Skiens få urbane drabantbyer på den tiden. Et knippe blokker med leiligheter til en forholdsvis billig penge. Derav antagelig navnet. Som nyskilt med begrensede midler var selv en leilighet på Skilsmissehaugen innen rekkevidde for de fleste.

Nå skal jeg ikke hevde at denne gjengen var slemmere enn dem jeg hang sammen med til vanlig, det var stort sett hyggelige folk dette også, men noen forskjeller var det. De var tøffere i trynet, hardere på flaska, og hakket mer småkriminelle. Mens narkotika var strengt forbudt på Skotfoss, en fyr fra Åfoss som hadde våget seg over brua for å selge hasj ble regelrett jaget på vannet ved en anledning, så var ikke disse gutta fremmede for å ta seg en tjall. De var ganske langt fra A-gjengen, B-gjengen, eller for den saks skyld Gimsøy-gjengen, som jeg leser i lokalavisene terroriserer nærmiljøet i Grenland i disse dager. Men det var ikke helt uten en viss skrekkblandet fryd jeg villig stilte opp som sjåfør for disse gutta ved jevne mellomrom i en periode.

Dette var en lang inledning som ikke har så mye med saken å gjøre, men siden jeg har vært en lat blogger i det siste så kan det være godt med en litt lang post igjen. Ta det med ro, jeg kommer til poenget nå snart.

En kveld de plukket meg opp og vi rånet litt rundt mellom stripa i Skien og Gummitorget i Porsgrunn begynte gutta å legge ut om opplevelsene de hadde hatt på en tilsvarende tur tidligere i uka. Tre-fire av dem hadde vært ute og rånet, og et eller annet sted hadde de plukket opp ei jente. Henne hadde de så tatt med seg til et øde sted, og akkurat hvordan det hadde gått for seg vet jeg ikke, men der hadde de altså forlystet seg med jenta. Hvorvidt det var frivillig, om hun var rusa, hvem av dem som hadde gjort hva, og slike detaljer vet jeg ikke noe om. Det jeg husker best fra den historien er at en av gutta hadde tømt seg i den ene skoen hennes, og syntes det var en fantastisk god historie.

Alle var ihvertfall enig i at det hadde vært en fin tur, og noe som absolutt burde gjentas hvis anledningen bød seg. – Du er med du Hjorthen?

Jeg må innrømme at tanken på å finne ei berte, ta henne med til Lommedalen, og misbruke henne på det groveste sammen med fire kompiser aldri hadde slått meg før, og det var heller ikke noe som umiddelbart virket særlig fristende på meg. Men å svare nei på spørsmålet om jeg var med innbilte jeg meg ville vært identisk med sosialt selvmord. Som 18-19 år gammel fersking i et forholdsvis fremmed miljø turte jeg ikke annet enn å svare ja. Klart jeg var med!

Siden har jeg skjønt at dette er en del av en kultur som ihvertfall ikke er helt uvanlig i enkelte mannsdominerte miljøer. Vi kjenner fenomenet kanskje best fra idrettens verden og det store utland. Stadig er det historier fra England hvor større eller mindre stjerner fra Premier League er involvert i saker som inkluderer gruppesex, gangbangs, kall det hva du vil. Voldtektsanklager har det jo også vært noen av. Fra USA husker kanskje noen den mye omtalte saken fra i fjor med stripperen som skal ha blitt gjengvoldtatt av lacrosse-laget ved Duke University. Dette er nok ikke en kultur vi er helt forskånet for her i landet heller, og Lars Bergers simulering av oral-sex bak ryggen til NRK-reporter Ingerid Stenvold til lagkameratenes store fornøyelse er kanskje et utslag av dette?

Nå er det nok ikke slik at jentene som deltar i slike aktiviteter alltid er ufrivillige og uvillige deltagere. I Georgia for et par år siden ble Genarlow Wilson dømt til 11 år i fengsel uten mulighet for prøvetid før det siste året. Han ble dømt for å ha seksuelt misbrukt et barn, og må finne seg i å stå i registeret over seksualforbrytere resten av livet. Forbrytelsen? Under et nyttårsparty sammen med flere andre ble han gitt en blåsejobb av ei jente på 15 år. Genarlow Wilson var 17 år. Episoden ble videofilmet, og det later til å være liten tvil om at jenta gjorde det hun gjorde frivillig.

Seks unge menn på Genarlow Wilsons alder ble tiltalt. Fem av dem gikk med på avtaler som ga dem mildere straff mot at de erklærte seg skyldig, men Wilson mente han ikke hadde gjort noe galt, og tok sjansen på rettssak. Det gikk ikke veien kan man si, men hva var det som skjedde?

Den femten år gamle jenta skal verken ha drukket eller røyket eller vært ruset på annet vis. Videoen viser at hun utførte oralsex på de seks tiltalte etter tur, og at det ikke var tvang inne i bildet. Hun var like overrasket som gutta når politiet plutsleig dukket opp på motellet der det hele foregikk, og hun var ikke interessert i å anmelde noen. Anmeldelsen kom fra den andre jenta som var med på festen.

Hun skal ha våknet opp på gulvet mellom to dobbeltsenger, kun ikledd sokker, klokka tre på natten. I panikk så ringer hun moren sin, og trygler henne om å komme å hente henne. Hun finner frem bagen sin, tar på seg undertøy og en trøye, og går ut for å vente på moren. I bilen får hun kjeft fordi hun stinker av sprit og marihuana, og moren kommanderer henne i badekaret. Der bryter hun sammen og forteller moren at hun tror hun har blitt voldtatt. Dermed bar det til politiet for anmeldelse, og så til sykehuset for eksaminasjon. Og så var saken i gang. Atlanta Magazine har en gjennomgang av saken for de som er ekstra interessert, og Genarlow Wilson ble frikjent for voldtekt, men fikk altså ti år i fengsel for å ha fått en frivillig blowjob av en femtenåring.

Er det noe poeng i denne posten noe sted? La oss se om vi kan prøve å finne et…

Undersøkelser viser at en ganske høy prosentandel av jenter har opplevd å bli trakassert seksuelt. Undersøkelser viser at nær sagt ingen jevnaldrende gutter driver med slikt. Tror de ihvertfall selv. Kan vi av dette slutte at gutter og jenter på dette området gjerne har en fundamentalt forskjellig virkelighetsforståelse? Var Lars Bergers simulerte oralsex bare en feil vits på feil plass, eller var det seksuell trakassering?

Hva med jenta som ble med gjengen fra Skilsmissehaugen på tur og fikk skoen sin full av morolim? Var hun med på leken, eller var det plutselig blitt gått for langt til at det var mulig å si nei? Jeg er ihvertfall rimelig sikker på at de ikke plukket henne opp med hensikt til å voldta henne.

Ikke vet jeg, men det forekommer meg noen ganger at det er et eller annet med deler av denne erke-macho guttekulturen som jeg finner skikkelig ubehagelig. Det kan selvfølgelig skyldes før nevnte mangel på alkoholinntak, og dermed at jeg ikke er veltilpasset nok?

Jeg ble etterhvert lei av å kjøre rundt på disse gutta i helgene, men det ble fortsatt en del råning. En natt var jeg, Stoney og Jimmy på vei hjem fra en av våre mange turer til sørlandet. Et eller annet sted langs E18 plukket vi opp ei jente i pocoloco-genser som sto der midt i natta og haiket. Jimmy kjørte, Stoney satt foran, og jeg satt bak. Springsteen sang på bilstereoen, og jenta sang med. Under pocoloco-genseren hadde hun en Springsteen-skjorte.

Vi hadde ikke kjørt så langt før det ble klart at jenta ville kline, og jeg gjorde meg vel ikke akkurat kostbar hvis jeg husker det rett. Jenta mente imidlertid det var riktig å dele på godene, så etter å ha klina litt med meg så var det Stoneys tur, og så Jimmy. Og så var det meg igjen, og sånn gikk vi litt på rundgang da. Jenta var fra Sannidal, og hvis det nå var slik at vi ville svippe henne dit så visste hun om en låve som vi kunne ta litt nærmere i ettersyn. If you know what I mean…nudge nudge.

Så vi kjørte til Sannidal, og ganske riktig så visste hun om en låve med høy og full pakke. Vi gikk opp dit, og inn i låven, mens det så smått hadde begynt å grålysne litt. Der pratet vi litt, før Stoney ble utålmodig og kastet seg over jenta. Jeg kikket på Jimmi, og Jimmi kikket på meg. Vi nikket, og reiste oss og gikk tilbake til bilen igjen. Mens solen steg opp ventet vi på Stoney slik at vi kunne komme oss hjem og sove. Det drøyde ikke så lenge.

Men hva om Jimmi og jeg ikke hadde vært sånne kjedelige puritanske tørrpinner? Hva om vi hadde hevet oss med i en heidundrende firkant, blitt oppdaget av bonden, det ene med det andre, og jenta så hadde hevdet at det var vår ide? At vi rett og slett hadde forsøkt å voldta henne? Ville noen ha trodd på oss?

Jeg har mine tvil…

29 Comments

  • 14 March, 2007 - 9:54 am | Permalink

    *stum*

  • 14 March, 2007 - 10:18 am | Permalink

    Flott innlegg. Vi hadde samme diskusjon over middagen her i går. Med tre sønner i huset er dette et høyst aktuellt tema. Jenter som søker omsorg, oppmerksomhet og bekreftelse på det viset. Og unge menn som bare ser det de har rett forran seg. Anger og skam som ender i en tiltale.

    Enda en påminnelse til oss som foreldre, om å snakke, følge med, følge opp. Stille spørsmål og forklare. Innlegget ditt burde vært skolepensum og diskusjonstema på ungdomsskoler. Takk skal du ha!

  • 14 March, 2007 - 1:32 pm | Permalink

    Du, store. Nå satt jeg på kanten av stolen min her og lurte på hvordan denne historia endte.

    Det er ikke tvil om at voldtektssaker noen ganger og oftere enn vi liker å innse befinner seg i gråsoneland, og jeg tror det er mye å hente i at foreldre tør å snakke skikkelig både med jentungene og guttungene sine, samt at man også fra offentlig hold må få til en god seksual- og samlivsopplysning.

  • 14 March, 2007 - 1:59 pm | Permalink

    Glimrende godt innlegg, Hjorthen!

    jeg tror du er inne på noe veldig viktig når du sier at jenter og gutter kanskje ikke skjønner hverandre. Altså at det er misforståelser.

    Jeg tror jenter på lære seg å si klart NEI. Ikke et nølende nei. Gutter må lære seg at det alltid betyr NEI, og aldri kanskje.

  • 14 March, 2007 - 4:05 pm | Permalink

    Jeg tror du er inne på flere vesentlige ting her: At det handler om gråsoner. At det handler om forskjellig opplevelse.

    Og også – at å skulle få flere dømt og til lengre straffer slik det gjøres i USA kan være ytterst problematisk.

  • 14 March, 2007 - 5:06 pm | Permalink

    Problemet er vel fremdeles bare kjønnsroller, stereotypier, og forskjellsbehandling? Kvinner får jo ikke mye kudos hvis de skryter av å ha hatt seg med fem flotte fyrer bak utedassen på bygdefesten lørdag, mens ingen ser noe problem med at mennene involvert forsynte seg fritt av en villig kvinnekropp. De er macho studs, hun er et ludder.
    Så hvis hun tenker seg riktig grunding om når hun våkner neste morgen er det kanskje mulig hun tenker på å omdefinere hva som skjedde litt?
    Selv tror jeg falske anmeldelser er sjeldne, og når det skjer er det ofte noen andre involvert enn kvinnen selv, som i tilfellet der ene jenta våknet opp og ble redd fordi hun ikke kunne huske hva som hadde skjedd. Ettersom jentene bare var 15 var det faktisk opp til foreldrene deres om noen skulle anmeldes. Sånn er det bare i mange stater i USA; jenter og kvinner er ikke egne individer etter loven, men eiendelene til foreldrene eller ektemannen. Og det fører til mye kluss.

  • Hjorthen
    14 March, 2007 - 5:30 pm | Permalink

    Men har kvinner lyst til å ha seg med fem flotte studs bak utedassen da? Eller har jenter lyst til å sjekke i flokk, finne en flott stud og ta ham med hjem til fire venninner og gi ham en skikkelig omgang liksom? Min teori var vel egentlig at dette med gangbangs var et utslag av en mer eller mindre pervertert guttekultur, men hvis dette er noe jenter også drømmer om, men ikke er likestilt nok til å faktisk gjøre så kan det hende jeg må revurdere 😉

    Jenta som anmeldte guttene for voldtekt var forresten 17, og lovverket ii Georgia har nå blitt endret slik at Wilson nå ikke kunne fått mer enn 12 måneder i fengsel siden aldersforskjellen var mindre enn tre år. (Hvis jeg ikke leste/husker feil)

    Men det er vel klart at kjønnsroller, sterotypier og forskjellsbehandling er en del av pakka ja? Det er kjønnsrollene som gjør at gutta tror de må være sånn og slik, og ikke skjønner at oppførselen kan oppleves som ubehagelig?

  • 14 March, 2007 - 6:26 pm | Permalink

    Nettopp! Og det er jo ikke umulig at en og annen gutt deltar i slike ting fordi han tror han bare må, selv om han egentlig ikke har lyst? I så fall, er det voldtekt? Og hvis det er, hvem er overgriperen? Jenta som tilbyr kroppen sin, eller kameratene som kanskje kommer til å flire hvis han sier han ikke har lyst?
    Og ja, jeg har kjent endel jenter som gjerne kunne tenke seg en gangbang med flere menn på en gang, om ikke akkurat bak dassen. Endel gjorde det nok også, for hvordan kan det ha seg at gutter forteller om slike hendelser uten jenter som stiller opp frivillig? I så fall ville det jo alltid vært voldtekt, og det er det ingen grunn til å tro.
    Likestilling blir det ikke før alle har lik mulighet til å dumme seg ut etter eget valg, enten man velger å gå hjem til mamma tidlig på kvelden eller våkne opp i grøfta med skallebank og buksa nede ved knærne dagen etter og lure på hva som skjedde, hvor man er, og hvem i huleste er disse andre som “tilfeldigvis” endte opp i samme grøfta?

  • 14 March, 2007 - 7:16 pm | Permalink

    Veldig bra innlegg. Og viktig. Har skrevet et innlegg med 4 kasuistikker, men ikke postet det. Der jeg (og den som har vært offer) analyserer hva som har hendt. Grunnen er at jeg vet ikke om jeg har klart å anonymisere godt nok, historiene har rot i virkeligheten.

    Men du berører det samme temaet: Hva er virkelighet? Hva er sannhet? Hva om felles virkelighet i ettertid blir forskjellig virkelighet?

    Det er i dette området vi beveger oss i overgrepssaker. Vanskelig, og helst burde vi ikke hatt sex i det hele tatt. For også i ekteskap skjer det voldtekter…

    Elers har jeg bodd på motsatt side av Skien, og sparket lilleputtfotball mot Skotfoss. Tror vi tapte. De var noen råskinn….

  • Hjorthen
    14 March, 2007 - 8:27 pm | Permalink

    Klart dere tapte! Men råskinn? Jeg som trodde Habben spilte lilleputtfotball for en helt annen klubb? Nei det der må være et eksempel på forskjellig virkelighetsoppfattelse altså!

  • 14 March, 2007 - 8:39 pm | Permalink

    Selv om det finnes gråsoner når det gjelder voldtekter, så finnes det også alt for mange tilfeller der overgriper vet helt klart hva h*n er i ferd med å gjøre/planlegger å gjøre, og tilfeller der overgriper uten tvil burde ha skjønt.

    Genese:

    “Hva om felles virkelighet i ettertid blir forskjellig virkelighet?”

    Dette tror jeg virkelig må høre til fåtallet av overgrepssaker.

  • 14 March, 2007 - 8:49 pm | Permalink

    “Det er i dette området vi beveger oss i overgrepssaker. Vanskelig, og helst burde vi ikke hatt sex i det hele tatt. For også i ekteskap skjer det voldtekter…”

    Ja, det hadde jo vært mye enklere med burka på alle mennesker, og om man løftet på den om man ikke var gift var det rett i kasjotten. Da slapp vi slike gråsoner.

    “Hva om felles virkelighet i ettertid blir forskjellig virkelighet?”

    Det er da forslaget mitt er så godt. Om å få slike saker ut av rettsalen og inn i en helt annen setting.

  • 14 March, 2007 - 9:25 pm | Permalink

    #Undre
    Det hører nok med til unntaket, men jeg kjenner en overgrepssak der vi har en voldtekt, men ingen overgriper. På en måte. Får se om jeg klarer å få postet noe om dette, men det må i alle fall modne noe mer hos meg. 🙂

    #Beate
    Et glimrende forslag. Egentlig kunne menn bo i fengsel, og bare hentes ut ved spesielle anledninger. 🙂

    #Hjorten
    Det var de forferdelige sklitaklingene, med knottene foran…. Hehe.
    Nei, det var vel egentlig helt uskyldig. Men du forteller jo selv hvordan det gikk med dere senere i livet. Og jeg liker nå å tenke at dere la grunnlaget på fotballbanen mot et uskyldig gjestende lag. 😆

  • 14 March, 2007 - 10:56 pm | Permalink

    Genese, ja, det løser jo også et problem.

    Ellers finnes det en historie om en landsby som delte seg i to. Mennene slo seg ned på den ene siden av elva, og kvinnene på den andre.

    Jeg tror kanskje de som ville møttes en gang i året eller noe slikt.

    Men spøk til side – har dette blit vanskeligere nå når ungdom er mer fulle sammen alene, uten voksne, eller har det vært like vanskelig alltid.

    Det har jo alltid funnets overgrep og voldtekter, men vet man noe om mengden. (Nei, det tror jeg ikke, hvordan skulle man kunne vite det.)

    Men det som jo er et tankekors er at vi i vårt samfunn som har totalt fri omgang med mellom menn og kvinner, og ofte i rusa situasjoner oftere kan havne i slike gråsoner. Og som samfunn er vi ikke voksne nok til å takle det.

  • 15 March, 2007 - 7:49 am | Permalink

    #Beate
    Det har blitt en endring i hvordan vi omgås, og med rus blir grenser og respekt mer utvisket. Dette med rus-sex har vi jo alltid hatt, men tilgangen til, og typen dop, har vel gjort situasjoner som MA beskriver mer utbredt.

    Vet ike om et samfunn egentlig noen gang blir i stand til å takle dette, ansvaret må på en måte ligge i selve situasjonen, mao hos aktørene. Fordi samfunnet i etterkant alltid vil sitte med motstridende forklaringer.

  • Fjordfitte
    16 March, 2007 - 4:00 pm | Permalink

    Jeg syns dette var en fin og rørende oppvekstskildring, men jeg skjønner ikke helt hvor det hypotetiske spørsmålet om voldtektsanklager kommer fra. Jeg har på følelsen av at det kommer fra en rar mannskultur, der falske voldtektsanklager er et stort og viktig emne, mens det i virkeligheten er et helt marginalt problem.

    Saken i USA er noe helt annet fordi
    a) de er femmedkulturelle og
    b)er USA egentlig en rettsstat?

  • 16 March, 2007 - 6:23 pm | Permalink

    “Der falske voldtektsanklager er et stort og viktig emne, mens det i virkeligheten er et helt marginalt problem”

    Slik sett er jo også f.eks. mord et ganske marginalt problem. Jeg synes ikke debatten er så underlig – og absolutt ikke utslag for “en rar mannskultur”. Selv har jeg vært innom mange rare mannskulturer, og kan aldri huske å ha diskutert falske voldtekstanmeldelser, for å si det slik.

    Samtidig synes jeg nok kanskje det ville være viktigere å diskutere hvorfor så få anmeldte voldtekter fører frem til en dom.

    I den mangslungne debatten om problemet som jeg har fått med meg fra bloggeland er det ikke mange som gir noen gode svar på det spørsmålet. Litt av grunnen er at problemstillinger som de Hjorthen er inne på gjør det vanskeligere å gi gode svar?

  • Hjorthen
    16 March, 2007 - 6:38 pm | Permalink

    Jeg tror ikke falske voldtektsanklager er et stort og viktig emne i en rar mannskultur, Kanskje heller et stort og viktig emne for personlighetsforstyrrede individer som av og til finner sammen? Spørsmålet sprang vel ut fra denne Aulie-saken hvor man, etter hva man hører på venterom, blogger etc velger hvem man tror på ut i fra eget ståsted. Noen velger å tro fullt og fast på Aulie fordi hun er kvinne og det er snakk om voldtekt. Andre velger å tro at hun lyver fordi hun er mest kjent for å fokusere på rumpa si, og i såfall sikkert har bedt om det. Eller noe i den duren?

    Og selv om falske anklager om voldtekt, incest, el.l nok er et marginalt problem så har jeg inntrykk av at mannen der fort risikerer å bli forhåndsdømt? (Ikke i rettssalen da, der blir jo nesten ingen dømt for voldtekt, men i “folket”)

    USA er et helt annet land, en rettsstat er det vel, ihvertfall for de hvite, men har vi ikke utslag av den samme kulturen her? Om enn i mindre ekstreme former?

  • 16 March, 2007 - 9:00 pm | Permalink

    Øyvind, det er mange som har skrevet om hvorfor ikke voldtektsaker fører til dom. Senest Polyanna i dag:

    http://paraply.wordpress.com/2007/03/16/jeg-blir-sa-sint/

    Forøvrig er det med falske anklager et stort tema om du skummer gjennom avsier eller leser romaner, sammen med yngre jenter som lurer menn “opp i stry”.

    Hjorten,problemet er jo at det stort sett er offrene som blir forhåndsdømt. Både i retten og utenfor. Sånn sett er reaksjonene på Aulie helt “etter boka”, unasett om dette er sannhet eller løgn.

  • Fjordfitte
    17 March, 2007 - 6:12 pm | Permalink

    Vel, i voldtektsdebatten som ruller og går kommer i hvert fall spørsmålet falske voldtektsanklager stadig opp. Sist sett i for eksempel Standpunkt med Oscar Ihlebæk. Jeg kan ikke se at han er et veldig spesielt unntaktilfelle i vårt samfunn.

    Jeg syns bare det hypotetiske spørsmålet om jenta i låven eventuelt ville ha påstått at dere voldtok henne var så utrolig far out. Ja, kanskje dere i så fall ikke ville ha blitt trodd. Men hei – kanskje sannsynligheten er uendelig mye større for at hun ikke ville ha blitt trodd – slik det er i de aller fleste voldtektssaker. “Folket” er sjelden involvert så det er vel irrelevant hva de ville ha ment.

    Denne type vinkling på “vanskelige gråsoner” minner meg om det klassiske tortur-spørsmålet “ville du akseptere tortur mot én person hvis det kunne avverge et terroranslag mot flere tusen mennesker”. Jeg svarer så klart ja på det. Det er bare helt feil spørsmål å stille.

  • 17 March, 2007 - 9:02 pm | Permalink

    Om henlagte valdtekstanmeldelsar vert tolka som falske anklager er det jo brått eit kjempeproblem.

  • Hjorthen
    17 March, 2007 - 10:09 pm | Permalink

    Jo, det er sikkert riktig at det er feil spørsmål å stille? Det var ikke så veldig gjennomtenkt heller, det jeg egentlig ville si noe om var den litt ubehaglige guttekulturen, men det hender postene utvikler seg i retninger jeg ikke hadde planlagt. Etter å ha publisert og lest igjennom så tenkte jeg også at nå kom jeg til å få kjeft, og at det sikkert ville være delvis fortjent, men da var det jo for seint å angre 😯

    Det er klart at falske voldtektsanklager forekommer, og det klart at det finnes saker der jenta mener seg voldtatt, mens mannen ikke skjønner at han har gjort noe galt. Men i forhold til antall voldtekter totalt, og også i forhold til antall voldtekter som aldri havner i retten så er det nok marginalt. Men det kan jo være greit å huske på allikevel?

    Henlagte voldtektssaker er ikke falske anklager, det er anklager som ikke lar seg bevise, og det viktigste spørsmålet er selvfølgelig hva som kan gjøres med det?

  • 18 March, 2007 - 10:09 pm | Permalink

    “Men det kan jo være greit å huske på allikevel?”

    Hm.

    Det som er er jo att det alltid passer seg å minne alle på det. Liksom.

    At det til og med kommer med i en post der det egentlig bare “snek seg med” er vel nettopp det som er symptomatisk?

  • Hjorthen
    19 March, 2007 - 1:59 am | Permalink

    Nå er vel ikke jeg noe sannhetsvitne, jeg følger jo nesten ikke med på nyheter og debattprogrammer for tiden, men jeg har altså ikke registrert at det har vært noe voldsomt fokus på dette med falske voldtektsanklager annet enn i enkelte nettdebatter hvor de som har kommet med dette er såpass forvirrede og forrykte at de sikkert har en eller annen form for diagnose.

    Med Aulie-saken som bakteppe var det vel forsåvidt naturlig å minne om at falske anklager og forskjellig virkelighetsoppfattelse kan forekomme, syntes ihvertfall jeg på bakgrunn av det jeg hadde lest om saken rundt omkring når jeg skrev denne posten.

    Nå ser jeg jo at det etterhvert er enkelte som hiver seg på og mener det er viktig å fortelle at de tror Aulie lyver fordi hun er PR-kåt og generelt lite troverdig. Det kan de godt slutte med. Med en eneste gang.

  • 19 March, 2007 - 8:56 am | Permalink

    Det er ikke bare snakk om media, det er snakk om hva som skjer i nærmiljøet når noen forteller de har blitt utsatt for voldtekt. Det er vanlig ikke å bli trodd. Det er vanlig å bli beskyldt for å lyve. Enten man forteller om incest i familien til andre familiemedlemmer, eller om vennevoldtekter. Jeg kjenner bare til to som har sonet voldetktsdom. De som forteller om disse sier at de ble dømt uskyldig. Uten å kjenne jenta. Uten å ha hørt noe annet en mannens versjon. “Men han er jo en kjekk kar”.

    Og til avisene kommer gjerne de sakene som blir avslørt som løgn ganske raskt. Jeg gjorde et søke på “løy om voldtekt” på sesam:

    http://sesam.no/search/?q=%22l%C3%B8y+om+voldtekt%22&x=0&y=0&newscountry=Norge&vertikal=m&c=m

  • 19 March, 2007 - 5:21 pm | Permalink

    Jeg har ikke sett falske voldtekstanklager så mye i media denne gangen, men jeg har observert det Fjordfitte og Beate snakker om, det er en av mine stadige irritasjoner,

    det at gitt en situasjon der jeg sitter med kolleger og blar i avisen og det er en voldtekt der så leser jeg muligens et avsnitt høyt og så sier en mannlig kollega “tenk hvis han er falsk anklaget”.

    Dette er en situasjon jeg har opplevd mange ganger gjennom 20 år. Jeg mener jo at den almmineligste reaksjonen burde være “huffda, så fært”.

    Det er mulig å forstå at man som mann identifiserer seg med “sin egen kategori” og setter seg selv i en situasjon der han jo ikke kan se seg selv som voldtektsmann, dermed tenker på den grusomme situasjonen det ville være for enhver å bli falsk anklaget for noe man ikke helt kan tilbakevise.

    Det tilbakeviser muligens den alminnelige (også min) påstand om at menn ikke tenker på seg selv som kjønn? For her velger de kjønn som første faktor, ikke det å identifisere seg med offeret.

    Jeg tror voldtekt er den eneste forbrytelsen der dette er en vanlig reaksjon? Og jeg overdriver ikke, den er dessverre forutsigbar for meg den reaksjonen.

    Jeg fikk en assosiasjon til det siste Beate skrev her. Husker dere den type kvinne som gikk på byen og tok sakesløse menn med seg hjem bare for å få i seg sæden deres slik at de kunne få barn og nagle han til barnebidrag resten av livet?

    En slik kvinne hørte man ofte om før i alle fall. Jeg var en slik kvinne. Det lærte meg endel om det journalistiske begrepet “kildekritikk”.

  • Hjorthen
    19 March, 2007 - 9:28 pm | Permalink

    Jeg har altså ikke observert dette fenomenet i særlig grad, men det trenger ikke bety annet enn at jeg må komme meg ut mer?

    Jeg innbilte meg vel heller at det var litt sånn at de som kjenner en fyr som blir anklaget for voldtekt eller annet svineri ikke vil tro det, mens alle som ikke kjenner fyren i utgangspunktet ville feste mest lit til kvinnen som anklager. Men jojo, kjønn er sikkert også et element i våre valg av sympatier og antipatier.

  • 19 March, 2007 - 10:08 pm | Permalink

    Ikke bare kjønn, og ikke bare å kjenne noen eller ei. Det viste jo vinterens forskning på hvordan juryen behandler voldtatte kvinner, og hva som blir sagt om henne “på kammerset”.

  • Fjordfitte
    20 March, 2007 - 12:20 pm | Permalink

    Når jeg leser om jenter eller jentegjenger som har gjort noe kriminelt – sist i boy murdered as girls chant kill him, kill him – er min første reaksjon ofte at det helt sikkert er to sider av den saken, at de sikkert ikke mente at det skulle gå så langt, at mediene sensasjonaliserer osv. Jeg skjønner at det er nuts, men det er rett og slett min gut reaction som kommer før jeg rekker å tenke rasjonelt.

    Jeg tviler ikke på at det har noe med kjønn å gjøre. Derfor er jeg også smart nok til å holde min gut reaction for meg selv. Jeg skjønner ikke hvorfor så mange menn mangler lignende selvinnsikt. Jeg er så utrolig lei menn (og forsåvidt kvinner) av type fr. Martinsens kollegaer. De er jo overalt, så hvis du ikke har støtt på disse, Hjorthen, tror jeg definitivt du må komme deg mer ut.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: