web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Hjorthen leser bok: Tilslørte politipiker?

Mye av det som har vært sagt om Roy Jacobsens ferskeste bok, Marions slør, i media har dreid seg om hvorvidt dette er en krim eller ei. Jacobsen selv vil ha seg frabedt å bli omtalt som krimforfatter, han har bare lånt noen virkemidler, behandlet dem dårlig, og så levert dem tilbake. Dette fikk Knut Faldbakken til å erklære over to sider i Dagbladet at Roy Jacobsen er jålete. Slik er norsk litteraturdebatt når den ikke er opptatt av hva Anne B.Ragde har hatt til middag den siste uken. Roy Jacobsen mener sikkert han har skrevet en bok med et tema for viktig til å bli satt i bås med rene underholdningsskribenter som Lindell, Holt, og hva de nå heter alle de overeksponerte og overbetalte. Synd for ham da, at debatten i stedet altså dreier seg om hvilken sjanger han befinner seg i.

La oss nå bare slå fast med en gang, så er vi ferdig med det liksom, at dette er en krim. En krim med ambisjoner riktignok, men en krim likefullt. Og det der med at krim bare skal være lett underholdning er jo uansett en irriterende myte. James Lee Burkes romaner om Dave Robicheaux jakt på forbrytere og andre spøkelser i Louisiana går for eksempel langt utenpå det meste av det som snobbene mener er “skjønnere” litteratur.

Men Roy Jacobsen er ingen James Lee Burke.

Flopsy har ikke lest denne ennå, så her gjør jeg nok lurt i å styre unna spoilere. Greit nok. Men dette handler altså om jakten på en seriemorder. Eller er det to? Eller er det noen som dreper for å hisse innvandrerbefolkningen og etnisk norske nordmenn opp mot hverandre? Hvem vet? Den unge pakistanske kvinnen Nasreen blir funnet drept i en glasscontainer. Med hijab, men uten venstre hånd. Senere finner de en hånd med Nasreens ring, men som allikevel ikke er hennes savnede hånd. Og så pakker det liksom på seg.

Tittelens Marion jobber i en hemmelig etterforskningsgruppe som er satt sammen for å bekjempe etnisk relatert kriminalitet, et team satt sammen av ulike nasjonaliteter og religioner, og det skal fort vise seg at de her har fått en sak de skal få slite med å oppklare.

Dette handler om slør på flere nivåer. Slør, tilsløring, og siden det er en krim, selvfølgelig også avsløring. Jacobsens prosjekt her er ihvertfall ikke særlig tilslørt, han vil vise oss hvordan slørene påvirker oss hele tiden i saker som gjelder muslimer og islam, kulturkonflikterog etniske forskjeller. Og Jacobsen skal ha skryt for at han ikke begrenser seg til å vise oss slørene som får deltagerne i Document.no’s kommentarfelt til å få enhver sak til å dreie seg om farene ved islamisme. For det er vel ikke til å komme fra at vi har noen slør også vi som liker å tro vi er hakket mer liberale enn den gjengen der.

Men allikevel blir jeg ikke helt overbevist av denne boken. Kompetent nok, jada, men jeg opplever ikke å bli revet med på noe vis her egentlig. Faller den mellom to stoler kanskje? Som krim blir den litt for pratsom, litt for mye faller på Marions “kvinnelige” intuisjon å oppdage. Dessuten er ihvertfall en del av løsningen litt for lett å se komme.

Å si at krimdelen ikke fungerer vil være en overdrivelse, men den er litt baktung, og kanskje er det det som også hindrer den i å fungere optimalt som innlegg i samfunnsdebatten? Fokuset blir liggende på Marion og hennes kolleger, deres jakt på en gjerningsmann. Alt som skjer utenfor politihuset i en slik sak. Medienes hardkjør, politikerenes jakt på opportunistiske poenger. Opprør i innvandrerbefolkningen, nordmenns rasisme boblende til overflaten. Alt slikt er til stede, nevnt, men ikke egentlig følt. Det er ikke på alvor.

Så det er et fint tilløp, og Jacobsen kommer godt ut fra hoppkanten. Stilen er det ikke stort å utsette på, men allikevel så klarer han ikke å hoppe bakken ned denne gangen. Selv om han passerer de fleste av underholdningsskribentene han ikke vil sammenlignes med i sammendraget, så hadde jeg nok forventet mer.

Allikevel, ingen grunn til å la være å lese denne hvis du har den på leselista. Meningene blant kritikerne har vært delte, om enn hovedsaklig positive?

Leave a Reply

%d bloggers like this: