web analytics

Skogens kongle – Hjorthen som mannsideal?

Elin Ørjasæter har et Utfall i fredagens A-Magasin hvor hun skriver om Den Norske Manns fortreffelighet. Vi trenger ikke noe nytt mannsideal synes hun, ikke så lenge vi har ham som ser ut som elgen der han springer rundt i skogen i trikot. Eller de svarte, sky jervene. Eller kanskje helst de grå, ensomme ulvene.

Jeg vil slå et slag for elgen som mannsideal skriver hun, og da må jeg jo spørre: Hva er galt med Hjorthen?

I likhet med elgene til Ørjasæter går Hjorthen gjerne en lang tur når han er lei seg, han prøver å la være å slå dem som er svakere enn seg, og er relativt god til å ta seg sammen. Han er nok heller ikke så god på å snakke om følelser, men i motsetning til elgen så har Hjorthen vært hos samlivsterapeut, og det til og med på eget initiativ.

Nå må det sies at jeg ikke var der for å løse konflikter i hjortheheimenn samboerskap. Slike konflikter blir kontant og effektivt løst ved hjelp av kjevlet til Flopsy. Årsaken var en annen, men noe kunnskap snappet jeg jo opp. Ørjasæter skriver at samlivsterapeutene forteller at menn aldri tar initiativ til å komme. Han dras med av kona, og hun snakker mens han mumler sine enstavelsesord. Problemet med den beskrivelsen er bare at den ikke er helt i samsvar med virkeligheten.

I følge familievernkontoret så er det altså ikke slik at mannen aldri tar initiativ til å komme. 30 prosent av henvendelsene dit er det faktisk mennene som står for. Det er ikke 50/50, men det er stor forskjell på aldri og 30 prosent, og kanskje ville prosentandelen vært høyere hvis flere menn hadde visst om familievernkontoret og hva de kan tilby? Ønsker vi virkelig mannen som kaklende gasse spør Ørjasæter, men det virker som om relativt mange av oss er godt på vei allerede?

Elin Ørjasæter titulerer seg som bedriftsrådgiver og forfatter i A-Magasinet. Det er vel og bra, men samlivsrådgivning tror jeg hun bør holde seg unna. Kommunikasjon er faktisk ganske vesentlig for å få et forhold til å fungere, å stemple kvinner – og menn – som forsøker å ta grep for å få det til, som hysteriske kaklende gaseller tyder dessverre ikke på all verdens innsikt hos den utfallende skribent.   En tur i skogen når man er lei seg kan være vel og bra, både for menn og kvinner, men som oftest vil problemene fortsatt være til stede når man kommer hjem igjen.

Ørjasæter kakler forøvrig også litt i retning av forskerne som mener at Mannen må ta inn over seg at han slår og voldtar. Det er det ingen grunn til mener hun, for menn flest verken slår, tvinger seg til sex, eller slår dem som er mindre enn seg. Den bra mannen har ingen grunn til å føle kollektiv skyld for hva den dårlige mannen måtte finne på, det er ikke en del av det tradisjonelle mannsidelaet å være brutal, skriver hun.

Kollektiv skyld er nå en ting, men det tradisjonelle mannsidealet har da absolutt hatt mer enn et snev av brutalitet over seg. Man skal være litt røff. Klar for en slåsskamp om nødvendig. Man skal ikke ta noe dritt. Aller helst skal man drepe sin egen middag. Det holder å ta et lite overblikk over de siste 70-80 års populærkultur representert gjennom de mannsidealene Hollywood har vist oss for å se dette. Fra John Wayne via James Bond, Dirty Harry, og Rambo, til John McClane som sommerens hardtslående actionhelt i Die Hard 4.0 (beta?) Mer eller mindre psykotiske menn som aldri går av veien for litt gladvold for å beskytte sine nærmeste. Og kanskje redde verden, eller i hvert fall USA i samme slengen.

Eller Brando/James Dean med sitt stormende følelsesliv under sitt røffelitøffe ytre. Mannen skal være både tøff og følsom, gjerne på samme tid. Alltid herre over situasjonen. Som når Brando i A Streetcar named Desire røsker  duken av bordet og deklamerer noe sånt som "Hver mann er en konge, og det er jeg som er kongen her omkring". Brutaliteten er ikke så langt under overflaten der.

Ørjasæter virker å tro at det er en enkel sak å dele opp menn enten er bra, eller brutale, og at bra menn ikke er brutale. At brutaliteten ikke er noen del av mannsrollen. Men kanskje er det heller slik at brutalitet er en del av mannsrollen, og at skillet går mellom dem som klarer å kontrollere den, og dem som kommer til kort?

Jeg vet ikke jeg, men det forekommer meg at Elin Ørjesæter bør ta seg en ganske lang tur i skogen for å klarne tankene før hun vurderer å skrive mer om dette emnet.

…og Drusilla har selvfølgelig allerede omtalt dette.

7 Comments

  • 7 July, 2007 - 10:22 pm | Permalink

    😉 Ingenting galt med en hjort, iman skal ikke spørre seg hva som er galt med en, men bra med en,

    innom for å si god sommer,

    linker ikke til meg, men eg linker ikke til hjorten heller, må være det eneste

    betty

  • Hjorthen
    8 July, 2007 - 6:12 pm | Permalink

    Alle kan ikke linke til alle vettu, hva skulle fok da ha konspirert om i bloggeverdenen 😉

    God sommer til deg også!

  • 8 July, 2007 - 10:00 pm | Permalink

    Søtt. Takker. Betty 😀

  • pakkepiken
    28 July, 2007 - 12:22 am | Permalink

    :mrgreen:

    Jeg liker deg.

  • Hjorthen
    28 July, 2007 - 3:05 am | Permalink

    Okay, kutte ned på vin-inntaket nå Pakke 😆

  • 28 July, 2007 - 9:13 pm | Permalink

    NÅ linker jeg til deg ❗

  • Pingback: Dagens Onde Kvinner » Blog Archive » Oi, det var et veldig stort bilde

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: