web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Natural Born Killers

Yes. I would like to thank all my friends and supporters, Anne West, who I love and respect. Gabrielle Uhl from Germany, and so many countless other friends. And of course my family, my mother and father, brothers and sisters, nieces and nephews, my wife Barbara and my children – Nadia, Amenia, Kira, and Noemi. I love my children. I love my family. That’s it.

Nei, dette er ikke en takketale fra en mann som har vunnet en pris for et eller annet godt utført arbeide, og benytter anledningen i rampelyset til å takke sine støttespillere. Dette er de siste ordene til Kevin Kincy som ble henrettet av delstaten Texas den 29 mars 2006.

Kincy var fra Houston i Texas, og han ble dømt til døden for å ha drept en kar ved navn Jerome Harville. Sammen med sin kusine Charlotte oppsøkte Kincy Harville, og siden Harville hadde hatt et forhold til Charlotte fra før slapp ham dem inn. Da trakk Kincy en .25 kalibers revolver og skjøt Harville i hodet. Charlotte skal så ha knivstukket sin tidligere kjæreste en rekke ganger før hun og Kincy lastet bilen til Harville full av møbler, stereoanlegg og en 9mm pistol og stakk av.

Omtrent to uker senere observerte en FBI-agent en Honda Accord som raste avgårde i rundt 160 kilometer i timen på motorveien øst for Beaumont. Han sjekket skiltene og oppdaget at det var bilen til Harville, og dermed var det en politijakt på gang. Kincy ble stoppet i en veisperring etter at politiet hadde punktert ett av dekkene hans. Han benektet ethvert kjennskap til drapet på Harville, men under biljakten hadde han kastet gjenstander ut av bilvinduet som ledet politiet til hans kusine Charlotte. Hun tilsto alt og ble dømt til 40 års fengsel.

Dette er vel strengt tatt en ganske ordinær historie når alt kommer til alt. Kincy var den syvende drapsmannen som ble henrettet i Texas dette året. Den 12 i USA. Siden USA gjeninnførte dødsstraffen i 1976 har man henrettet 1099 stykker, noen av dem sannsynligvis uskyldige. Kincy var nummer 1016 i den rekka. Du vil nok finne mange lignende historier blant disse skjebnene, og bryr vi oss? Kanskje ikke noe større? At Kincy og søsteren hans en gang gikk på skole i London, var unge og håpefulle, og at Kincy noen ganger skulle ønske at han aldri hadde vendt tilbake til USA gjør neppe noe større inntrykk på oss.

At Kincy hevder han skjøt Harville i selvforsvar låter ikke spesielt troverdig når vi kan se at han før drapet hadde dommer på seg for mordforsøk, biltyveri og salg av kokain. Det hjelper ikke noe større at han skal ha skrytt av drapet i etterkant heller.

Men Kincy hadde famile, foreldre som hadde vært gift med hverandre i 35-40 år. En bror og en søster. Tre barn. I denne tilfeldige og strengt tatt temmelig ordinære saken ligger det mange historier skjult hvis man bare vil se etter dem.

Kevin Kincys sak klikket jeg meg helt tilfeldig inn på via denne siden her. Der kan du finne lignende siste ord fra henrettede forbrytere i Texas, i tillegg til informasjon om hva de er dømt for. 405 saker er det der for å være nøyaktig, og bak hver eneste en av dem finnes det historier. Bak Robert J. Salazars siste ord:

Yes. Yes, I do. Do I just talk to the front? O.K. To everybody on both sides of that wall–I want you to know I love you. I am sorry that the child had to lose her life, but I should not have to be here. Tell my family I love them all and I will see them in Heaven. Come home when you can. I am done. Love you all.

Finnes det en historie om en atten år gammel gutt som passet sin kjærestes to år gamle datter. Av en eller annen grunn må han ha mistet besinnelsen og slått barnet så hard og så mange ganger at hun fikk skader som minnet patologen om ting han hadde sett i bilulykker. Barnet døde ikke umiddelbart, så atten år gamle Salazar la barnet i barnesengen og gikk for å kjøpe øl sammen med en kamerat. Moren kom hjem, fant barnet sitt bevisstløs, med ujevn pust, og blod i munnen. Barnet døde senere på kvelden.

Som sitt siste måltid ba Salazar om følgende: a dozen tamales, six brownies, refried beans with chorizo, two rollo candies, six hard shell tacos with lettuce, three big red sodas, ketchup, hot sauce, six jalapeno peppers, tomatoes, cheese, and extra ground beef.

Noen av dem gir uttrykk for at de angrer, som Robert Neville jr gjør her:

Yes. Ms. Carolyn Barker, and Tina, I would like to apologize to you all. To Amy’s sister, and everybody else here. I love you all. I hope you can find it in yourselves to forgive me and I hope all this here will kinda settle your pain and I hope the Lord will give you comfort and peace. And I just want you to know I am very sorry for what I have done. And if I see Amy on the other side, I will tell her how much you love and miss her and we will have a lot to talk about. Mom, Dad, and Charlotte – I am sorry for putting you through all this pain and stuff. I did talk to Brandon and I think I got a little stuff stopped. I love you all and I will see you on the other side. O.K

Amy som han refererer til her var jenta som Neville kidnappet sammen med Michael Wayne Hall. Hun var 19 år gammel, og hadde en kromosomfeil kalt for Turners syndrom. Neville og Hall jobbet sammen med henne i en dagligvarehandel. En morgen på vei til arbeid så de henne sykle langs veien, de plukket henne opp og tok henne med til et øde sted utenfor Fort Worth, og skjøt henne. Først gjentatte ganger med et luftgevær, deretter syv ganger med en 22 kalibers pistol. Så forsøkte de å rømme til Mexico, men ble stoppet ved grensen. Neville skrøt senere, både til etterforskere og media, av at han hadde ledd mens Amy lå på bakken og gispet etter luft.

Hvorfor drepte de henne? For adrenalinrushet og for å øve seg. Neville var overbevist om den hvite rases overlegenhet og skal ha hatt som ambisjon å bli en minoritetsdrepende seriemorder.

Og sånn kan vi fortsette. Med Kia Johnson som skjøt og drepte en nattevakt på en Stop’N Go i San Antonio for 23 dollar. Med Ivan Murphy som slo ihjel en 80 år gammel dame og kom unna med smykker for 7000 dollar. Eller Richard Hinojosa som ble overrasket under et innbrudd hos en 19 år gammel kvinne. Han kidnappet henne, tok henne med til et isolert sted og misbrukte henne seksuelt før hun ble stukket ihjel, antagelig med en skrutrekker.

Skjønt, kanskje Hinojosa eller noen av de andre var uskyldige?

Dette er ikke et innlegg verken for eller i mot dødsstraff. Egentlig er det ikke et innlegg for eller i mot noe som helst, jeg bare kom over denne siden med henrettede forbrytere i Texas og ble litt overveldet av alle skjebnene. Alle historiene. Alt det vonde i verden som vi vanligvis blokker ute av tankene våre. Jeg har holdt på med denne posten i hele dag, og kunne sikkert holdt på i et par dager til, men nå skal jeg prøve å avrunde:

Jeg er i mot dødsstraff, i likhet med nordmenn flest. I likhet med nordmenn flest har jeg også en litt sånn ufrivillig tendens til å bli mer opprørt av at USA henretter sine forbrytere enn at Kina og Iran gjør det. Det er fordi man forventer mer av USA som liksom skal være det frie verdens fyrtårn. Men allikevel. I USA er historiene tilgjengelige. Vi kan klikke oss rundt på nettet og finne ut at Frank Welch ble henrettet i Oklahoma den 21 august i år for å ha voldtatt og drept to kvinner på brutalt vis i 1987. Hans siste måltid var en super supreme pizza og to liter cola. For henrettede i Iran, Kina, Sudan eller Pakistan er det lite informasjon å finne. Historiene ikke så mange, eller så lette å grave frem. Og dermed også vanskeligere å engasjere seg i, eller kritisere.

Men det går rette veien. Registrerte henrettelser falt med 25 prosent på verdensbasis i 2006. FNs generalforsamling vedtok for et par uker siden et moratorium – en oppfordring til å utsette alle planlagte henrettelser, og New Jersey ble like etterpå den første amerikanske delstat siden 1972 til å fjerne dødsstraffen. Noe som forsåvidt var en relativt symbolsk handling, ingen hadde blitt henrettet i New Jersey siden 1963, men forhåpentligvis en viktig symbolsk handling.

…og til sommeren er det OL hos en av verstingene. Uten at det ser ut til å bekymre norske idrettsutøvere nevneverdig.

4 Comments

  • 31 December, 2007 - 3:29 am | Permalink

    Det var vel heller ingen norske idrettsutøvere som var bekymret for å dra til Salt Lake City, Atlanta, Los Angeles eller Lake Placid heller, så sånn sett holder de vel sin sti ren.

    Men det er et viktig og på mange måter vanskelig tema du tar opp. Er det alltid feil med dødsstraff? Fortjener denne mannen å leve videre? http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=192162

  • 31 December, 2007 - 3:57 pm | Permalink

    Lasse: Jeg vilel heller stilt spørsmålet; Har noe menneske rett tl å avgjøre hvem som skal dø?

    Jeg synes ikke det er noe vanskelig å ta et standpunkt mot drap, som dødstraff faktisk er, om det skjer i Kina, i Saudia Arabia eller i statene. At en totalt loka landsbyidiot med skrudde nazisympatier dreper opprører meg ikke halvparten så mye som at en hvilken som helst stat dreper. Og det har definitivt ingen preventiv effekt heller, for gærninger med skytevåpen og med mer eller mindre kreative våpen for sadistiske drap ser likevel ut til å dukke opp, forunderlig er det ikke at slike avvik eksisterer i en stat som utfører akkurat samme ugjerningene, i annen form og innpakning selvfølgelig, men likevel det samme. Drap er drap.

  • Hjorthen
    31 December, 2007 - 4:03 pm | Permalink

    Jeg er enig med Aida her. Jeg vil betakke meg for et samfunn der alle “får som fortjent”. Eller hva er det tb pleier å si? Ingen fortjener å få som fortjent?

  • KEE, Skien
    2 January, 2008 - 9:10 pm | Permalink

    Eller, for å si det med Granny Weatherwax i en av hennes mange mørkere stunder:
    “The villagers had said justice had been done, and she’d lost patience and told them to go home, then, and pray to whatever gods they believed in that it was never done to them. The smug mask of virtue triumphant could be almost as horrible as the face of wickedness revealed.
    She shuddered at a memory. Almost as horrible, but not quite.”

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: