web analytics

Hjorthen ser film, men snakker om noe annet i stedet: Calamity Jane

I sommer kjøpte jeg meg første sesong av HBO-serien Deadwood. Det er gnistrende godt TV, men den går jo på TV2 og er behørig omtalt i all sin prakt i pressen. Som f.eks i Dagbladet og Morgenbladet. Så jeg gidder ikke si noe mer om Deadwood i denne omgang, men heller prøve å skrive noen få ord om en av karakterene i serien, nemlig Calamity Jane.

Første gang jeg leste om Calamity Jane må ha vært i Lucky Luke tror jeg. I tillegg til at hun dukket opp som karakter i serien så var det et lite faktastykke om henne, og når det senere viste seg at en kompis i barnehagen hadde en eldre søster som het Jane så syntes jeg det var fryktelig stas. I mitt hode ble hun naturligvis sporenstreks døpt om til Calamity Jane.

Men den ekte Calamity Jane hoppet aldri i høyet på en gård på Gulset. Hvem var hun egentlig? Selv om det er skrevet masse om henne så er det ikke så lett å svare på det. Historiene om henne er for en stor del ubekreftede. Mange av dem stammer fra henne selv, men det gjør dem ikke nødvendigvis sanne. I likhet med hennes påståtte store kjærlighet, Wild Bill Hickok, så hadde nok Jane en viss tendens til å fortelle store historier med seg selv i hovedrollen. Så hvor mennesket slutter og myten begynner er det nesten umulig å si noe om i tilfellet Calamity Jane.

De fleste kilder som dukker opp når man googler Calamity Jane påstår at hun ble født i 1852. Det er basert på hennes egne opplysninger. Andre mener imidlertid at hun nok ble født noe tidligere, nærmere bestemt 1844. Fødestedet var imidlertid Princeton, Missouri, og hennes egentlige navn var Martha Jane Cannary. Datoen for hennes død er det litt mindre klammeri om, noen opererer med 2 august 1903, men det riktige skal være 1 august samme år. De flyttet dødsdatoen frem en dag slik at hun fikk æren av å ha dødd på samme dag som Wild Bill Hickock. Bare 27 år etter at Jack McCall skjøt ham i ryggen under en runde poker i Deadwood, South Dakota.

Så hva vet vi om Martha Calamity Jane Cannary? Hun kunne antagelig ri, banne og drikke som en mann. Allerede som trettenåring hadde hun fått smaken på whisky. Hun gikk som regel kledd i manneklær. Bildet til høyre her er et hederlig unntak. Skyte kunne hun også, men om hun noen gang faktisk skjøt noen er mer uklart. Hun skal ha vært med i Buffalo Bills Wild West Show, men ingen vet egentlig hvor mange forestillinger hun var med på, og mye tyder vel på at det ikke var veldig mange. Sannsynligvis hadde livsstilen og alkoholen gjort henne ute av stand til å tilpasse seg et liv som krevde et minimum av stabilitet og forutsigbarhet.

Jane skal ha sverget på aldri å gå til sengs edru eller med en krone i bukselomma, og har nok også gjort sitt beste for å holde det løftet.

Av de bedriftene som er tilskrevet henne som er noe mer tvilsomme finner vi seks år i hæren som speider, blant annet under Custer, og det var i den forbindelse hun skal ha fått tilnavnet Calamity. Under et indianeropprør i Wyoming skal hun ha reddet en såret kaptein unna indianerene, hvorpå fyren skal ha døpt henne Calamity Jane, heroine of the plains. Men det er sannsynligvis bare løgn og vissvass.

Mer hold er det muligens i historien om hvordan hun, under General Crook, skal ha svømt over eleven Platte og ridd lange strekninger både våt og kald med viktige beskjeder. Dette skal ha gjort henne så syk at hun trengte to ukers sykeleie i Fort Fettermann. Når hun kom til hektene igjen dro hun videre til Fort Laramie, og der skal hun ha møtt Wild Bill Hickock og Charlie Utter. Hun red da med disse til Deadwood, og det var slutten på karrieren i hæren. Hvis hun altså hadde noen slik karriere da.

Uff, dette ble vel en post uten særlig med kjøtt på beina.

Interessant er det dog å se hvordan fiksjonsfiguren Calamity Jane har utviklet seg opp gjennom årene. Hun dukket første gang opp i en haug med såkalte dime-novels rundt 1880, mens hun fortsatt var i live altså, hvor hun var en storkjefta heltinne i Edward Wheelers bøker om Deadwood Dick. En karakter som i likhet med Hickock, Billy the Kid og Wyatt Earp nok var den tidens superhelter. Og selvfølgelig måtte Hollywood oppdage Calamity Jane.

Vi møter f,eks Calamity Jane på det store lerretet i 1929. Eugenia Gilbert spiller rollen som Calamity i Courtin’ Wildcats. Ifølge Imdb handler den om en fyr som blir sendt til et sirkus av sin lege. Der møter han Calamity Jane som kjører over alle i nærheten. Helt til vår helt bestemmer seg for å temme henne. For i 1929 var det vel det man helst burde gjøre med ustyrlige villkatter?

I 1936 møter vi henne igjen i Jean Arthurs skikkelse i Cecil B.DeMilles The Plainsman, og her overdriver man det påståtte forholdet mellom Jane og Hickok noe voldsomt. Jane fremstilles her som en tøff kvinne som innerst inne bare ønsker å gifte seg, få barn, og leve et trygt og kjedelig liv hjemme på gården.

Så har vi selvfølgelig Doris Days tolkning av rollen i musikalen Calamity Jane, hvor Jane fremstilles som en liksomtøff og liksommaskulin, men egentlig temmelig sukkersøt (ja, hva annet kan man vente med Doris Day i hovedrollen?) kvinne som aller helst ønsker seg en mann som kan elske og beskytte henne. Typisk nok for kvinnerollen på femtitallet vil jeg anta.

I nyere tid, på åtti og nittitallet har fiksjons-Jane blitt mer realistisk, men kanskje også fått en offerrolle tredd litt nedover hodet? Ihvertfall var det en innvending mot TV-filmen Calamity Jane fra 1985 med Jane Alexander i tittelrollen, en film jeg ikke har sett.

I Deadwood så er det Robin Weigert som spiller Jane, og hun er stort sett full, full av drittpreik, skitten og ikke mye romantisk westernheltinne. Godt spilt og dønn irriterende, åpenbart betatt av Hickock, men uten at de har noe forhold, og når hun tar på seg rollen som sykepleier under et utbrudd av kopper så er det helt i tråd med virkeligheten. Litt mer tvilsomt er det kanskje når hun i tredje sesong visstnok skal bli romantisk involvert i en annen kvinne.

Det ville vesten var jo et sted der menn var menn, og – i Calamity Janes tilfelle – kvinner ikke stort bedre. Jane overlevde og gjorde seg bemerket i en mannsdominert verden, som oksekusk, dranker og gud vet hva, og hun var ikke den eneste. Kvinnene var med og gjorde vesten vill. Som banditter, som prostituerte, gamblere og bareiere. Som kokker, syersker og koner. Og en god del kvinner var også settlere, og slettes ikke alle sammen hadde mann og barn med seg heller. Texas ble med i de forente stater i 1845, og man delte ut land til dem som ville ha. I perioden frem til 1898 var det snaut 1500 kvinner som søkte om land, noe som tilsvarer omtrent 4 prosent av dem som søkte.

Hvor mange av dem som faktisk fikk land vites ikke, men loven ga familieoverhoder samt single menn og kvinner rett til å søke. Fram til 1870 der lovteksten ble forandret slik at familieoverhoder og single menn kunne søke om land. I praksis fortsatte man imidlertid å gi land også til kvinner frem til 1900, da man plutselig fant ut at man måtte følge loven og kun gi land til menn.

Men dette er en avsporing, Calamity Jane søkte nok aldri om land, og var neppe særlig hissig på å drive gård. Det er ikke jeg heller, men jeg er ganske hissig på å få sesong to av Deadwood i hus.

4 Comments

  • 12 November, 2007 - 1:30 am | Permalink

    Som de sier litt vestafor her: Montana; where men are men and women are too, and sheep are scared.
    Det er jo mulig at Calamity Jane hadde noe med det å gjøre.

  • Hjorthen
    12 November, 2007 - 2:03 pm | Permalink

    Det vil jeg slettes ikke se bort i fra!

  • Pingback: Lighthouse on driftwood » Bokhjørnet

  • Pingback: Hjorthen uttaler seg om ting han ikke har greie på » Bokhjørnet

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: