web analytics

Skyggen av en god krim


Lovende, men uferdig krimdebut fra Sønborgforfatter Audun Flaaten

Som nevnt tidligere her på bloggen så har det tidligere bordfotballslaktofferet i høst debutert som krimforfatter med boken “Skyggen av Isabelle”. Selvfølgelig så havnet den umiddelbart på må-lese lista, og har nå blitt konsumert sammen med kalkun, marsipan og andre julegodter i løpet av de siste dagene. Tidligere har vi jo anbefalt folket å lese den av ren velvilje overfor unge Flaaten, så nå er spørsmålet om vi kan opprettholde anbefalingen, selv etter å ha lest verket?

Svaret må være ja. Dette er en lovende debut med en krimintrige som holder godt mål og som jeg vil tro de fleste vil ha vansker med å avsløre før etterforsker Løvenkrantz selv får nøstet opp trådene. Noen innvendinger sitter jeg nok igjen med, og det som er litt synd er at de er såpass små at med litt mer gjennomarbeidelse og kanskje en kompetent forlagskonsulent å kaste ball med så hadde de høyt sannsynlig vært fjernet. Da hadde vi sittet igjen med en strålende krimroman i stedet for en lovende debut med et litt uferdig preg.

Selve krimintrigen er bokas sterkeste kort, og deilig er det også å lese en krim som ikke forsøker å plassere etterforsker og hovedperson i de typiske krim-båsene. Det er grenser for hvor mange Hammetinspirerte helter vi faktisk trenger, og Løvenkrantz forsøker heldigvis aldri på å være noen Veum, Hole, Wallander, eller måtte gudene forby, noen Wilhelmsen. Løvenkrantz har imidlertid blitt utstyrt med en mørk fortid, og akkurat den biten fungerer bare sånn måtelig, men legger jo et grunnlag for en fremtidig oppfølger og utvidelse av vår helts personlighet.
Personlig ville jeg også foretrukket at historien hadde hatt sin handling lagt til Flaatens hjemby Skien, i stedet for det fiktive Sønborg. Særlig siden de geografiske likhetene mellom virkelighet og fiksjon er så åpenbare at det ikke er noen tvil om at Sønborg ER Skien. Det ville på sett og vis gitt historien en større følelse av autensitet tror jeg.
Ellers så sitter man jo og lurer litt på hvorfor Kripos ikke blir koblet inn på denne drapssaken, og her og der så har man enkelte innvendinger mot etterforskernes tolkninger av opplysninger de får i hende. Slikt som med enkelhet kunne vært slipt vekk hvis forlaget hadde brukt ressurser på det og gitt Flaaten en dyktig redaktør å krysse klinge med. Språklig sett er det også stort sett greit, men også har er det av og til enkelte slurvefeil som burde vært fjernet i siste korrektur. Som f.eks når Løvenkrantz går av toget på Skien, unnskyld, Sønborg stasjon og føler seg litt kvalm og uvel. Etter en kvikk spasertur ned til kammeret er imidlertid den verste kvalmen borte. Da spiser Løvenkrantz noen tørre kjeks og drikker litt vann, som også sørger for at den verste kvalmen gir seg.

Småslurv og små innvendinger til tross, anbefalingen om å løpe å kjøpe står fortsatt ved lag. Særlig for dem som gjerne sluker en krim i ny og ne. Hadde det vært noen rettferdighet i verden så hadde Flaaten matchet Anne Holt(*) i opplagsstørrelse og honorar. Kvalitetesmessig så er han bare et bedre stykke forlagsarbeid fra å være godt forbi henne. Vi håper dette ikke er den siste boken fra hans hånd.

(*) Faste lesere av Hjortheblogg vil forøvrig ha fått med seg at Hjorthens vurdering av Anne Holts litterære kvaliteter i stor grad er basert på dype fordommer og lesning av en eneste bok om den Harleykjørende etterforsker, Hanne Wilhelmsen. Dette begynner å bli en stund siden…

One comment

  • Anonymous
    7 January, 2005 - 10:31 pm | Permalink

    Hehe. Anne Holt, ja. Jeg har også bare lest en bok, og den var forsmedelig. Det som står klarest i minnet er en beskrivelse av en politibil som “bæ-buer seg nedover Åkebergveien”!!

    – Gong (gong.diary-x.com)

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: