web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Hjorthen ser film: Navnløs spansk horror, samt litt oppsamlingsrask

Når så du sist en spansk horrorfilm?

Tenkte meg det ja, hvis du har tenkt å starte nå så kan kanskje Los sin nombre være et brukbart alternativ? Jeg har sett dårligere horror i år, så mye er sikkert, selv om den roter seg litt bort etterhvert, og har en slutt som føles litt utilfredsstillende.

Men starten er overbevisende nok. Politiet finner ei seks år gammel jente i en vanntank på et fabrikkområde. Hun har blitt stukket med nåler, brent, og blitt utsatt for syrebehandling slik at hun er nærmest umulig å identifisere. Men når det viser seg at det ene benet hennes er noen centimeter kortere enn det andre, og de atpåtil finner et armbånd som lar seg identifisere på åsstedet konkluderer politiet med at det er datteren til vår heltinne Claudia de har funnet.

Fem år etterpå ringer telefonen hjemme hos Claudia, og en barnestemme sier at hun er den døde datteren. Men hun er ikke død allikevel, og nå vil hun at mamma skal komme og hente henne…

Claudia allierer seg med politimannen som hadde saken opprinnelig, selv om han har sluttet i jobben siden den gang, og etterhvert får de også hjelp av en journalist for et parapsykologisk magasin som endelig får ferten av en ordentlig historie. Og før du rekker å si rørleggerlauget så er våre venner på sporet av en kult som kaller seg for Los Sin nombre. De navnløse. De har en historie som strekker seg tilbake til Hitler og Thule-Gesellschaft, og det viser seg at foreningens formål har noe med jakten på den ultimate og rene ondskap å gjøre. I tillegg til å strikke grytekluter med okkulte motiver da naturligvis.

Filmen starter fint, og Emma Vilarasau spiller veldig godt i hovedrollen her. Kjekt med en horrorfilm der den kvinnelige hovedrollen ikke spilles av en bimbo med store pupper og lite klær, men derimot av en middelaldrende kvinne som klarer seg selv.

Siden blir imidlertid hullene i historien litt for store, og slutten blir et lite antiklimaks, selv om det er litt å bite i der også.

Filmen gir meg litt assosiasjoner til Silent Hill, (spillet altså, filmen har jeg ikke sett) guffen stemning, korte glimt av drømmeaktige scener som får deg til å hoppe litt i sofaen. Scener uten særlig poeng annet enn å sette tonen, det er billig, men ganske effektivt. Men storyen er altså såpass full av huller at det ikke kan bli fullstendig godkjent, selv om vi berømmer forsøket. Filmen er basert på en bok av Ramsey Campbell, men han har jeg aldri lest noe av, så om historiens mangler skyldes kildematerialet eller overføringen til film skal jeg ikke mene noe om.

Du bør kanskje være litt ekstra fan av horrorsjangeren for å ha glede av dette forsøket på å lage en spansk variant av Nattsvermeren.

Og så litt oppsamlingsrask til slutt her:

Rush Hour 3: Hvor lang tid tar det før du er så lei av breikjeften til Chris Tucker at du heller vil se Grevinnen og hovmesteren på video enn å se resten av makkverket du sitter og ser på? Jeg vet ikke svaret, men det tar ihvertfall langt mindre enn tre filmer. Jackie Chan hjelper dessverre ikke stort heller. Men bortsett fra det så er Rush Hour 3 nøyaktig hva du forventer deg. En ikke spesielt vellykket film for barn som tror de er større enn de egentlig er. I hodet.

Stor oppstandelse: En komedie om en begravelse. Ikke uten sine øyeblikk, men de er ikke mange nok til at dette blir noe mer enn en film man sitter og dupper med hodet til. Kjedelig!

Ratatouille: En fin retur til formen for Pixar etter den litt skuffende Biler. Ratatouille er sjarmerende animasjon med nok moro for hele storfamilien. Godt utført, og godt funnet på. Men rotter på kjøkkenet da gitt…huff og huff!

The Cynic, the Rat and the Fist: Denne ble behørig omtalt i en av Midnattstrailerene for litt siden, og sannelig synes jeg denne har holdt seg sånn nogenlunde. Historiefortellingen kunne med fordel vært strammet opp noen hakk, og dubbingen er hårreisende, men ellers et gledelig gjensyn med italiensk krimmelim.

Ja, også I Skorpionens Tegn da. En pussig blanding av Olsenbanden-humor, slapstick, og porno på dansk fra 1977 som strengt tatt er langt mer underholdende enn den burde være. Mye takket være Sitron-Børge og en hissig dverg med pistol og fiskestang.

3 Comments

  • tb
    16 November, 2007 - 12:21 pm | Permalink

    Uenig med deg om Biler, men alldeles enig om Ratatouille. En smakfull film! (Men så var det dette med at vi egentlig skal boikotte Dinsney i disse dager da, siden de kryper for kirstenfundametalistene… problem der, jeg! “Surfs Up”, det er vel ikke Disney-animasjon, er det vel?)

  • 17 November, 2007 - 8:40 pm | Permalink

    Il cinico… høres pølsekul ut. Jeg er jo ganske opptatt av denslags, men denne har jeg aldri hørt om før. Lastes ned i skrivende stund.

    Når det gjelder den westernfilmen med klapperslangen, kanskje du kan prøve å etterlyse tittelen i et eller annet filmforum? diskuterfilm.com har en egen tråd for denslags, som har funket for meg før. (selv om filmantrop er koseligere.)

  • Hjorthen
    17 November, 2007 - 11:34 pm | Permalink

    Jøss, fant du en torrent på Il Cinico?!?! Da kunne jeg jo spart femtilappen min 😉

    Men siden du ikke betaler for den så slipper jeg jo å bekymre meg for at du går til anskaffelse av film på min anbefaling, og så synes den er fryktelig. For det er nok en viss risiko for at nostalgiske hensyn farger min opplevelse av den…

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: