web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Giraffspråk revisited

Jeg får med jevne mellomromm inn noen google-treff på søkeordet giraffspråk her på Hjorthebloggen. Det skyldes at jeg i september 2004 skrev en liten post om at det skulle startes kurs i nettopp giraffspråk her i Høljebyen. Det er hyggelig at gamle poster fortsatt har et slags liv der de ligger, så langt nede i arkivet at jeg knapt husker dem selv.

Hvor mange av dere som leser dette leste forresten denne bloggen i september 2004?

Men altså giraffspråk. Ida Rump forklarte giraffspråket til lokalavisa, og jeg siterte:

Giraffspråket er ein reiskap for å løyse konfliktar både heime og på arbeidsplassen sier hun, og avslører at det dreier seg om en kommunikasjonsmetode i fire trinn.

1. Lat vere å tolke det den andre personen seier. Konsentrer deg heller om å observere kroppsspråket og det som blir sagt.

2. Observer din egen respons.

3. Still spørsmålet: Kvifor føler eg det slik? Kva behov har eg no?

4. Gje uttrykk for det behovet.

Og  årsaken til at det kalles giraffspråk er fordi giraffen angivelig har det største hjertet i dyreriket.  Og vi har vel alle inntrykket av at giraffene er noen fredelige skapninger som suser rundt med hodet oppe i skyene, spiser blader av trærne, og ellers lever herrens glade dager. Har dere noen gang sett en aggressiv giraff kanskje? Eller giraffer som sloss?

Ikke det nei? Men da er det jammen på tide!

Her ser vi at selv ikke for giraffer er giraffspråket lett å lære seg. Vi ser også at språket mangler retningslinjer for hva du skal gjøre når den andre personen forsøker å tildele deg et glasgow-kiss på giraffmåten.

Nei, la oss heller avslutte denne mellomposten med noe hyggeligere. Det er nemlig en stund siden vi har katteblogget noe særlig her, så for å gjøre opp for det: Ta en titt på disse treningsglade kattene:

Uff, nå ble jeg svett. Får ta og legge meg nedpå litt.

 

8 Comments

  • 26 September, 2007 - 2:41 pm | Permalink

    Snedig…

    delfiner er ikke særlig hyggelige de heller har jeg funnet ut. 🙁

    Men hvordan er det man finner ut hva folk søker på for å komme til bloggen ens?

  • Hjorthen
    26 September, 2007 - 3:13 pm | Permalink

    Du trenger et statistikkverktøy av et eller annet slag, f,eks Statcounter som er både gratis, oversiktlig og detaljert. Der får du en oversikt over søkeord den siste tiden, og jeg tror det skal være greit å installere også.

    http://statcounter.com

  • 26 September, 2007 - 7:09 pm | Permalink

    Men kattene var da i det minste venner! 😀

  • tb
    27 September, 2007 - 10:59 am | Permalink

    Dette med giraffspråk høres jo veldig klissete og vemmelig ut, men det er faktisk noe ganske lurt gjemt der inne et sted. Mer av det, ville gjort nettet til et bedre sted å være? (Særlig disse dager, da vi nok en gang ser at man ikke trenger nett-psychoer for å skape utriveligheter… Det er noe med nettet og strukturen i nettdiskusjoner som gjør at selv intelligente, reflekterte, varme og fine mennesker som egentlig er enige om det meste kan komme til å klaske sammen i spektakulære Glasgow kisses, på høylys dag. Jeg huske den gangen, i det Blabla-forumet, da han sa at… og så sa hun at… 😉

  • 28 September, 2007 - 12:43 am | Permalink

    Jeg leste en gang noen ganske morsomme eksamensoppgaver av sosionomstudenter som prøvde å lære seg sjiraffspråk. Der virket det egentlig som om dette “språket” egnet seg best til å krige passivaggressivt med (nå føler jeg ikke at du er konstruktiv. hvorfor føler jeg det?) Lurer på om det ikke er nok en av disse sosiopsykometodene som lyder bra på papiret, men tar for lite hensyn til hvor komplekse og ulogiske folk egentlig er…

  • tb
    28 September, 2007 - 8:31 am | Permalink

    Helt sikkert sant.
    Er visst ingenting som hjelper. Kommunikasjon er bare en umulig kunst. 😥

    men har i alle fall opplevd en variant av giraffspråket, uten det navnet, brukt med stort hell i en utviklingsprosess. men det var ikke store emosjonelle greier ute og gikk. Men det med av og til å høre hva en annen sier uten å tolke hva hun/han sier (er jo umulig, egentlig, jeg vet det, all lytting innebærer tolking!), kan av og til gi utgangspunkt for noen andre veier enn de vanlige. Og særlig på nettet, der anonymiteten, ansikts- og kroppsløsheten gir så mye større spillerom for tolkninger av det de andre sier, kan det være greit. Av og til mener han/hun ikke noe annet enn det som står der, av og til er det faktisk IKKE et angrep på meg/deg, av og til er et spørsmål ikke retorisk, ikke et angrep eller en misstenkeliggjøring. Og hva er det som gjør at jeg nå oppfatter det han/hun sa som et angrep? Hvorfor hører jeg ikke et spørsmål men et angrep?

    Men jo, jeg innser at det neppe holder i virkeligheten. Men hadde vært fint hvis det gjorde det.

  • Hjorthen
    28 September, 2007 - 8:50 am | Permalink

    Når du sier det så har du jo egentlig helt rett her tb, giraffspråket burde vært obligatorisk på nett, særlig når det begynner å koke både her og der. Litt mer skeptisk til nytteverdien i rl kanskje?

  • giraf
    27 January, 2009 - 5:46 pm | Permalink

    Jeg prøver å bruke ivk med parteren min, det syns jeg fungerer veldig bra :mrgreen: Bruker sjelden hele rekken 1.-4., men ivk har gjort meg mer bevisst i kommunikasjon. Kanskje IVK ikke kan redde hele verden, men tror at det er en av mange ting som kan ha noe for seg 😉

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: