web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Hjorthen ser film: Litt om å gi seg hen, og litt om gladvold med Snurre Sprett

Nå er det jo slik at jeg har som målsetting å skrive noen linjer om alt jeg ser av film. Det synes jeg er fine greier. Det gir bloggen en fast spalte. Det gir meg en tå innafor døra hos de hyggelige filmbloggerne og en invitasjon til Katakombefilm en gang i året. Og det gjør det langt mer interessant å se likegyldig film. Man må finne en vinkling. Man sitter og vurderer filmen på en annen måte enn det man ville gjort hvis man ikke hadde pålagt seg selv å skrive om den senere, og forhåpentligvis lærer man vel mer om film på det viset.

Men av og til ser man film som etterlater deg ganske målløs i stolen.

Og det er jo disse filmene man hele tiden er på jakt etter. De som blåser deg bort. River deg med. Får deg til å glemme deg selv. Selveste krem-opplevelsene. Paradoksalt nok er dette gjerne de filmene det er vanskeligst å skrive om i ettertid.

Som Stardust f.eks.

Jeg rakk ikke å lese boka før filmen kom til Høljebyen, og i ettertid er jeg glad for det. For Stardust på film var rett og slett en knallopplevelse. Jeg digget den maks, og selv om jeg ser hva Fred Ut sier om litt kald regi og et par flymedhelikopterovernoensomriroverviddene-sekvenser for mye, så gir jeg fullstendig blaffen i alle innvendinger og gir den enn innertier på skalaen. Kun basert på egen subjektive opplevelse av dette heidundrende eventyret. Noen ganger må man bare droppe analysene og gi seg hen.

For ytterligere snakk om Stardust kan dere hoppe over til Flopsy. Hun likte den også veldig godt.

Litt i samme klassen, om enn på en helt annen måte, kommer Kim Ki-duks vanvittig flotte Bin Jip. Eller Tomme hus som den vel kanskje het på norsk? Det er en film om en fyr som bryter seg inn i tomme hus for å bo der mens eierene er bortreist. Til gjengjeld fikser han gjerne noe som er ødelagt, tar klesvasken, og etterlater alt i sn skjønneste orden.

Så en dag bryter han seg inn i et hus som ikke er tomt. En kvinne som ikke blir behandlet særlig pent av mannen sin er hjemme, selv om hun gjør lite av seg. Og vips så har vi en merkelig øm og vakker kjærlighetshistorie på gang.

Tomme hus er en merkelig film, ulik noe særlig annet jeg har sett, og uten at jeg egentlig skjønner hva som skjer jeg blir fullstendig hypnotisert av den spøkelsesaktige kjærlighetshistorien nesten uten dialog. Også her er det bare å droppe analysene og la seg rive med. Vakkert.

Er det noe vi ikke kan si om Shoot ’em Up så er det at den er vakker.

Shoot’em up er en skikkelig god møkkafilm. Legg igjen hjernen hjemme og gi deg hen til denne festen av kuler, krutt, cheesy replikker og gulrøtter. Clive Owen spiller hovedrollen som en sur og gretten engelskmann i New York. Han tar verken kaffe eller te my dear, men han knasker til gjengjeld i seg gulrøtter som en annen Snurre Sprett.

En kveld sitter han og passer sine egne saker på en bussholdeplass da ei gravid snuppe kommer stavrende forbi. Plutselig kommer det en bil skliende rundt hjørnet, en mann hopper ut av bilen på jakt etter den gravide, og Clive Owen klarer naturligvis ikke å la situasjonen i fred. Plutselig er han jaget av en drøss med kulesprutende gangstere samtidig som han må ta i mot en baby. Om du ikke har skjønt det før så skjønner du det ihvertfall da; når Owen kutter navlestrengen med et velrettet pistolskudd er det åpenbart for alle at dette ikke er en film man bør ta for seriøst hvis man skal ha glede av den.

Etterhvert åpenbarer det seg et plot der noen har drevet en babyfabrikk for å skaffe ryggmarg til en syk senator, men han er en forkjemper for våpenkontroll, og har fått den mektige våpenlobbyen etter seg. Jeg vet ikke om Charlton Heston var involvert, men våpenlobbyen forsøker å ta livet av babyen med riktig ryggmarg slik at senatoren ikke skal overleve. Clive Owen forsøker å hindre dette, med litt hjelp fra den ikke fullstendig aseksuelle Monica Bellucci.

Men plot er ikke noe man trenger å ofre mange tankene her altså. Her skytes det løs fra start til mål, og filmen klokker inn på ca halvannen time. Det er helt i grenseland, men holder seg innenfor med et nødskrik.  Jeg visste ikke at over the top-lavpannet action kunne være så morsomt i 2007.

6 Comments

  • 6 November, 2007 - 4:40 pm | Permalink

    Bin-Jip er vakkert utført med minimal, om noko, dialog! Og Shoot ‘Em Up høyres unekteleg tøff ut, det med navlestrengen .. eg må glise 😀

  • 7 November, 2007 - 11:10 am | Permalink

    Helt klart at noen bør utstyre jordmødrene med skytevåpen. Den saksa de bruker nåtildags er håpløst utdatert.
    Dvs jeg så ikke stort fra min vinkel, så helt sikker kan jeg ikke være. Skytevåpenet hadde i tilfelle lyddemper. Men på den annen side føler jeg meg overbevist om at mannen med litt bedre utsikt til eventuell navlestreng-skyting enn meg ville festet det til film.

    Jeg føler forøvrig at omtalte mann og jeg må gå til innkjøp av utvalgte DVDer fra bl.a Guy Ritchies filmkatalog. Og par Die Hards. De går for sjelden på TV.

  • 7 November, 2007 - 9:24 pm | Permalink

    Hah! Owen er helt uttafor, altså! Jeg kjenner faktisk en fyr som kuttet navlestrengen til datteren sin med samuraisverd. Sånn gjør skikkelige mannfolk det!
    Pistoler er bare juks og fanteri oppfunnet for pyser som ikke tør sloss på nært hold, og de lager et helvetes leven.

  • 8 November, 2007 - 12:51 pm | Permalink

    Det er helt klart, jeg må ha en unge til! Mannen i mitt liv med samuraisverd – yess! Og tenk hvilken start på livet den lille ville få!

  • Hjorthen
    8 November, 2007 - 4:20 pm | Permalink

    Asbjørn: Jeg er naturligvis spent på hva filmbloggerne kommer til å si om Shoot ’em up. Avisanmederene kommer selvfølgelig til å slakte den.

    Anne: Apropo lyddemper, her kommer et sitat fra filmen: Hvorfor er en pistol bedre enn en kone? Du kan sette lyddemper på pistolen.

    Marina og Anne: Jeg er ikke sikker på om sylskarpe samuraisverd er tingen å ha i nærheten av nyfødte barn, og jeg er ihvertfall helt sikker på at de bør holdes langt unna fødende kvinner!

  • Pingback: Hjorthen uttaler seg om ting han ikke har greie på » Hjorthen ser film: Legende meg her og legende meg der

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: