web analytics

Kommer snart til en nettdebatt nær deg

story.gifDet er nok temmelig kjedelig for folk som lener seg til høyre i det politiske landskapet at de har så lite spillerom. Mens deres politiske motstandere kan gå hur långt som helst mot venstre og fortsatt bli ansett som gode mennesker, så er det klin umulig for en stakkars høyremann å argumentere for ting som bombing av andre land og lignende ubetydeligheter uten å bli stemplet som fascist. Eller eventuelt nazist da, hvis det er skikkelig ille.

Det oppleves som bittert og urettferdig at skoleelever drar til Auschwitz på skoletur, mens ingen bryr seg om Gulagmonumentet i St.Petersburg. Særlig siden alle som har lest Anne Appelbaum vet at Stalin på en måte var de slemme diktatorers svar på Elvis Presley. Why should the Devil have all the good music het det i sin tid, men i diktatorbransjen så er det slik at kommunistfaenskapet har alle de beste diktatorene, men allikevel vil kidsa bare høre om Pat Boone.

Altså Adolf Hitler da, for dere som skumleser og gikk glipp av poenget. Hitler er diktatorbransjens svar på Pat Boone.

Så hva skal man gjøre da, når man vil få flere til å forstå at det er “de andre” som har de verste diktatorene?

En ting man kan gjøre er å prøve å få avisene til å skrive om de åpenbare kunnskapshullene hos kidsa. La Civita gjøre en undersøkelse om hvor få som egentlig vet noe om Pol Pot og hva vi kan lære av Mao, og book inn time hos Viggo Johansen. Dette er den litt trygge, kjedelige og ikke minst politisk korrekte varianten.

Men er man tøff nok kan man prøve å få folk til å tro at Elvis og Pat Boone egentlig driver med det samme? En langt dristigere variant, men tenk hvis man lykkes!

Ja, hvis dere fortsatt skummer og sliter med å få med dere poengene så mener jeg altså at man kan forsøke å flytte alle diktatorene over på samme side. Nærmere bestemt venstresiden.

Hvis man lykkes i dette har høyresiden ryggen fri, og trenger ikke lenger bekymre seg over nazist/fasciststempelet. Mulig man ikke blir kvitt Pinochet på denne måten, men han er uansett bare en liten mus. Diktatorenes svar på Rune Larsen kanskje?

En kar ved navn Jonah Goldberg har lagt seg skikkelig i selen for å få flyttet Pat Boone-diktatorene over til den onde siden. I sin nye bok Liberal Fascism: The Secret History of the American Left From Mussolini to the Politics of Meaning gjør han et ærlig forsøk på å få flyttet Hitler og Mussolini over til venstresiden. Med linjer over til amerikansk historie, og amerikansk politikk, og før du aner ordet av det er både Woodrow Wilson, Franklin D Roosevelt, og sikkert også Hillary Clinton blitt til liberale fascister. Tittelen på boka skulle først være The Totalitarian Temptation From Mussolini to Hillary Clinton, og da skjønner man vel tegninga tenker jeg.

Jeg har ikke lest boka, men det kunne kanskje være interessant? Jeg har imidlertid lest et intervju med fyren i Salon, og argumentasjonen for hvorfor Mussolinis fascisme egentlig var noe som høret venstresiden til er vel ikke akkurat det spenstigste jeg har lest:

…the reason why we see fascism as a thing of the right is because fascism was originally a form of right-wing socialism. Mussolini was born a socialist, he died a socialist, he never abandoned his love of socialism, he was one of the most important socialist intellectuals in Europe and was one of the most important socialist activists in Italy, and the only reason he got dubbed a fascist and therefore a right-winger is because he supported World War I.

Originally being a fascist meant you were a right-wing socialist, and the problem is that we’ve incorporated these European understandings of things and then just dropped the socialist. In the American context fascists get called right-wingers even though there is almost no prominent fascist leader — starting with Mussolini and Hitler — who if you actually went about and looked at their economic programs, or to a certain extent their social program, where you wouldn’t locate most if not all of those ideas on the ideological left in the American context.

Goldberg har så vidt jeg har forstått det ikke bare blitt møtt med velvilje for sin politiske revisjonisme, men det skyldes sannsynligvis bare Marxistenes klamme grep på historiefaget eller noe sånt.

Uansett så er ballen nå i spill. Det er nok bare et tidsspørsmål før vi får en artikkel med lignende innhold og konklusjoner borte på Minerva.

Tidligere måtte vi vente på at trendene komtil Norge fra USA, via Sverige, men nå i IT-alderen slipper vi å blande inn svenskene. Ganske snart vil nettdebatter hos VG og Dagbladet oversvømmes av folk som vil hevde Goldbergs teorier.

Følg med følg med, nå er dere ihvrtfall forberedt.

10 Comments

  • 11 February, 2008 - 4:26 pm | Permalink

    Det er ikke så kontroversielt å trekke linjer fra fascismen til sosialdemokratiet, og fra nazismen til stalinismen. Det vil si – det _er_ kontroversielt, men bare fordi så mange har så sterke følelser rundt disse tingene. Og det blir jo ikke bedre av at de som kommer med disse sammenligningene ofte er folk som Jonah Goldberg, som bruker dette til å komme med dagsaktuelle partipolitiske sleivspark. Og det er jo så tøvete som det kan bli. Fascistene var miljøvernpionerer – men det betyr jo ikke at miljøvern er galt. Nazistene bygget en stat som lå nærmere kommunisme enn liberalisme, eller kanskje det var kommunistene som bygget en stat som lå nærmere nazisme enn sosialisme? Bitre fiender var de like fullt, (politiske akser er sjelden rasjonelle), og i dag er de borte begge to, så det blir uansett ikke annet enn et obskurt historisk poeng.

    Men .. advarslen din er betimelig: Dette kommer vi til å se mer av, det har ulmet en stund allerede. Skal jeg friste meg til en forklaring vil jeg si at dette dukker opp fordi det er så forbannet _gøy_ å kalle venstresiden for fascister, spesielt etter at venstresiden har hatt et definisjonsmonopol på ordet så lenge. Capture the flag for synsere.

  • 11 February, 2008 - 8:56 pm | Permalink

    Goldberg er ikke helt på bærtur, men som kjent enhver frisk historie må et snev av sannhet. 😉

    Goldbergs agenda minner vel egentlig om venstresidens tilsvarende forsøk på å plassere all faenskap på høyresiden. Noen bruker gjerne “fascisme” om alle militære eller autoritære regimer.

    Hvorfor er dette en så morsom øvelse? Kanskje fordi det gir et moralsk overtak. Ved å klebe nazi til andres standpunkt har man halvveis vunnet, ja for det svært få som vil være på Hitlers side. Selv driver jeg en god del hitling, blant annet av de kristenkonservative nasjonalistene bak Målmannen. Gøy! 😀 Målmannen driver på sin side hitling av Obama, og kaller seg liberalister og meg sosialist (utrolig nok).

  • 11 February, 2008 - 9:06 pm | Permalink

    Jeg tror egentlig det er mer oppklarende å droppe den forslitte høyre-venstre aksen og i stedet se hver enkelt dimensjon i et standpunkt eller ideologi.

    EN viktig dimensjon er f.eks. frihet vs kontroll. Selv er jeg liberaler og mener statens viktigste oppgave er å gi individene handlingsrom og beskytte individene mot overgrep fra staten selv eller andre sterke aktører. Andre mener at statens oppgave er å disiplinere individene og fremme den offentlige moral (f.eks. utroskap, homsing og slikt), denne posisjonen er gjerne tilhenger av flertallsdiktatur eller i det minste er de villige til å ofre individuell frihet for sikkerhet og moral.

    En annen viktig dimensjon er statens rolle i økonomien, “big vs small government.”

  • 11 February, 2008 - 10:26 pm | Permalink

    Konrad: “Jeg tror egentlig det er mer oppklarende å droppe den forslitte høyre-venstre aksen og i stedet se hver enkelt dimensjon i et standpunkt eller ideologi.”

    Jeg tror heller vi skal beholde høyre-venstre-aksen, men innse at den er relativ til tid og sted. Det finnes ikke noe evig høyre eller evig venstre, bare en tendens til å redusere alle politiske uenigheter til en rett linje mellom to ytterpoler. Det at oppdelingen er litt tilfeldig gjør den ikke mindre viktig, for all praktisk politikk forholder seg til den, enten det er snakk om kommunister vs nazister, eller AP vs Høyre. Å slenge på flere dimensjoner blir kanskje mer korrekt, men mindre relevant.

    Jeg har hatt et bloginnlegg på gang om dette i år og dag, men får det aldri helt ferdig.. *grmf*

  • 12 February, 2008 - 6:59 pm | Permalink

    Ja, jeg er enig at praktisk politikk forholder seg til h-v-aksen og at den derfor er mer relevant enn teoretisk korrekte akser som går på kryss og tvers.

    I den politiske polemikken forsøker man (dvs hvemsomhelst inkl undertegnede) stadig å klebe usympatiske regimer som Pol Pot, Stalin eller Hitler på motstandere som dermed blir helt utdefinert, en slags “guilt by association”:
    – “Å ja du er sosialist, men da er du medansvarlig for Pol Pots myrderier.”
    – “Å ja du er nasjonalist, da er du ikke noe særlig bedre enn Hitler.”
    – “Å ja du er muslim, da er du medansvarlig for 9/11.”

    Svensk TV (tror jeg) hadde et interessant program om dette i går kveld. En viktig forskjell mellom nazisme og kommunisme som IDEOLOGI er at nazismen ikke har noen anstendige tolkninger (den har jævelskap som program). Så kan man heller krangle om hvilke av de HISTORISKE tilfellene (Hitler, Stalin, Pol Pot) som er verst.

    Eller kanskje er det en avsporing å bruke ideologiske merkelapper, ideologiene er kanskje bare påskudd for å komme til makten. Kanskje er hovedpoenget enkelt: “Makt korrumperer, absolutt makt korrumperer absolutt.”

  • 12 February, 2008 - 7:08 pm | Permalink

    Flere kommentarer til Bjørn Stærke:
    Jeg tror samtidig at det er viktig å ha andre “nyanserende akser” i bakhodet. F.eks. har Frp beveget seg fra et nokså liberalt parti, til å bli et parti som argumenterer for en stor velferdsstat, nasjonalisering av bedrifter og omfavnelse av kristelig-konsvervative standpunkt. I en rekke saker arbeider Frp for innskrenkning av individets frihet, SV har til gjengjeld overtatt mange liberale merkesaker.

    Se f.eks.:
    http://www.liberaleren.no/2008/02/12/kleppas-omvendelse/

    Jeg mener derfor at den “liberale” akse i norsk politikk har rotert nesten 180 grader.

  • tb
    13 February, 2008 - 10:53 am | Permalink

    Det skremmende/fascinerende med fascismen/nazisme, er jo at man kunne finne “alt” der, tilsynelatende antagonistiske motsetninger levde mer eller mindre uforstyrret sammen under samme ideologiske paraply; nyhedenskap/kristendom, kapitalisme/”sosialisme” (men aldri i betydningen kritikk av eiendomsrett), miljøvern/tung industrialisme/produktivisme, modernisme/anti-modernisme, osv osv, alt sammen kan du finne i denne ideologien, som likevel ble forent gjennom en rekke trekk som primært kan kobles til det vi tradisjonelt kaller “høyre”-ideologi.

  • 14 February, 2008 - 3:51 pm | Permalink

    Dersom naturtilstanden er origo, vil all regulering av samfunnet høyra til på den politiske venstresida. Og det ville ikkje finnast noka høgreside.

  • Erlend
    18 May, 2008 - 9:05 pm | Permalink

    Du lurer på hvorfor Stalin ikke blir like ille fremstilt som Hitler. Som personer var de to sikkert like gal. Selv om Hitler i tillegg var en speedfreak. Det som utgjør forskjellen mellom de to er at Stalin står bak en av de bedre ideologiene som finnes, en ideologi som går ut på at vi skal dele på jorde, dele på godene og ikke la noen falle utenfor. En ideologi som egentlig aldri fikk lov til å prøve seg ut på sitt beste fordi lederene alltid har hatt en skrue løs. Mens Hitler på den andre siden, stod for en av de verste, mest ondskapsfulle og meningsløse ideologien som noen gang er satt ut i livet. Drepe folk for utseende(eller “rase” som dere kaller det)…
    Jeg synes det er frekt og helt idiotisk at du i heletatt syns det er noe spørsmål om hvorfor elever blir påminnet at de skal være åpensinnet og mottakelig for andre.

  • Hjorthen
    18 May, 2008 - 10:46 pm | Permalink

    Aha! Nå forstår jeg det. Hitler var Sauron og bare ond Ond OND, mens Stalin heller var litt som Boromir, en god mann som mente godt, men som ble forblindet av Ringen og tippet over i galskapen. Heldigvis fikk ikke Boromir tak i Ringen, men det gjorde jo Stalin, og vi så hvordan det gikk!

    Men ellers tror jeg vel egentlig at du bommer litt på tolkningen av innlegget mitt her, noe som sikkert er min egen skyld. Men det er ikke så farlig. Spørsmålet jeg nå selvfølgelig blir nødt til å stille er om du har noen teorier omkring hvorfor lederene av denne flotte ideologien alltid har hatt en skrue løs?

    Tror du det bare skyldes uflaks, eller kan det være andre grunner?

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: