web analytics

Hjorthen leser lyrikk: Hva nå, kjære?

Diktanalyse har jeg aldri likt
Aldri fått taket på

Akkurat slik som jeg er dårlig på å gjette gåter
ikke har tålmodighet til å løse kryssord, eller suger i sudoku
Jeg kan rett og slett ikke med det
Eller jeg gidder ikke bruke tid på det.

Jeg vil at ordene skal gripe fatt i meg.
Gjøre noe med meg.
Da er det greit.

Men jeg gidder ikke lete etter en mening i noe som ikke berører meg i utgangspunktet.

Så diktanalyse kan dere se langt etter her på bloggen, men det hender jo at jeg leser dikt. Jeg låner Hans Børlis samlede på biblioteket med jevne mellomrom, og Jakob Sande blir av og til plukket frem fra hylla. Og tidligere i uka kom det faktisk en lyrikkbok i posten. Det er den vi skal snakke om nå.

For noen uker siden så leste jeg et lite dikt på baksiden av Morgenbladet. Det var av en fyr jeg aldri hadde hørt om før, Kristian Bergquist, og det gjorde nettopp det som dikt må gjøre for å ha noen sjanse hos meg. Okay, det ga meg ikke en knyttneve i magen, men det gjorde meg nysgjerrig på mer. Slik lød det:

moren din og jeg
alt vi kan gjøre
er å kle av hverandre

svært sent på natten
hendene hennes
er så varme

se hva din kjærlighet har gjort med oss
vi får den ikke ut av hodet
vi får den ikke ut av armene

Dette diktet er hentet fra Bergquists debut av året. En samling dikt om det å miste et barn. Om tiden etterpå. Om hvordan man kommer seg videre. Hvordan man sørger. Dette diktet gjorde meg nysgjerrig, og etter å ha googlet fyren så fant jeg et dikt til på hans forlags side. Det var det som overbeviste meg om at den boka måtte i hus.

Dere skal få det også, men først dette;

Etter begravelsen til Thomas sitter vi i den gamle skranglete Sierraen. Vi skal kjøre ette likbilen ut på kirkegården som ligger omtrent syv kilometer utenfor Høljebyen. Begravelsesmannen deler ut sånne hvite dingsebomser med kors på som man kan ha på biltaket slik at folk skjønner at det er et gravfølge som kommer. Jeg sier til Flopsy:

– Det vi skulle hatt i stedet for denne dingsebomsen var et piratflagg.

Vi skulle ha rulla opp soltaket, heist piratflaget, og kjørt gjennom byens gater i triumf. Ja, nettopp. I triumf. Vi har et helt liv til å henge med geipa og savne, lengte, og tenke på alt som kunne vært annerledes, men akkurat i dag. På begravelsesdagen. Akkurat i dag så skal vi ikke henge med hodet. Vi skal tenke på kjærligheten og alle de fine dagene. På hvor fint vi har hatt det. Visst faen skulle vi ha heist piratflagget, om ikke annet så for å se ansiktet på begravelsemannen når flagget med hodeskallen og knoklene kom opp av takluka.

Men selvfølgelig så har vi ikke flagget i bilen, og jeg har ikke tid til å løpe hjem og hente det. Så det ble ikke noe av, og det er kanskje like greit.

Disse tankene kom tilbake til meg når jeg leste dette nevnte diktet på forlaget Oktobers side. Slik lyder det diktet:

vi skal gi deg
kjøttfulle
biologiske minner

vi skal brenne ned tusen gravkapeller
vi skal bruke opp trærne som blir kister
vi skal spikre fast flaggene i toppen

vi dropper døden
vi dropper å si adjø
vi sier we love you very much

Jeg synes dette er flott. Det rører ved meg. Det er noe fandenivoldskt ved det. Man nekter å henge med hodet.

Og det beste av alt; Bergquists diktsamling er full av slikt. Dette er en diktsamling jeg kommer til å plukke frem fra hylla mange ganger.

I møte med døden så blir ordene plutselig så små. Språket strekker ikke til. Vi tyr til floskler. Men Bergquist har klart å skape et språk som skjærer igjennom flosklene. Usentimentalt. Og livet må gå videre. Verden tar ikke pause selv om den som har mistet noen gjerne befinner seg i en boble.

vi holder hverandre i hendene
vi våkner til lyden av små føtter
i andre leligheter

vi gir hverandre beskjedent avtrykk av leppene
til lyden av barnesanger
fra andre etasjer

ved siden av oss i sengen
som en slags romdrakt
ligger pysjen din

Men dette er ikke tungt og trist. Ihvertfall ikke bare. Først og fremst er denne diktsamlingen en kjærlighetserklæring. Til sønnen. Til moren. Og det finnes håp, det finnes en vei videre:

kom hit, kom hit
sier hun
hvilket ord vil du høre
hva kan jeg gjøre
elskede*

husker du den regntunge dagen
vi møtte hverandre
den forelskelsen drar ingen steder

jeg vil prøve noe
er du klar
det er bare en liten dans

veldig langsomt
er du med
min venn

skal vi begynne igjen
og hun sier
slik:

Jeg er naturligvis inhabil, og jeg kan som sagt ikke noe med diktanalyse. Men disse diktene. Denne boka. Det er vanskelig å forbli uberørt. Skal du bare kjøpe en diktsamling i år…

…og apropo kjøpe en diktsamling i år. Den gangen jeg var bokhandler så var bransjeavtalen slik at vi automatisk fikk tilsendt et førsteeksemplar av all ny norsk litteratur. Lyrikk inkludert. Dette første eksemplaret var da sterkt rabattert. Sånn er det åpenbart ikke lenger, for når jeg var nede på den lokale bokhandelen for å se etter denne boka så fant jeg den ikke. Og skal man dømme etter hva som sto i lyrikkhylla deres så hadde de ikke fått inn noe ny norsk lyrikk på år og dag. Joda, de kunne jo skaffe den så klart, men det gidder jeg altså ikke, da er det enklere å ta det på nett og få den hjem i postkassa.

Greit nok, lyrikk selger jo ikke akkurat hakka møkk, jeg skjønner at bokhandlerne nødig vil fylle hyllene med ting som ikke selger. Men det er trist for lyrikerne som vel ikke akkurat blir overeksponert fra før hvis bøkene deres ikke lenger når frem til butikkene.

Men tenk hvis alle som skriver dikt faktisk også hadde lest, og kjøpt, like mange dikt som de skrev. Da hadde lyrikerne tjent nesten like mye kroner som Anne B. Ragde, og vært den litterære adelen her i landet.

23 Comments

  • 18 November, 2007 - 2:44 pm | Permalink

    Jeg har det sånn med dikt og andre tekster jeg også, det må være med en gang.

    Og jeg la også merke til det diktet bakpå avisen. Og nå har jeg lagt merke til de andre.

  • 18 November, 2007 - 9:28 pm | Permalink

    Jeg er bare innom for å gi deg en D I G E R klem ❗

  • Hjorthen
    18 November, 2007 - 10:27 pm | Permalink

    Alle trenger minst en klem om dagen. Jeg klemmer litt tilbake på HHS, og gir gjerne en klem tl Fr.Martinsen også.

    Men så må det være slutt altså! Dette er ikke noen feelgoodblogg!

  • 18 November, 2007 - 11:34 pm | Permalink

    Men det du, Hjorten, og Kristian Bergquist skriver om tapet og savnet rører noe ved oss. Ship o’hoi og sjørøverklem!

  • Hjorthen
    18 November, 2007 - 11:45 pm | Permalink

    Takk skal du ha Ellen!

  • 19 November, 2007 - 12:53 am | Permalink

    Jeg anbefaler også denne diktsamlingen. Den var så rørende og likevel så optimistisk. Og den var på en måte akkurat det vi trengte å lese nå. Flinke Bergquist!

  • 19 November, 2007 - 12:57 am | Permalink

    Hjorthen uttaler seg om ting han har greie på!

    En venn av meg, som har greie på slikt, fortalte meg en gang at dikt ikke skal leses og analyseres. Dikt skal oppleves.

  • Hjorthen
    19 November, 2007 - 1:16 am | Permalink

    Ny mann i kommentarfeltet! Velkommen hit!

    Selv om diktanalyse er en grei ting å kunne, og sikkert bidrar til å øke opplevelsen av å lese dikt, så tror jeg din venn har helt rett!

  • tb
    19 November, 2007 - 9:36 am | Permalink

    Du får meg i alle fall til å føle noe når jeg leser disse diktene, Hjorthen. Tørker tårer. Dikt skal oppleves. Og all opplevelse skjer i en kontekst. Derfor blir analyse så feil. Ofte.

  • 19 November, 2007 - 10:50 am | Permalink

    Utrolig vakkert!

  • 19 November, 2007 - 7:18 pm | Permalink

    Det er min faste overbevisning at hverken dikt eller romaner er skrevet for å analyseres. Det er bare noe norsklærerne har funnet på for å plage oss. Selvfølgelig skriver diktere og forfattere tingene sine for at vi skal OPPLEVE dem. Derfor nektet jeg å analysere dikt, er litt stolt av å ha gått gjennom hele skoleverket uten å ha skrevet en eneste diktanalyse-stil.
    Det betyr ikke at jeg ikke liker dikt, for det gjør jeg. Børli, Sande, Olav B.Hauge, Kolbein Falkeid, H.M.Vesaas…
    Kristian Bergquist la jeg merke til. Det du skriver her gjør meg mer nysgjerrig, skal låne den. Bibliotek som er med på kulturfondordningen får all ny norsk lyrikk. Men jeg forstår godt at du ønsket å eie denne samlingen.

  • 19 November, 2007 - 10:02 pm | Permalink

    skriver veldig under på at det en fin bok
    har ikke lest hele, men det skal jeg gjøre etter eksamen

    og det var fin post om boka også

    🙂

  • Hjorthen
    20 November, 2007 - 7:50 am | Permalink

    Betty42: Takk skal du ha, jeg syntes også disse diktene var veldig vakre!

    tb: Jepp, enig i det.

    Skorpionkvinnen: Nånå. Nå må du ikke bli helt Anne B.Ragde her da 😉 Men ideelt sett bør jo opplevelsen komme først, og så kan man analysere? Omvendt så blir det bare pøkk og pyton.

    difference: Enda en ny kommentator. Velkommen til deg også, og takk skal du ha!

  • 20 November, 2007 - 11:44 am | Permalink

    Anne B.Ragde?? Aner virkelig ikke hvem du snakker om… 😉

  • Hjorthen
    20 November, 2007 - 11:48 am | Permalink

    Du skulle nok ønske det der var sant Skorpan 😉

  • 22 November, 2007 - 1:07 pm | Permalink

    Nå ble jeg skikkelig rørt, dette traff meg også. Er forøvrig enig med folket om at diktanalyse suger lut og grønne erter og burde bannlyses. Jeg skulle ønske forfattere gikk ut og protesterte høylydt over det som foregår i den norske skolen på dette feltet. (Noen har vel gjort det også, så vidt jeg kan huske.)

    Piratflagg… det hadde vært fint! Og passende.

    Sønnen min ga sin døde storebror dinosaur og edderkopp i bursdagsgave for noen år siden. Dinosauren står fortsatt på graven. (Noen har tatt edderkoppen?) Blomstene er der for min del, jeg tviler på at små gutter hadde brydd seg særlig om dem. 🙂

  • 22 November, 2007 - 3:17 pm | Permalink

    Aww.

    Jeg la også merke til det diktet bak på Morgenbladet, og har hatt lyst til å lese diktsamlingen lenge.

    Til orientering- du har utmerket lyrikksmak, trass i små kunnskaper om diktanalyse. Ta det fra en som ikke har gjort stort annet enn diktanalyse på studiet det siste året ^.^

    Ellers- jeg prater bare fjas. Klart jeg ble rørt av posten din. Musj. Jeg tror kanskje blogger er den typen litteratur jeg gråter mest av når jeg leser. Definitivt opplevelser.

  • Morten Sangvik
    5 December, 2007 - 11:40 am | Permalink

    Googlet Kristian Bergquist etter å ha lest boken. En vakker diktsamling, øm og presis med et skørt håp i enden av fortvilelsen. Glad for å finne denne bloggen, glad for at andre gidder og bry seg om lyrikken!

  • Hjorthen
    5 December, 2007 - 3:31 pm | Permalink

    Jeg fortjener nok ikke så mye skryt for å bry meg om lyrikken, men takk skal du ha allikevel 😀 Jeg ser det har vært en jevn strøm av besøk fra folk som har googlet Kristian Bergquist i det siste, så det ser ut som om han blir lest litt ihvertfall. Det er vel fortjent!

  • Diktdame
    6 December, 2007 - 1:17 pm | Permalink

    Jeg ble lykkelig over å finne ei side med noen hyllester av den fine boka til Kristian Bergquist. Jeg har nettopp lest den, og sitter og er sur fordi så få har funnet ut at de vil anmelde den. Det stod noe om den i Klassekampen, men det var umulig å vite om det var en omtale eller en anmeldelse og artikkelen gav nesten ikke mening.

    Jeg liker hele boka hans. Det er en bevegende og sterk og vakker diktsamling. I tillegg er den ikke uten aggressjon; dvs: den er ikke resignert. Og takk for det.

  • Pingback: Hjorthen uttaler seg om ting han ikke har greie på » Magic for Beginners av Kelly Link

  • John
    4 April, 2012 - 6:40 pm | Permalink

    Hei! Har nettopp lest “hva nå kjære” eg også. Googlet forfatter som mangen andre her (berre 5 år seinare!). Fint at du skriv om lyrikk, det er sant at den får for lite oppmerksomhet og dikt vert hakka i stykker i skulesystemet.
    John.

    • 7 April, 2012 - 10:10 pm | Permalink

      Dikt er vanskelig. Jeg leser ikke noe mer dikt nå enn jeg gjorde for fem år siden. Det er sikkert litt dumt, men sånn er det. På en måte tror jeg dikt er som oliven, noe man må lære seg å like, men hvorfor skal man bruke tid på å lære seg å like noe som oppleves som så vanskelig tilgjengelig?

      Jo, det er sikkert en gevinst der…men nei, jeg blir nok aldri noen stor diktleser er jeg redd.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: