web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Eksistensielle valg kontra kommunevalg

 

Valget står for døra, men det er jo så vanskelig dette med å velge. Noen ganger velger man, men man kan ikke få det man velger, mens andre ganger kan man få det man velger, men man har ikke lyst på det.

Valgkampen startet vel egentlig med at Fabian Stang resolutt røsket ned buksene for å vise fram det lekre, om enn litt saggy og rynkete hekkpartiet sitt. Dette er et eksempel på noe jeg helt klart kan få, men definitivt ikke vil ha. (hvertfall offisielt) Det må også sies at Fabian er litt sleip når han på denne litt frekke, men allikevel nedrige måten prøver å kapre homovelgerne til Lae. Her lyser det av "Gi meg Stang"

Så kom Lene Aleksandra på banen med sine enorme dunker, sitt blide åsyn, naivistiske vidd og sitt sjarmerende begrensede ordforråd. Herlig friskt, og helt klart brukbart til å flytte fokuset fra Ernas tomprat. Dette er selvfølgelig noe jeg kunne tenke meg, men bare for et par tre timer…annenhver dag. Dessuten får jeg det vel ikke uansett, for Lene er vel stort sett opptatt med å diskutere politikk med kuken til en eller annen høyremann/kvinne (ja, nå er det vel stort sett i ap kvinnene har runkebolt, men man vet jo aldri.)

Så fikk Jens tilbud om å kline med Siv "Oterfella" Jensen på direkten. Han tenkte vel som meg, at klining med Siv er risikosport i kategori A og valgte klokelig å "stå" over, selv om han helt sikkert hadde veldig lyst på litt mitraliøsemus.

Valg er fornybare greier, vanligvis. I USA valgte de en medelsvensson med dårlig oppdragelse og svekkede sjelsevner til å styre verden i 8 år, og siden verden fremdeles består, skjønner vi alle at selv om vi velger feil, så kommer det en ny sjanse seinere.

For 2 år siden var det mange som valgte feil, noe som resulterte i at vi nå må slite med en regjering som er satt sammen av folk som tror verden kan bli et hjemmekoselig sted, bare noen (de) bestemmer over hva folket skal gjøre og hvordan og hvorfor de skal gjøre det og samt at de må journalføre det hele i etterkant. "Kontroll er koselig, bare man blir vant til det" er slagordet…jeg er fremdeles litt i tvil, men jeg er på gli.

Uventet nok er det Erling Folkvord som har kommet med det hittill sleipeste valgkamputspillet. Hvor mange tror at skattesaken mot Simonsen som kommer akkurat nå før valget er en tilfeldighet. Hvis du svarer ja på dette spørsmålet, ta kontakt og jeg kan skaffe deg jobb som trommis i et band jeg vet om. (ta med spesifiserte dokumenter på diagnosen din)

Så har vi et eksempel på noe som ingen velger og ingen vil ha, men som kommer opp i trynet på oss uansett. Jeg tenker selvfølgelig på den syngende ordføreren i Kongsberg. Men det orker jeg ikke prate mer om, da vil jeg heller henge meg på låven i en kontrabasstreng etter å ha drukket en liter blåsyre.

Enn så lenge må jeg nesten si at det eksistensielle valget ikke står mellom partier, men om jeg skal gå til urnen eller ikke. Jeg kommer tilbake med flere analyser når valgkampen virkelig kommer i gang.

Reino Venebrock

*Reino Venebrock er Hjorthebloggens nye frilans-bloggulist som jeg håper vil bidra med en del stoff fremover, om valget så klart, men kanskje også andre ting, Dermed kan bloggeier Hjorth konsentrere seg om å perfeksjonere "sove på sofaen med pledd over føttene teknikken". Han har jo tross alt blitt førti nå. Feit og ferdig har han vært lenge.

One comment

  • Simen
    20 August, 2007 - 7:58 pm | Permalink

    Haha… Oterfella. Genialt!

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: