web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

– Hva er det som får en mann til å stjele salat?

Gjesteblogger Truls borte hos Esquil spør i forbindelse med denne vekter-saken hva det er som får en mann til å stjele salat. Han lanserer selv noen forklaringer:

Her snakker vi om en liten salat. Ikke gullringer, seddelbunker eller en bil. Han stjeler en salat. Det er neppe for å omsette den i et svart marked. Det er neppe for å betale narkogjeld. Det er neppe for å få status i et kriminelt miljø.

Antakelig var han sulten. Og hadde ikke…tja…la oss si 50 kroner.

Kanskje han hadde brukt opp pengene sine på helt andre ting. Vi vet jo hva det kan være… mannen var visstnok beruset. Eller kanskje han ikke hadde noen penger å bruke opp i utgangspunktet?

Men kanskje var årsaken en helt annen? Kanskje var salatskurken en del av den spanske Yomango-bevegelsen? De driver med politisk butikktyveri og forfekter butikktyveri som en form for ulydighet og som en direkte protest mot multinasjonale selskaper, og høres det interessant ut kan du lese mer i Dagbladets Magasinet. Eller hos Amos Keppler om du vil.

Antagelig var mannen sulten skriver Truls, og det er jo den mest nærliggende årsaken. Men det er de færreste som trenger å stjele i butikken av ren nød i Norge idag. En gang på tidlig nittitall rappa jeg en pakke med norvegiaost på nærbutikken fordi jeg ikke hadde penger til både brød og pålegg den siste uka før dagpengene kom, så at det forekommer er jeg klar over, men forholdet mellom hva man antar blir stjålet hver dag i norske butikker, og hvor mange fattige mennesker som beveger seg blant oss henger rett og slett ikke sammen. Jeg tror nesten jeg vil våge meg på å hevde at nød ikke er den fremste årsaken til at folk nasker i butikken i dag.

Pensjonister f.eks, skal visstnok stjele som ravner sies det, og slett ikke bare minstepensjonistene. Man antar at det er spenningen som får dem til å gjøre det, og når man opplever at folk stjeler for 40 kroner samtidig som man handler for en tusenlapp, ja da er det ihvertfall åpenbart at det er noe annet enn ren nød som ligger bak. Spenning kan være en forklaring, men det finnes også andre forklaringer.

Jeg har jo jobbet noen år i detaljhandelen, og jeg har hørt noen historier. En av dem var nettopp en slik hvor tyven hadde en full handlevogn, sikkert opp mot tusen kroner, men i lommen puttet han en sjokoladeplate som han ikke ville betale for. Uheldigvis for ham ble han oppdaget av butikksjefen og stoppet på vei ut av butikken. Inne på kontoret kom forklaringen.

Mannen var nemlig sendt på butikken for å handle av kona, og hun kjørte et ganske strengt regime. Mannen måtte ha med kassalappen hjem, og hvis det på den skulle dukke opp ting som ikke sto på handlelista, ting som f.eks en sjokoladeplate til 10 kroner, ja da var helvete løs. Så mannen valgte altså å gjøre seg til butikktyv fremfor å komme hjem med kontrabande på kassalappen og for lite vekslepenger.

…og enda har vi ikke sagt et ord om kleptomani.

Og ikke gidder vi det heller, vi skal heller forsøke å runde av. Ifølge handelsnæringen selv så blir det nasket varer i butikk for flere milliarder kroner i året. Fire milliarder ble svinnet anslått til å være i 2003. Selv om det er all grunn til å være skeptisk til næringens egne beregninger på dette området så er det liten tvil om at det stjeles mye i norske butikker. Og rundt en tredjedel av svinnet skyldes visstnok de ansatte selv.

Truls lurer på hva det sier om samfunnet vårt at vi har et samfunn som lar våre medborgere miste så fullstendig kontrollen over sin egen situasjon at de til slutt ser seg nødt til å stjele noe så smått som en salat, og tar på bakgrunn av det til orde for at de som ikke er i stand til å ta vare på seg selv ikke bør få pengestønad, men heller bli umyndiggjort på et slikt vis at de heller får det de trenger i form av klær, mat og bosted omtrent som om de var små barn.

Basert på omfanget av butikktyveri både av kunder og ansatte tror jeg det er trygt å hevde at det ville blitt ganske mange som måtte finne seg i å bli umyndiggjort av staten i så fall, og jeg tviler på at det ville gitt noe særlig utslag på omfanget av naskingen heller. Men vi ville fått et ganske utålelig samfunn av det.

Så i stedet for å problematisere så voldsomt synes jeg heller man skal forsøke å se det positive i saken:

Mannen prøvde i det minste å holde seg til et sunt kosthold!

10 Comments

  • 15 December, 2007 - 5:48 pm | Permalink

    Kanskje vekterne jobbet for Freia sjokolade, og omsetningen deres hadde blitt rasert av salatspisende uteliggere. Nå var dråpen nådd og eneste løsning var å gå til handling! (forøvrig hadde det gjort seg med noen velplasserte paranteser i regnestykkene dine…)

  • 15 December, 2007 - 5:54 pm | Permalink

    Men, om jeg var sulten, ville jeg da ha knabbet en salat? Hvor mett blir man egentlig av en salat? Jeg ville vel knabbet noe med litt mer substans i.

    Stakkars mannen som ble butikktyv for at kona ikke skulle vite at han hadde kjøpt en sjokolade 😥

  • Hjorthen
    15 December, 2007 - 6:13 pm | Permalink

    BZA: Akk ja, jeg utelukker ingenting i denne saken. Freia er nok en del av det hele! Og jeg håper virkelig at jeg slipper å ha disse regnestykkene her til evig tid, jeg er bare litt lei av å finne 100 kommentarer til godkjenning i postkassa om dagen, alle sammen spam såklart. Men jeg kan kanskje endre til et standardspørsmål som ikke innebærer regning? Det skal jeg jammen se på senere…

    Iskwew: Kanskje kona hans knabba burgere og burgerbrød på en annen butikk, mens mannen fikk i oppdrag å skaffe salaten? Eller kanskje han hadde brukt opp trygda på julegaver og nå hadde han en sulten kanin hjemme som ikke fikk mat? Hvis du må velge mellom mat til kaninen og julegave til ungene, hva velger du da?

  • 15 December, 2007 - 7:25 pm | Permalink

    Uansett hvilken årsak denne karen hadde for å stjele, redferdiggjør det ikke måten vekterne behandlet han på. De bruke GROV fysisk makt, for å legge han i et livsfarlig mageleie, som kun politi har lov til. Vektere har faktisk ikke mer pågripelses myndighet enn den vanlige mann i gata, så de gjorde faktisk noe ulovlig her. De har prøvd å unnskylde seg med nødvergeparagrafen, men vis man ser opptak fra den episoden, kan man se at det ikke var noe nødverge. Det var rett og slett overgrep fra vekterne.

  • Hjorthen
    15 December, 2007 - 7:38 pm | Permalink

    Ja, jeg er helt enig med deg her Joakim, dette er faktisk et alvorlig overgrep fra vekternes side. Og fremveksten av “privat politi” og vaktselskaper er selvfølgelig et langt viktigere spørsmål enn hvorfor denne mannen nå en gang stjal denne salaten.

  • 16 December, 2007 - 12:55 am | Permalink

    Svaret på salathodetjuveriet finner der e her

    Om du har det med å bli full i alle offentlighet så har man det gjerne med at noen nasker alle verdisakene dine også, men ingen finner på å lete inni et salathode! Eventuelt skulle det bli en julegave. Selvgjort er velgjort, vet du.

  • Hjorthen
    16 December, 2007 - 8:35 am | Permalink

    Hva du vet Undre! Genialt!

  • 16 December, 2007 - 2:09 pm | Permalink

    *stolt*

  • 16 December, 2007 - 7:14 pm | Permalink

    Riktig metode overfor salattjuver er å gå bort til dem, smekke til dem med flathånda, og resolutt røske salaten ut av hendene på dem. Dette tullet med å legge dem i bakken, er bortkastet tid, tid de kunne brukt på å grisebanke noen sprøytenarkomane…de trenger nemmelig en omgang i ny og ne.

  • Pingback: Rammer og regnestykker

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: